UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — V. Det tredelte Ungarn
eiendommer noen år tidligere var blitt konfiskert av Habsburgerne og som fikk rettet falske anklager om
høyforræderi mot seg, vendte nå hjem fra sitt polske eksil og sluttet seg til oppstanden. Bocskais hajdustyrker
ble reorganisert, tok initiativet og erobret fra mars til mai hele det ungarske Oppland, en god del av
Transdanubia, og førte det ene streiftog etter det andre inn i Nedre-Østerrike, Moravia og Schlesien. De
ungarske stender sendte ut et opprop til Europa, der de hevdet at det var keiser Rudolfs vilkårlige, tyranniske
styre som hadde tvunget Ungarn til å reise seg. De valgte deretter István Bocskai til Ungarns regjerende
fyrste (riksdagen i Szerencs, 20.april 1605). I august sluttet også det andre rumenske fyrstedømme, Valakia,
seg opp om Bocskai. 14.september ble han innsatt som fyrste av Transsylvania. Han utnevnte da Zsigmond
Rákóczi til sin stattholder i fyrstedømmet.
Bocskai lyktes dermed å samle begge Ungarn til en forenet kamp for gjenvinning av landets
uavhengighet, politiske og religiøse rettigheter. Bocskais hurtige fremgang, erobringen av det habsburgske
Ungarn og samlingen av de deler av Ungarn under seg som ikke var okkupert av tyrkerne, ble fulgt med
voksende oppmerksomhet fra Istanbul. Sultan Ahmed 1 tilbød ham nå allianse (!), og hans storvesir, Lalla
Mehmed, overrakte Bocskai den 11.november en kongekrone, sendt av sultanen, og titulerte ham Ungarns
konge. Men Bocskai tok bare imot kongekronen (som i dag oppbevares i Burgmuseet i Wien) som en
personlig gave, og ikke som verdighetstegn; han inngikk heller ingen allianse med tyrkerne.
Sultanens påfallende interesse og uro skyldtes nok at Bocskai nå truet hele den bestående politiske
ordning i Mellomøst-Europa. Grunnprinsippet av den tyrkiske politikk i området gikk fra Mohács-katastrofens
dager ut på å forhindre Ungarns samling ved å holde på dets tredeling. Skulle nå Ungarn løsrive seg fra
Habsburgerne, måtte dette skje under full tyrkisk kontroll, og innenfor rammene av en tyrkisk-ungarsk
allianse.
Bocskai var imidlertid ikke særlig interessert i dette. Hans illusjoner om tyrkerne var ikke det spor større
enn om Habsburgerne. Hans kongstanke var å skape en fredelig likevekt mellom tidens to store makter i
regionen, tyrkerne og tyskerne. Ungarn skulle ikke støtte seg på noen av dem, men på begge av dem
samtidig, for å kunne overleve. Ungarns, dvs. hans egen misjon i gitte øyeblikk var etter hans egen
oppfatning å få avsluttet den lange, 15-år gamle krigen mellom de to makter, og å formidle kontakt mellom
dem med sikte på å få gjenopprettet freden. Skulle krigen få fortsette, ville Ungarn forblø, det var han
overbevist om. Men i det øyeblikk han tilsynelatende hadde klart å forene Det kongelige-habsburgske
Ungarn med fyrstedømmet Transsylvania, gikk han til det bemerkelsesverdige skritt å gi avkall på denne
enhet, og akseptere istedet Ungarns tredeling! Dette viser en politisk realisme som savner sidestykke i
landets historie.
Det springende punkt i dette politiske game var imidlertid tanken på å bevare, ja øke, fyrstedømme
Transsylvanias selvstendighet og viktighet. Det måtte fortsatt forbli tilfluktstedet for ungarsk “egenstatlighet”
og arnestedet for ungarsk kultur. Også det faktum at tyrkerne hadde, mens Bocskai kjempet mot tyskerne,
erobret bl. a. Esztergom, manet ham til forsiktighet.
I januar 1606 ble det derfor innledet fredsdrøftelser mellom Bocskai og Habsburgerne. Etter harde
forhandlinger kom de frem til en kompromissløsning (med flest innrømmelser fra Habsburgernes side).
Freden som ble undertegnet i Wien 23. juni 1606, garanterte Ungarns stenderforfatning, den ungarske
adels særrettigheter og et selvstendig styre for Bocskais transsylvansk-ungarske fyrstedømme. Meget viktig
var også klausulen som knesatte grunnregelen om full religionsfrihet for alle trosretninger, et epokegjørende
prinsipp i et Europa preget av fullstendig religiøs intoleranse på terskelen til en blodig religionskrig, kalt
trettiårskrigen. (For dette fikk Bocskai en egen statue på reformasjonens monument i Genève 1917 9 .)
Habsburgerne ble i freden også påtvunget valg av ungarsk palatin, samt at Stefanskronen skulle fra nå av
oppbevares i Pozsony (dens første voktere ble István Pálffy og Péter Révay), dessuten en viss territorial
utvidelse av Transsylvania med 3 nordøstungarske fylker. Til gjengjeld ga Bocskai avkall på sine øvrige
erobringer i Nord- og Vest-Ungarn, til fordel for Det kongelige Ungarn.
Freden skulle også være garanti for hajduenes frihet fra de føydale byrder – mot militær tjenesteplikt,
foruten at den inneholdt også bestemmelse om at det skulle inngås fred med tyrkerne. En fred på 20 år ble
da også snart undertegnet i Zsitvatorok (29. oktober 1606) på grunnlag av staus quo. Ungarns befolkning og
politikere hadde dermed fått det pusterommet de så sårt trengte.
Nøyaktig to måneder senere døde István Bocskai. Hajduene mente han ble forgiftet, – og nedsablet hans
mistenkte kansler Mihály Káthay.
Bocskai åpnet med sin ukonvensjonelle, realistiske tankemåte en ny epoke i Ungarns historie, selvom ved
hans bortgang gikk mye av det som var vunnet, tapt. Hans konsepsjon på en ny utenrikspolitikk viste veien
9 Se i den forbindelse Illyés, Gyula: Framføre minnesmerket for reformasjonen i Genève, i: Illyés, Gyula: Dikt i utval. Til
norsk ved Knut Ødegård og Vince Sulyok. Oslo 1974: 52-57.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 162 -