UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — V. Det tredelte Ungarn
skapte flere nye lyriske former, blant dem den såkalte Balassi-strofe, takket være sin usedvanlige formsans
og musikalitet. Hans første bok utkom i 1572; den ble i tidens løp etterfulgt av en rekke ulike utgaver av hans
dikteriske verk. Flere av hans religiøse dikt er tatt med i både katolske og protestantiske salmebøker. Fra
1593 kjempet han med våpen i hånden mot tyrkerne og gjenerobret bl.a. Balassi-familiens to festninger:
Kékkő og Divény, fra tyrkerne. Våren 1594 var han med i Esztergoms beleiring, hvor han var blitt dødelig
såret. Mange av hans dikt ble reddet for ettertiden gjennom hans venn, den manieriske dikteren János
Rimay (1570-1631), den ungarske renessase-diktningens nest beste representant etter Balassi, som han
kjempet sammen med også under Esztergoms murer. En rekke av Balassis dikt er oversatt til ulike
fremmede språk, noen også til dansk og svensk 7 .
I forhold til de store ødeleggelsene tyrkerne forvoldte i Ungarn i løpet av de vel 150 årene de innehadde
større eller mindre deler av det i sin besittelse, finnes det ytterst få minnesmerker etter dem på ungarsk jord.
Enkelte minareter er f.eks. å se i byene Eger og Pécs, videre noen badeanstalter i Buda, dessuten et par
türbéer (gravkapeller) og moskéer, det er det hele. Videre noen dusin osmansk-tyrkiske låneord i ungarsk.
Tyrkerne hadde ellers ikke øvet noen synbar innflytelse på ungarsk kulturliv. Deres okkupasjon og
ødeleggelser lammet tvertimot den videre utvikling av selve den ungarske kunst og kultur på en i mange
henseender irreversibel måte.
FØR, UNDER OG ETTER “DEN LANGE KRIG” (1586—1604)
Polen valgte etter István Báthorys død den svenske Sigismund 3 Vasa (1587-1632) til hans etterfølger.
Transsylvania mistet dermed sin politiske og militære dekning i ryggen. Den da 14 år gamle Zsigmond
Báthory, István Báthorys nevø, transsylvansk fyrste fra 1581, viste seg å være et skjebnesvangert valg. I
første omgang klarte stenderne å få ham til å fordrive jesuittene fra fyrstedømmet (fyrsten kalte dem
imidlertid tilbake igjen alt i 1591, og da våget ikke stenderne å komme med motsigelser), samt å overdra
dem en god del av fyrstemakten – mot å bli gjort myndig alt som 16-åring. Men vanskelige tider var alt i
anmarsj.
Etter sultan Suleimans død under Szigetvárs murer 1566 begynte det å gå nedover med Det tyrkiske rike,
manifestert gjennom en rekke militære nederlag (persiske krigene; Lepanto 1571 m.fl.). Korrupsjonen hadde
i stadig større omfang gjennomsyret administrasjonen, finansene begynte å svikte, den gamle disiplin var
blitt rokket ved. Freden mellom Habsburgerne og tyrkerne ble nok gang på gang fornyet, men det pågikk
likevel stridigheter hele tiden langs grenselinjene, med erobringer-gjenerobringer av grensefestninger og
landområder omkring dem.
Den såkalte lange krigen eller 15-års krigen begynte med at Hasan, pasjaen av Bosnia, i juli 1593 beleiret
Sisek, men ble fullstendig slått av ungarsk-kroatisk-østerrikske unnsetningsstyrker; Hasan falt selv i slaget,
og med ham hele 12 tusen tyrkiske soldater. Sultan Murad 3 sendte nå under storvesir Sinan pasja en
anselig hærstyrke på bortimot 150 tusen mann mot Ungarn. Den regulære krig var dermed i gang igjen. På
grunn av Tyrkias stilling førte krigen til et utbredt håp i Ungarn om at tyrkerne snart skulle drives ut av landet.
De ungarske stenderne hadde alt lenge presset på Habsburgerne for å få dem til å sette i gang en slik
storkrig; nå ble dette påtvunget dem ved dette angrep fra tyrkernes side. Men keiser Rudolf 2 var hverken
økonomisk eller militært i stand til å oppfylle disse store forventninger. Han var håpløst forgjeldet, og i grunn
interessert i alt annet enn politikk. Til tross for dette ble det i begynnelsen oppnådd betydelige resultater, som
f.eks. Miklós Pálffys seier over tyrkerne ved Pákozd, gjenerobringen av Divény og Kékkő (ved begge ble
styrkene anført av dikteren Bálint Balassi), Fülek, Drégely, senere Visegrád, Vác, Hatvan og Pest.
Av særlig stor betydning var at Habsburgerne fikk nå i sin kamp mot tyrkerne full støtte også fra
Transsylvania, samt dets to rumenske vasallstater: Valakia og Moldova. Transsylvanias unge katolske fyrste,
Zsigmond Báthory, som også sto under sterk press fra det pavelige diplomatis side, fant ikke å kunne se
rolig på tvekampen mellom de kristne og de osmanske styrker, for ikke å snakke om den mulighet at han,
som sultanens formelle vasall, eventuelt skulle kunne tvinges til å bli med i kampen på tyrkisk side.
Heller ikke hans fremste rådgiver, onkelen István Bocskai kunne se i den gitte situasjon noen annen utvei
enn å slutte forbund med Habsburgerne. Rent bortsett fra hans tradisjonelle Habsburg-vennlighet, håpet han
7 Se i den forbindelse Ungersk dikt. Utg.av Cálmán de Pándy. Sth.1944; Ungarns stemme. Utg.av Poul Sørensen. Kbh.
1960; Anthologie de la poésie hongroise du XIIe siécle à nos jours. Utg.av Ladislas Gara. Paris 1962: 58-66; Ungarische
Dichtung aus fünf Jahrhunderten. Budap./Berl.1970: 13-20; Vom Besten der alten Ungarischen Literatur. 11.-
18.Jahrhundert. Utg.av Tibor Klaniczay. Budap.1978: 120-43.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 158 -