UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

More documents

Recommendations

Info

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — V. Det tredelte Ungarn Wien ropte straks løftebrudd, og sendte en hær mot Ungarn som høsten 1540 besatte Visegrád, Vác og Pest, mens beleiringen av Buda ikke førte til noe resultat. Sultanens svar på disse to hendelser lot ikke lenge vente på seg. Han hadde nå innsett at det at hans to tidligere forsøk på Wiens erobring (1529 og 1532) forble resultatløse skyldtes i første rekke den store avstand mellom Istanbul og Wien. Det var altså ikke tilstrekkelig å ha fri gjennommarsj over ungarsk territorium; en del av Ungarn måtte også bli besatt permanent og brukt som operasjonsbasis mot Østerrike. Han bestemte seg for å ta landområdene mellom Donau og Tisza med borgen Buda samt fylkene som grenset opp mot Donau fra vest i Transdanubia. Hans hær nådde Buda i slutten av august. Suleiman ytret da ønske om å få se spebarnkongen. János Zsigmond ble da også brakt ut til ham i den tyrkiske leiren. Mens sultanen underholdt seg der med barnet og dets følge, sivet en rekke av hans janitsjarer ubemerket inn i Buda-borgen og besatte den praktisk talt uten sverdsslag den 29.august. Sultanen erklærte da de tyrkiskbesatte ungarske områder for eget tyrkisk sandsjak (administrativt område) å være med Buda som sitt sentrum, mens Øst-Ungarn (Transsylvania og de øvrige, nordlige, østlige og sørlige deler av det middelalderske Ungarn, fra nå av kalt Partium) ble overlatt barnekongen János Zsigmond og enkedronningen Izabella. En smal stripe av Vest- og Nord-Ungarn var fra før av besatt av Ferdinand. Disse landsdeler fikk fra nå av felles grenser med det Tyrkiske rike, men disse grenser var svært ustabile og flytende, alt etter krigslykken og styrkeforholdene mellom Tyrkia og Østerrike. Fra tid til annen ble det dessuten innledet gjensidige erobringsaksjoner mellom Øst-Ungarn og Ferdinands Ungarn slik at man neppe kunne snakke om faste grenser der heller. Dermed var Ungarns deling i tre et faktum. Frater Georg beskyldte seg selv for at Buda hadde falt i tyrkernes hender og ble plaget av dårlig samvittighet for resten av livet. Han innså det nå mer enn noen gang før at tyrkerne kunne bare drives ut av Ungarn, hvis landet ble gjenforent under habsburgsk ledelse. Allerede i desember 1541 undertegnet han derfor i Gyula en ny overenskomst med kong Ferdinands representant. Dette var nesten identisk med Várad-overenskomsten av 1538, men gjorde det hele avhengig av at Ferdinand oppnådde en betydelig militær fremgang overfor tyrkerne slik at han kunne sikre den østungarske stat mot en eventuell tyrkisk erobring. Dessuten skulle barnekongen János Zsigmond og enkedronning Izabella få en skikkelig økonomisk erstatning. Ferdinand sendte i 1542 en imponerende styrke på 50 tusen mann til å gjenerobre Buda, men oppnådde ingen ting. Til gjengjeld og som svar på dette erobret tyrkerne i 1543 en rekke viktige byer og festninger i Transdanubia: Siklós, Pécs, Esztergom, Tata og Székesfehérvár – samtidig som franskmennene dro inn i Luxemburg og Nederland, og den tyrkiske flåte besatte Nizza (Nice). I 1544 fortsatte den tyrkiske erobringsaksjon i Ungarn og festningene Visegrád, Nógrád og Hatvan falt i deres hender. Ett år senere sluttet keiser Karl 5 og sultan Suleiman våpenhvile i Adrianopel. I 1547 ble dette etterfulgt av en fredsavtale for 5 år som også omfattet Ferdinands land. Tilnærmingspolitikken den østungarske staten fra 1538 førte overfor Ferdinand, “resulterte” altså i løpet av få år i at tyrkerne nå for godt etablerte seg i Ungarn og besatte Buda og en rekke sentrale ungarske byen Habsburgerne som før hadde lovet å drive tyrkerne ut av hele landet, ga nå gladelig avkall på de tyrkisk-besatte ungarske områder, bare de selv fikk være i fred... Imens hadde Frater Georg som barnekongens formynder og riksforstanderen, fått organisert staten Øst- Ungarn ved å bringe dens økonomi på fote og bygge ut en statsadministrasjon. Denne østungarske stat ble selve utgangspunktet for fyrstedømmet Erdély (Transsylvania). Fyrstedømmets “fødselsår” er omstridt. Enkelte nevner sogar 1514, da det for første gang er blitt holdt riksdag med deltagelse av representanter fra Transsylvania og Partium. Ved riksdagen av Torda 1542 ble det dannet et landsråd på 22 medlemmer. Sommeren samme år flyttet Izabella med János Zsigmond og “hoffet” inn i bispeslottet i Gyulafehérvár (Alba Iulia) som fra nå av fungerte som fyrstedømmets residensby. Torda-riksdagen fratok Ferdinand også formelt alle hans kongelige rettigheter i staten Øst-Ungarn. Fredsslutningen mellom sultanen og Habsburgerne skapte som rimelig, stor forbitrelse i hele Ungarn, ikke minst hos Frater Georg, Øst-Ungarns egentlige leder. Han ga imidlertid fortsatt ikke opp håpet om å kunne forene “sin” del av Ungarn med Ferdinands. For å oppnå dette, besluttet han å provosere Habsburgerne. Han innledet nye forhandlinger med Ferdinands sendemenn i Nyírbátor i 1549. Møtet kom frem til at Ungarn skulle forenes under Ferdinand, mens Isabella og János Zsigmond skulle få to hertugdømmer i Schlesien til erstatning. Den nye overenskomst ble i Transsylvania etterfulgt av en borgerkriglignende periode. Frater Georg oppnådde imidlertid etter å ha spilt sitt temmelig høye spill med blendende dyktighet, at Ferdinand ble i mai 1551 nødt til å sende sin general Castaldo med en hær på 6-7 tusen mann inn i Transsylvania. Izabella ble samtidig tvunget til å abdisere og forlate Transsylvania. Men Ferdinands styrker var nå stasjonert der og kunne ikke unngå å bli konfrontert med tyrkerne, hvis de skulle angripe Transsylvania... I mellomtiden gjaldt det imidlertid å holde sultanen så lenge som mulig for narr med behendig taktikk. Dette skjønte imidlertid ikke general Castaldo i sin militært orienterte enfoldighet. Fraterens manøvreringer ble for mye for hans enkle soldathjerne. Han lurte på felle og forræderi, og i sin paniske redsel lot han Frater Georg myrdes 16.desember 1551. ___________________________________________________________________________________ © Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 145 -
VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — V. Det tredelte Ungarn Tyrkerne hevnet seg stort ved bl.a. å erobre Temesvár, Veszprém, Drégely, Szolnok; bare den lille festningen i Nord-Ungarn, Eger klarte å forsvare seg med en styrke på bare 2 tusen mann, men ledet av den legendariske István Dobó, mot vel 70 tusen tyrkiske angripere. Beleiringen som varte i nesten 6 uker, og det heltemodige, seierrike forsvar er et yndet tema i ungarsk skjønnlitteratur 1 . – Begivenhetene gjorde det igjen soleklart at Ferdinand av Habsburgs krefter ikke var tilstrekkelige til også å kunne forsvare Øst-Ungarn. Keiserbroren Karl 5 var, også denne gangen, til ingen nytte for ham, opptatt som keiseren var av sin krig mot Frankrike og av opprøret mot ham, ledet av Moritz av Sachsen (1552). Til alt hell ble sultanen selv også innblandet i en ny krig i Persia og nøyde seg derfor med å oppfordre Øst-Ungarn til å kalle János Zsigmond og Izabella tilbake. I mars 1553 forlot Castaldo og hans leiesoldater Transsylvania, etter ordre fra Ferdinand som deretter i september 1555 klarte å bringe i havn en overenskomt mellom keiser Karl 5 og de protestantiske tyske fyrster (Augsburgske religionsfred) som likestilte den katolske og den evangelisk-lutherske religion. I januar 1556 sa Karl 5 fra seg keisertronen til fordel for Ferdinand I (han ble kronet til keiser i 1558), mens hans sønn Filip fikk seg overlatt Italia, Spania og Nederland. I oktober 1556 marsjerte Izabella og János Zsigmond inn i Kolozsvár, etter krav fra sultanen og etter vedtak ved den transsylvanske riksdag i Torda i januar samme år. Dermed gjenoppsto, også formelt, Frater Georgs østungarsk-transsylvanske stat som nok måtte betale skatt til sultanen, men som likevel var uavhengig, i det minste når det gjaldt dens indre anliggender. Dens gjenoppretting var til syvende og sist en seier for tyrkisk politikk som hadde et tredelt Ungarn som sitt bestemte mål. Tiden etter Izabellas tilbakekomst var preget av nye stridigheter med Ferdinand som i en rekke mindre kriger klarte å tilrive seg de nordøstligste områder av ungarsk Oppland og en del av slettelandet. De grenser som nå er blitt trukket opp, forble gjeldende stort sett uforandret frem til 1690, bortsett fra noen kortere perioder under fyrstene Bocskai, Bethlen og Rákóczi 1. I 1559 døde enkedronning Izabella. Styringen av fyrstedømmet ble nå overtatt av den 19 år gamle János Zsigmond, hvis kongetittel riktignok bare er blitt anerkjent av Tyrkia, Frankrike og Polen. Under hans korte regjeringstid fortsatte krigshandlingene med Ferdinand en stund fremover. Ferdinand ble imidlertid som keiser mer og mer opptatt av tyske riksanliggender, dessuten døde han alt i 1564 og ble etterfulgt på tronen av Maximilian 2 (1564-76). Tyrkerne utnyttet tronskiftet til å erobre festningen Gyula øst for Tisza, samt det legendariske Szigetvár, i det sørlige Transdanubia; ikke minst dette siste er blitt heltemodig forsvart av grev Miklós Zrínyi og hans 2560 soldater mot sultanens hær på 100 tusen mann. Etter 5 ukers beleiring og gjentatte angrep var Zrínyis styrke redusert til 300 mann; de brøt da ut av den brennende festning med selve Zrínyi i spissen og ble drept alle som en. Også sultan Suleiman døde under beleiringen 2 . Maximilians hær på 50 tusen mann sto imens ved byen Győr i Nordvest-Transdanubia uten å yde den minste hjelp til det beleirede Szigetvár. Maximilian ønsket altså å følge samme linje som sine forgjengere: bare å forsvare østerriksk-tyske interesser. Han sluttet da også straks fred med den nye sultan, Selim 2 (freden av Adrianopel, 1568) som hadde den fordel at den skapte ro og fred i området for nesten tre årtier fremover. Maximilian 2 søkte også fred med János Zsigmond, og kontakten resulterte i 1571 i overenskomsten av Speyer. Den gikk ut fra prinsippet (fiksjonen?) om et enheltig Ungarn. János Zsigmond ga i den avkall på sin kongetittel og nøyde seg med å bli kalt fyrst (princeps): “Fürst von Siebenbürgen und Herr über Teile Ungarns”. Han skulle imidlertid ikke på noen som helst måte være underlagt kongen og keiseren, selvom han nok måtte anerkjenne Maximilian som Ungarns rettsmessige konge. János Zsigmond skulle dessuten få en habsburgsk prinsesse til gemalinne. Det siste ble imidlertid aldri aktuelt, idet János Zsigmond døde alt den 14.mars 1571, bare noen få dager etter ratifiseringen av Speyer-overenskomsten. ISTVÁN BÁTHORY (1571—86) Overenskomsten av Speyer var muliggjort av og bygget på prinsippet om hele Ungarns enhet. Denne kongstanke om ungarsk gjenforening spilte en avgjørende rolle i transsylvansk-østungarsk utenrikspolitikk på 1500-tallet. Det var takket være dette prinsipp János Zsigmond hadde kunnet anerkjenne den habsburgske 1 Mest kjent er Géza Gárdonyis roman Egri csillagok ‘stjernene av Eger’ (tysk utg.: Die Sterne von Erlau) fra 1901. 2 Begivenheten ble i et stort nasjonalt heltedikt Szigeti veszedelem (‘Szigets beleiring’) skildret av Zrínyis barnebarns barn, dikteren og statsmannen Miklós Zrínyi (1645-46); dette er en av de fineste perler i eldre ungarsk litteratur som er bl.a. oversatt til tysk (Der Fall von Sziget. Budap.1944), til kroatisk og italiensk, og deler av det til engelsk, spansk m.m. ___________________________________________________________________________________ © Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 146 -
Page 1 and 2:
VINCE SULYOK ___________ UNGARNS HI
Page 3 and 4:
PUBLISHER’S PREFACE VINCE SULYOK
Page 5 and 6:
VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106: VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG
Page 155: VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
Page 215 and 216:
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224:
Page 225 and 226:
Page 227 and 228:
Page 229 and 230:
Page 231 and 232:
Page 233 and 234:
Page 235 and 236:
Page 237 and 238:
Page 239 and 240:
Page 241 and 242:
Page 243 and 244:
Page 245 and 246:
Page 247 and 248:
Page 249 and 250:
Page 251 and 252:
Page 253 and 254:
Page 255 and 256:
Page 257 and 258:
Page 259 and 260:
Page 261 and 262:
Page 263 and 264:
Page 265 and 266:
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
Page 271 and 272:
Page 273 and 274:
Page 275 and 276:
Page 277 and 278:
Page 279 and 280:
Page 281 and 282:
Page 283 and 284:
Page 285 and 286:
Page 287 and 288:
Page 289 and 290:
Page 291 and 292:
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
Page 297 and 298:
Page 299 and 300:
Page 301 and 302:
Page 303 and 304:
Page 305 and 306:
Page 307 and 308:
Page 309 and 310:
Page 311 and 312:
Page 313 and 314:
Page 315 and 316:
Page 317 and 318:
Page 319 and 320:
Page 321 and 322:
Page 323 and 324:
Page 325 and 326:
Page 327 and 328:
Page 329 and 330:
Page 331 and 332:
Page 333 and 334:
Bethlen-regjeringens fall VINCE SUL
Page 335 and 336:
Page 337 and 338:
Page 339 and 340:
Page 341 and 342:
Page 343 and 344:
Page 345 and 346:
Page 347 and 348:
Page 349 and 350:
Page 351 and 352:
Page 353 and 354:
Page 355 and 356:
Page 357 and 358:
Page 359 and 360:
Page 361 and 362:
Page 363 and 364:
Page 365 and 366:
Page 367 and 368:
Page 369 and 370:
Vitenskap og samfunn VINCE SULYOK :
Page 371 and 372:
Page 373 and 374:
Page 375 and 376:
Page 377 and 378:
Page 379 and 380:
Page 381 and 382:
Page 383 and 384:
Page 385 and 386:
Page 387 and 388:
Page 389 and 390:
Page 391 and 392:
Page 393 and 394:
Page 395 and 396:
Page 397 and 398:
Page 399 and 400:
Page 401 and 402:
A Aachen 107 Aba 67, 68 Aba, Amadé
Page 403 and 404:
Bernáth, Aurél 346, 377 Berzevicz
Page 405 and 406:
d’Esperey, Louis-Félix Franchet
Page 407 and 408:
Galeotto, Marzio 123 Galicia 73, 10
Page 409 and 410:
Imrédys fall (11.februar 1939) 338
Page 411 and 412:
Kiel-møtet (20.-26. august 1938) 3
Page 413 and 414:
Ludvig 10 (av Frankrike) 171 Ludvig
Page 415 and 416:
Niederaltaich 90 Nikolaj 1 (tsar) 2
Page 417 and 418:
Rákóczi 1 György 165, 166 Rákó
Page 419 and 420:
Sosialistiske arbeiderparti av Unga
Page 421 and 422:
Tömörkény, István 275 Tompa, Mi
Page 423 and 424:
valgene (i 1931) 323 valgene (i 193
show all

UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?