12.10.2013 Views

UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

VINCE SULYOK : <strong>UNGARNS</strong> <strong>HISTORIE</strong> <strong>OG</strong> <strong>KULTUR</strong> — V. Det tredelte Ungarn<br />

descripto (Wien). Petrus Ransanus, forfatteren til Epitome rerum Hungaricarum, var en italiensk humanist og<br />

skrev sitt verk som først ble utgitt i 1579, i kong Mátyás’ tid. Også György Szerémi (ca 1490-ca 1548) skildret<br />

landets historie, fra begynnelsen av 1500-årene og frem til 1543 i sin meget leseverdige bok Epistola de<br />

perditione Regni Hungarorum (dens ungarske utgave har tittelen Magyarország romlásáról og er senest<br />

utgitt i Budapest 1961.)<br />

Fyrsten og kongen István Báthory var selv meget pennefør. Hans memoarer og brev er verdifulle kilder til<br />

tiden. I 1570-årene dannet det seg en krets omkring ham, overveiende bestående av historikere og<br />

vitenskapsmenn. En av de fremste av dem var kansleren Farkas Kovacsóczy (ca 1540-94), forfatteren til De<br />

administratione Transylvaniae (Kolozsvár 1584) og De laudibus illustrissimi Stephani Batorei oratio (Venezia<br />

1571); førstnevnte regnes for å være den første ungarske statsteoretiske verk. – Pál Gyulai (1550-98) skrev<br />

en bok om Báthorys russiske felttog: Commentarius (Kolozsvár 1581, Roma 1582), mens Ferenc Forgách<br />

(ca 1530-77) ga i sitt verk De statu rei publicae Hungaricae...commentarii (1571-75) en kritisk analyse av<br />

1500-tallets ungarske begivenheter. – János Decsi Baranyai (1500-tallet) var forfatteren til Syntagma<br />

(Kolozsvár 1593) som sammenlinger ungarsk og romersk juss. – István Szamosközy (ca 1565-1612) levde<br />

noe senere og hørte derfor ikke til denne kretsen, han representerer likevel en slags fortsettelse av kretsen<br />

og regnes for å være sin tids fremste ungarske historiker. Hans viktigste verk er Analecta lapidum<br />

vetustorum et nonnullorum in Dacia antiquitatum (1591), det første ungarske arkeologiske verk, og Rerum<br />

Transylvanarum libri, Transsylvanias historie.<br />

Det fantes imidlertid historieskrivere også i Det kongelige (habsburgske) Ungarn: Antal Verancsics (1504-<br />

73) var fra 1569 erkebiskop i Esztergom, fra 1572 kongelig stattholder og like før sin død ble han også<br />

utnevnt til kardinal. Han var en av de første representanter for motreformasjonen i Ungarn. Som historiker<br />

fortsatte han Bonfinis verk, men han ble aldri helt ferdig med denne boken. Hans samlede verker ble i 12<br />

bind utgitt i Budapest 1857-75. – Miklós Istvánffy (1538-1615) skildret i sin viktigste bok Historiarum de rebus<br />

Ungaricis libri XXXIV (Köln 1622) Ungarns historie mellom 1490-1606. Langt viktigere for ungarsk åndsliv var<br />

humanisten, historikeren og polyhistoren János Zsámboki (Sambucus) (1431-84), fra 1564 keiserhoffets lege<br />

i Wien. Han behandlet i sine verker de viktigste historiske begivenheter i Ungarn på 1500-tallet. Han utga<br />

dessuten Corpus iuris Hungarici (1581) og laget et meget godt kart over Ungarn (1581). Hans betydelige<br />

samling av håndskrifter og bøker oppbevares i dag i Nasjonalbiblioteket i Wien. Hans verker Aus dem<br />

Tagebuch des kaiserlichen Hofhistoriographen Johannes Sambucus (1531-1548) og Die Briefe des<br />

Johannes Sambucus 1554-1548 ble utgitt i Wien i 1965, respektive 1968. Miklós Oláh (Nicolaus Olahus)<br />

(1493-1568) var kong Ferdinands kansler, fra 1553 erkebiskop i Esztergom og kongelig stattholder. Det var<br />

han som innkalte jesuittene til Ungarn i 1561 og forberedte motreformasjonen. I sine to historieverker Athila<br />

og Hungaria uttrykte han sorg over nedgangen av det engang så sterke Ungarn.<br />

Felles for alle disse historieskrivere var at de, med få unntak, forfattet sine verker på latin og fulgte<br />

dermed de tidligere tiders humanistiske tradisjoner. Dette var imidlertid også et tilbakeskritt i en tid, da<br />

ungarsk ellers klarte å vinne avgjørende innpass i alle livets områder. Deres dype pessimisme og kritiske<br />

tone står ellers i påfallende motsetning til den gladlynne, livsglede og munterhet renessansekunsten utstrålte<br />

overalt, endog i det ulykkesrammede Ungarn. Denne renessanse-livsglede var, i hvert fall delvis, også<br />

karakteristisk for tidens største ungarske dikterpersonlighet, den sentrale skikkelse i ungarsk senrenessanse,<br />

den egentlige skaperen av den verdslige ungarske lyrikken, Bálint Balassi (1554-94) selvom<br />

hans natur og dikteriske register var mer sammensatt enn denne beskrivelse nok gir inntrykk av. Med hans<br />

lyrikk nådde den ungarskspråklige litteratur sitt første virkelige høydepunkt. Hans livsverk har beholdt sin<br />

gyldighet og verdi frem til våre dager. Balassis språk utmerker seg ved sin livskraft og billedrikdom. Hans<br />

diktning gjenspeiler 1500-tallets ungarske virkelighet, liv og problemer på en påfallende realistisk måte. Ved<br />

siden av renessansens ovenfor nevnte livsglede, var det i første rekke tyrkerkrigene og datidens<br />

strevsomme, farlige soldatliv sammen med landets vanskelige situasjon som preget hans dikteriske verk,<br />

men også hans eget urolige, eventyrlig-fantastiske, omskiftende liv finner der sitt rikelige uttrykk på en meget<br />

original måte. Og fortvilelsen, som i en rekke dikt polemiserer, kjemper og sogar slåss med Gud. Også i hans<br />

kjærlighetslyrikk møter vi en forbløffende “moderne” oppriktighet.<br />

Han var sønn av János Balassi og Anna Sulyok. Gjennom sine tanter Sára og Krisztina Sulyok, kom han i<br />

slektsforhold til István Dobó, festningen Egers heltemodige forsvarer (i denne festningen gjorde forøvrig også<br />

Bálint Balassi selv tjeneste som løytnant i årene 1579-82) og György Bocskai, far til den senere fyrste av<br />

Transsylvania, István Bocskai; han var imidlertid også beslektet med István Báthory. – Balassi-familien var<br />

aldri likt noe særlig av Habsburgerne. Faren János Balassi ble i 1569, forøvrig sammen med István Dobó,<br />

sogar arrestert og fengslet, men anklagene mot dem holdt ikke.<br />

Likevel fikk Bálint Balassi aldri noen stilling eller noe oppdrag fra hoffet, tvertimot ble han utsatt for både<br />

mistanke og direkte forfølgelse, til tross for at han var et høyt utdannet menneske: han studerte i Nürnberg<br />

og ble senere personlig veiledet av Péter Bornemisza. Han snakket en hel rekke språk: foruten ungarsk også<br />

tysk, polsk, italiensk og latin, og hadde visse kunnskaper også i tyrkisk, slovakisk, kroatisk og rumensk. Han<br />

___________________________________________________________________________________<br />

© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 157 -

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!