UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — V. Det tredelte Ungarn
BOCSKAI-OPPSTANDEN 1604—13 OG DEN SISTE BÁTHORY
Den ungarske statsmannen og nasjonalhelten István Bocskai (Bocskay, 1557-1606) var sønn til György
Bocskai og Krisztina Sulyok, og ble født i Kolozsvár, mens hans foreldre ble holdt der i en slags husarrest av
enkedronning Izabella av Transsylvania. Faren, den velstående godseieren, var nemlig, sammen med
svogeren István Dobó, kong Ferdinand av Habsburgs førstemann i fyrstedømmet. Da han etter Izabellas død
ble frigitt, reiste han sammen med familien sin til Wien, hvor kong Ferdinand utnevnte ham til ungarsk
sekretær (daglig leder av den ungarske avdeling av det kongelige kanselli), mens sønnen István ble oppdratt
som pasje ved hoffet i Wien og senere i Prag, sammen med andre unger av ungarske og østerrikske
magnatfamilier. Troskap mot Habsburgerne forble en maksime og grunnsetning for den unge István også
lenge etterat han i 1576 som 19-åring dro tilbake til fyrstehoffet i Transsylvania. Hans søster Erzsébet ble gift
med stattholderen i fyrstedømmet, Kristóf Báthory, broren til den polske konge og transsylvanske fyrste
István Báthory. István Bocskai kom innen kort tid med i det fyrstelige rådet.
Etter Kristófs død ble sønnen, den da 8 år gamle Zsigmond Báthory, valgt til hans etterfølger. Zsigmond
på sin side støttet seg mer og mer på sin onkel István Bocskai som snart ble hans eneste rådgiver. Bocskai,
som den gang fortsatt befant seg på keiserens side, klarte sogar å vinne den unge fyrsten Zsigmond for
tanken om å forene Habsburgernes og Transsylvanias krefter i en felles kamp mot tyrkerne slik at Ungarn
skulle kunne befries og forenes.
Fra 1592 var Bocskai kommandant for den viktige transsylvanske grensefestningen (Nagy)Várad. At han
hørte til tidens beste hærførere, leverte han et klart bevis på ved i 1595 å lede et seierrikt tog mot tyrkerne i
Valakia (seieren ved Giurgiu), men da han våget å protestere mot det terrorvelde keiserens general Basta
tillot seg å føre mot Habsburgernes tidligere motstandere i landsdelen (og forsåvidt mot hele den transsylvanske
befolkning), ble han i 1602 kalt til hoffet i Prag og holdt der i arrest i 2 år.
Han trakk seg deretter tilbake til sine gods i fyrstedømme Transsylvania og holdt seg omhyggelig borte fra
det politiske liv. Men de transsylvanske politiske opposisjonelle som hadde søkt tilflukt hos tyrkerne av frykt
for Bastas terror, søkte med Gábor Bethlen i spissen snart kontakt med ham for å få ham med i et opprør
mot keiseren. For Bocskai, skuffet som han nå var i Habsburgerne, var tanken om å bli Transsylvanias fyrste
for dermed å kunne redde Ungarn fra ødeleggelsen, ikke lenger fremmed. Til hans gledelige overraskelse
stilte også sultanen seg positivt til denne løsningen.
Men drøftingene mellom Bocskai og de tyrkervennlige transsylvanske emigrantene var ennå langtfra
avsluttet, da kontakten gjennom bevisst provokasjon fra emigrantenes side kom for en dag. Den ble også
kjent for kommandanten av Kassa, grev Belgiojoso som da beordret Bocskai til seg for at han skulle
renvaske seg, noe Bocskai hadde svært liten lyst til å etterkomme. Hans festning Kereki ble da beleiret av
visekommandanten av Várad, men da dennes angrep ble avvist, satte selveste Belgiojoso seg med en større
hær i bevegelse mot Bocskai. Og da var det ikke lenger noen tilbakevei for Bocskai: han stilte seg i spissen
for de plebeiiske hajduene og tilintetgjorde i et overraskelsesangrep en stor del av Belgiojosos hær ved
Álmosd 15.oktober. Hajduene (ungarsk hajduk, av verbet hajt ‘driver’) var ungarske friskarer som på 1500-
og 1600-tallet for det meste kjempet mot tyrkerne. En del av dem hadde vært kvegdrivere inntil krigene
hadde ødelagt det meste av kvegmarkedene i Mellom-Europa; andre av dem var flyktet fra de områder av
Ungarn tyrkerne etter hvert okkuperte. De levde for kortere eller lengre tid av å la seg verve som leiesoldater,
og ble således både en maktfaktor og et alvorlig sosialt problem. Bocskai klarte å organisere dem under sin
ledelse. Til gjengjeld fikk de innrømmet frihet fra de føydale byrder og nok jord til å kunne etablere seg som
selvstendige bønder.
Slik oppsto hajduenes egne område, kalt Hajdúság, med de frie hajdubyene. – Betegnelsen hajdu er
snere blitt brukt også om visse grupper tjenere og lakeier i fargerike ungarske uniformer, i tjeneste hos
fyrster, adelsmenn eller statsmyndigheter, men disse “hajduer” har ingen ting å gjøre med tyrkertidenes
barske krigere.
Dermed var Bocskais anti-habsburgske oppstand for alvor i gang. 16.oktober marsjerte han inn i
Debrecen og 30.oktober åpnet Kassa sine porter for hajduene hans. Belgiojoso flyktet skremt til ungarsk
Oppland, hvor også Bastas hærstyrker kom etter hvert til å smuldre opp. I november sluttet Opplandets
bergstader og fem andre frie kongelige byer seg til Bocskai som deretter etablerte sitt sete i Kassa. Dit
ankom også Gábor Bethlen sammen med de fyrstelige insignier som sultanen sendte til Bocskai.
Oppstanden bredte seg med en utrolig hastighet, noe som klart viser den almene utilfredshet i landet med
Habsburgerne. I løpet av noen få uker ble Bocskai herre over hele Øst-Ungarn fra (Nagy)Várad til Kassa.
Han brukte vintermånedene til diplomatiske og strategiske forberedelser og konsolidering av stillingen. Han
sluttet bl.a. forbund med voivoden av Moldova og sendte ut en erklæring om gjeninnføringen av széklernes
gamle frihet. I februar ble han av de transsylvanske stender valgt til ny fyrste. Magnaten Illésházy, hvis store
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 161 -