UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — V. Det tredelte Ungarn
ungarerne, széklerne og sakserne, og fikk praktisk talt ingen politiske rettigheter før 1848 5 . – Det som
ovenfor ble sagt om rumenernes århundregamle “Drang nach Norden”, gjelder i stor grad også sørslavene
som etter hvert i stadig større antall trengte seg inn i det ødelagte Sør-Ungarn, hvor den ungarske befolkning
er blitt utryddet, slept bort eller drevet vekk av tyrkerne.
Mangfoldigheten i Transsylvania gjaldt imidlertid ikke bare de etniske forhold, men også de konfesjonelle,
dog med en viss grad av parallellitet mellom religion og nasjonal tilknytning av den enkelte “nasjon” og/eller
det enkelte individ. Luthers læresetninger nådde fort Ungarn, i første rekke takket være de mange ungarske
stundenter som til enhver tid oppholdt seg ved ulike tyske universiteter, men også fordi Ungarn bød på en
meget mottagelig grobunn, ikke minst når det gjaldt visse antiføydale og folkelige trekk ved protestantismen.
Et interessant poeng er forøvrig at Ungarns landegrenser i øst-sørøst (mot Russland og Balkan) markerte
også reformasjonens ytterste utbredelse i disse retninger.
Ved slaget i Mohács 1526 falt mange av landets katolske prelater og prester, noe som måtte etter hvert få
følge også for den katolske kirkes organisasjoner. Predikantene hadde vendt ryggen til latin og tatt i bruk
ungarsk i sine prekener, polemiske skrifter og i gudstjenestene, samtidig som store deler av Bibelen er blitt
oversatt til ungarsk og utgitt i trykte former; disse trykksaker kunne dermed for første gang i historiens løp nå
de virkelig store befolkningsmasser.
De vestlige og nordlige landsdeler av Ungarn som kom under habsburgsk styre, forble katolske, fordi
Habsburgerne gjorde alt de maktet for å forhindre reformasjonens utbredelse. Dette fikk til gjengjeld det
tradisjonelt antityske adelige befolkninslag til å gå over til protestantismen i den grad at ved utgangen av
1500-tallet innehadde protestantene en helt dominerende stilling i Øst-Ungarn/Transsylvania. Det alment
utbredte prinsippet cuius regio, eius religio innebar at når en enkelt jordeier bestemte seg for den ene eller
annen religion, måtte hele distrikter, sogar fylker, følge med ham, eventuelt gjentatte ganger i løpet av en
mannsalder...
De aller fleste ungarere valgte imidlertid protestantismens sveitsiske variant til sin nye religion, nemlig
kalvinismen som en tid var så dominerende i Øst-Ungarn at den ganske enkelt var blitt kalt for “den ungarske
religion”, og deres viktigste sentrum, byen Debrecen, for “kalvinismens Roma”. De fleste ungarere i
fyrstedømme Transsylvania ble kalvinister, men også unitarierne hadde en god del tilhengere blant dem.
Unitarierne som i hovedsak bygger sin trosoppfatning på Michel Servets 6 antitrinitariske meninger som
forkaster treenighetslæren og Jesu guddommelighet, kunne med enda større rett kalt seg for “den ungarske
religion” enn den ungarske kalvinisme, idet unitarismen hadde oppstått nettopp i Transsylvania (og parallelt i
Polen). Dens radikale grunnlegger og første biskop, Ferenc Dávid (1520-79) endte sitt liv i fengsel – i den
tolerante István Báthorys Transsylvania!
Til gjengjeld fikk den luthersk-evangeliske religion meget beskjeden tilslutning blant ungarerne. Allikevel
var den etter hvert blitt et tallmessig betydelig trossamfunn i Ungarn, takket være den del av byenes
borgerskap som hadde tysk avstamning, samt “den saksiske nasjon” (universitas saxonum) i Transsylvania,
dessuten andre koloniområder i Ungarn som næmest unisont sluttet seg til den “tyske” trosretningen. Luthers
lære som jo hadde sine røtter i tysk virkelighet, og hans skrifter som er blitt forfattet på en forbilledlig tysk,
fikk derved en forholdsvis stor utbredelse også i Ungarn.
De transsylvanske saksernes evangeliske kirke ble dannet i november 1545, takket være Johannes
Honterus (1498-1549) som i 1532 vendte hjem til sin hjemby Brassó (Kronstadt) etter å ha studert i Wien,
5 Ungarske historikere og forskere avviser unisont teorien om at valakerne skulle være urbefolkningen i Transsylvania
(dakorumensk kontinuitet). Jfr. bl.a. Documenta historiam Valachorum in Hungaria illustrantia usque ad annum 1400
p.Christum. Utg.: Imre Lukinich, László Gáldi. Budap.1941; Györffy, György: Adatok a románok XIII. századi történetéhez
és a román állam kezdeteihez ‘materialer til rumenernes historie i det 13.årh. og til begynnelsene av den rumenske stat’,
i: Történelmi Szemle, 1/1964; Documenta historiam Valachorum in Hungaria illustrantia. Utg.: Antal Fekete Nagy, László
Makkai. Budap.1941; Illyés, Elemér: History and ideology. The Daco-Roman theory in Rumanian historiography.
Wien/Stuttg. 1982; Magyarok és románok ‘ungarere og rumenere’. 1.2. Red.: József Deér. Budap.1943; Tamás, L.:
Romains, Romans et Roumains dans Vhistoirre de Dacia Trajana, i: Études sur l’Europe Centre-Orientale, 1/1936. Det
rumenske standpunkt kommer klarest til uttrykk i bl.a. følgende verker: Daicoviciu, C. – Petrovici, E. Stefan, Gh.: Zur
Frage der Entstehung der rumänischen Sprache und des rumänischen Volkes, i: Nouvelles études d’histoire. Publ.à
occasion de XIe congres des sciences historiques, Stockholm 1960. Bucar.1960: 91-134; Horedt, K.: Das
archäologische Bild der romanischen Elemente nach der Räumung Daziens, i: Dacoromania. Jahrbuch für östliche
Latinität, 1/1973: 135-48; Brezeanu, Stelian: Daco-Romanian continuity. Buchar.1984.
6 Hans kamp for sin lære, og prosessen mot ham i Geneve i 1553 (anført av selveste Calvin) som endte med at Servet
ble brent på kjetterbålet, er på en fortreffelig måte skildret i et dramaverk av nettopp en transsylvansk-ungarsk forfatter
av i dag, András Sütő (f. 1927): Csillag a máglyán (‘stjernen på bålet’, 1975) som hans drama heter på ungarsk; det er
også tilgjengelig i tysk oversettelse med tit. Stern auf dem Scheiterhaufen (Wien 1979).
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 150 -