UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — V. Det tredelte Ungarn
Ivan 4 den grysomme forsøkte nå, mens Báthory var opptatt av Gdansk-problemet, å fiske i rørt vann, og
besatte Livland. Báthory førte da med stor strategisk dyktighet hele tre felttog mot russerne (tildels i
samarbeid med svenskene), slått dem og tvang tsar Ivan 4 til å avstå Livland, Polock og Veliz. Smolensk
forble imidlertid ifølge fredsavtalen i russiske hender, mens Danmark-Norge beholdt Ösel samtidig med at
svenskene satte seg fast i Estland: “Hier lagen die Ursprünge eines Konflikts, der dann im 17 Jh. für
Polen/Lituen grosse Brisanz erlangte.” 3 Til tross for dette var seieren betydelig, med stor psykologisk virkning
især på polakkene som med dette gjenvunnet mye av sin gamle selvtillit.
Men å beskytte Polen mot den russiske trusel utgjorde bare en mindre del av Báthorys planer. Mer globalt
skulle han nå utnytte sin makt til gjennom en polsk-ungarsk samarbeid å gjenopprette den gamle likevekt i
det østlige Mellom-Europa.
Etter russerne skulle nå også Habsburgerne settes på plass og trenges ut av Ungarn, og eventuelt også
av Bøhmen. Den ivrige og overbeviste katolikken som han var, klarte Báthory sogar å vinne Pavestolens
tilslutning til sine planer (som også innbefattet den russiske kirkens tilbakeføring til Romerkirken). Mest av alt
ville han imidlertid befri hele det sørøstlige Europa fra tyrkerne.
Den felles polsk-ungarske hær som klarte å slå tsaren, skulle også være effektiv mot tyrkerne, især hvis
støtte fra andre hold, ikke minst fra Russlands side, kunne sikres.
Alle disse håp og forventninger gikk imidlertid til grunne ved Báthorys plutselige død 12.desember 1586.
Hans viktigste år gikk med på krigene mot Moskva og på forberedelsene til noe enda større som kunne ha
ført til en radikal omforming av datidens (Mellom-)Europa. Han var en stor hersker, som polsk konge en av
dette lands største. Hans liv forble imidlertid ufullendt, hans egentlige politiske planer urealisert.
Like etter å ha blitt valgt til polsk konge, fikk István Báthory i januar 1576 utnevnt sin bror Kristóf til sin
stattholder (vajda) i Transsylvania. Kristóf var gift med István Bocskais søster, Erzsébet. Da Kristóf døde i
mai 1581, ble han etterfulgt av sønnen Zsigmond. István Báthory beholdt imidlertid fyrsteverdigheten helt til
sin død, og styrte fyrstedømmet omsorgsfullt fra Kraków. For å holde seg optimalt orientert om alt som
skjedde i Transsylvania, opprettet han i juni 1576 et transsylvansk-ungarsk kanselli ved sitt hoff i Kraków
som ble ledet av kansleren Márton Berzeviczy, samt Ferenc Forgách og Imre Sulyok.
Zsigmond Báthory var bare ni år gammel, da han overtok stattholderembetet etter faren Kristóf, István
Báthory utnevnte derfor først et tremannsråd for å bistå Zsigmond, dette rådet ble imidlertid i mai 1585
erstattet med en regent: øverstbefalende i Várad, János Ghyczy. Allerede samme år som han var blitt valgt
til fyrste av Transsylvania, hadde István Báthory gjort en henvendelse til jesuittene i Østerrike og bedt dem
sende jesuitter inn i Transsylvania for å gjenreise den katolske kirke i fyrstedømmet. De fikk sitt eget kloster i
Kolozsmonostor, hvor de flyttet inn i 1579 og begynte å undervise. I 1581 grunnla István Báthory et
universitet i Kolozsvár, hvis drift han overlot jesuittene – uten at de overveiende protestantiske stender våget
å reise innvendinger mot dette. At han hadde et usedvanlig godt forhold til den katolske kirke, vitner også om
at hans fetter, András Báthory, ble i 1584 utnevnt til kardinal. Da András Báthory ble utnevnt til kardinal, fikk
han er herlig presang fra tidens store musikkfyrste, Palestrina: han tilegnet nemlig den nye kardinalen sitt
nyeste verk Mottettorum quinque vocibus liber quintus (en av verkets motettaer har dessuten fått tittelen
Báthoryenes lovprising).
Tyrkerne så vel som Habsburgerne holdt seg påfallende passive i hele perioden 1571-86. Dels var de
avventende, dels skremt av den store maktkonsentrasjon István Báthory hadde samlet i sine hender som
polsk konge og transsylvansk-ungarsk fyrste. Tyrkerne fikk dessuten ved beleiringen av Szigetvár 1566, hvor
forsvaret ble ledet av feltherren Miklós Zrínyi og hvor selveste sultanen Suleiman 2 også døde, en årelating
som det tok tid å komme over.
Keiser Maximilian 2, Báthorys rival og medbeiler til den polske trone, døde alt i oktober 1576, og ble
etterfulgt av Rudolf 2.
Også i Tyrkia foregikk det et tronskifte i perioden, idet Selim 2 døde i 1574; den nye sultan het Murad 3
(1574-95). Rudolf og Murad fornyet freden seg imellom i 1583. I 1584 kom det til en fredelig område- og
grenseregulering mellom Rudolf og Báthory. Forholdet mellom de tre maktblokker tyder ellers på gjensidig
respekt og en avventende holdning. Vi, sene etterkommere, vet at dette bare var en stillhet før stormen. Det
er grunn til å tro at det bare var den handlekraftige, energiske István Báthory selv som hadde, mens han
ennå levde, klart å hindre stormen fra å bryte ut for fullt.
3 Hoensch, Jörg K.: Geschichte Polens. Stuttg.1983: 133.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 148 -