UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — V. Det tredelte Ungarn
Wien ropte straks løftebrudd, og sendte en hær mot Ungarn som høsten 1540 besatte Visegrád, Vác og
Pest, mens beleiringen av Buda ikke førte til noe resultat.
Sultanens svar på disse to hendelser lot ikke lenge vente på seg. Han hadde nå innsett at det at hans to
tidligere forsøk på Wiens erobring (1529 og 1532) forble resultatløse skyldtes i første rekke den store
avstand mellom Istanbul og Wien. Det var altså ikke tilstrekkelig å ha fri gjennommarsj over ungarsk
territorium; en del av Ungarn måtte også bli besatt permanent og brukt som operasjonsbasis mot Østerrike.
Han bestemte seg for å ta landområdene mellom Donau og Tisza med borgen Buda samt fylkene som
grenset opp mot Donau fra vest i Transdanubia. Hans hær nådde Buda i slutten av august. Suleiman ytret da
ønske om å få se spebarnkongen. János Zsigmond ble da også brakt ut til ham i den tyrkiske leiren. Mens
sultanen underholdt seg der med barnet og dets følge, sivet en rekke av hans janitsjarer ubemerket inn i
Buda-borgen og besatte den praktisk talt uten sverdsslag den 29.august. Sultanen erklærte da de
tyrkiskbesatte ungarske områder for eget tyrkisk sandsjak (administrativt område) å være med Buda som sitt
sentrum, mens Øst-Ungarn (Transsylvania og de øvrige, nordlige, østlige og sørlige deler av det
middelalderske Ungarn, fra nå av kalt Partium) ble overlatt barnekongen János Zsigmond og
enkedronningen Izabella. En smal stripe av Vest- og Nord-Ungarn var fra før av besatt av Ferdinand. Disse
landsdeler fikk fra nå av felles grenser med det Tyrkiske rike, men disse grenser var svært ustabile og
flytende, alt etter krigslykken og styrkeforholdene mellom Tyrkia og Østerrike. Fra tid til annen ble det
dessuten innledet gjensidige erobringsaksjoner mellom Øst-Ungarn og Ferdinands Ungarn slik at man neppe
kunne snakke om faste grenser der heller.
Dermed var Ungarns deling i tre et faktum. Frater Georg beskyldte seg selv for at Buda hadde falt i
tyrkernes hender og ble plaget av dårlig samvittighet for resten av livet. Han innså det nå mer enn noen gang
før at tyrkerne kunne bare drives ut av Ungarn, hvis landet ble gjenforent under habsburgsk ledelse. Allerede
i desember 1541 undertegnet han derfor i Gyula en ny overenskomst med kong Ferdinands representant.
Dette var nesten identisk med Várad-overenskomsten av 1538, men gjorde det hele avhengig av at
Ferdinand oppnådde en betydelig militær fremgang overfor tyrkerne slik at han kunne sikre den østungarske
stat mot en eventuell tyrkisk erobring. Dessuten skulle barnekongen János Zsigmond og enkedronning
Izabella få en skikkelig økonomisk erstatning.
Ferdinand sendte i 1542 en imponerende styrke på 50 tusen mann til å gjenerobre Buda, men oppnådde
ingen ting. Til gjengjeld og som svar på dette erobret tyrkerne i 1543 en rekke viktige byer og festninger i
Transdanubia: Siklós, Pécs, Esztergom, Tata og Székesfehérvár – samtidig som franskmennene dro inn i
Luxemburg og Nederland, og den tyrkiske flåte besatte Nizza (Nice). I 1544 fortsatte den tyrkiske
erobringsaksjon i Ungarn og festningene Visegrád, Nógrád og Hatvan falt i deres hender. Ett år senere
sluttet keiser Karl 5 og sultan Suleiman våpenhvile i Adrianopel. I 1547 ble dette etterfulgt av en fredsavtale
for 5 år som også omfattet Ferdinands land. Tilnærmingspolitikken den østungarske staten fra 1538 førte
overfor Ferdinand, “resulterte” altså i løpet av få år i at tyrkerne nå for godt etablerte seg i Ungarn og besatte
Buda og en rekke sentrale ungarske byen Habsburgerne som før hadde lovet å drive tyrkerne ut av hele
landet, ga nå gladelig avkall på de tyrkisk-besatte ungarske områder, bare de selv fikk være i fred...
Imens hadde Frater Georg som barnekongens formynder og riksforstanderen, fått organisert staten Øst-
Ungarn ved å bringe dens økonomi på fote og bygge ut en statsadministrasjon. Denne østungarske stat ble
selve utgangspunktet for fyrstedømmet Erdély (Transsylvania).
Fyrstedømmets “fødselsår” er omstridt. Enkelte nevner sogar 1514, da det for første gang er blitt holdt
riksdag med deltagelse av representanter fra Transsylvania og Partium. Ved riksdagen av Torda 1542 ble
det dannet et landsråd på 22 medlemmer. Sommeren samme år flyttet Izabella med János Zsigmond og
“hoffet” inn i bispeslottet i Gyulafehérvár (Alba Iulia) som fra nå av fungerte som fyrstedømmets residensby.
Torda-riksdagen fratok Ferdinand også formelt alle hans kongelige rettigheter i staten Øst-Ungarn.
Fredsslutningen mellom sultanen og Habsburgerne skapte som rimelig, stor forbitrelse i hele Ungarn, ikke
minst hos Frater Georg, Øst-Ungarns egentlige leder. Han ga imidlertid fortsatt ikke opp håpet om å kunne
forene “sin” del av Ungarn med Ferdinands. For å oppnå dette, besluttet han å provosere Habsburgerne.
Han innledet nye forhandlinger med Ferdinands sendemenn i Nyírbátor i 1549. Møtet kom frem til at Ungarn
skulle forenes under Ferdinand, mens Isabella og János Zsigmond skulle få to hertugdømmer i Schlesien til
erstatning. Den nye overenskomst ble i Transsylvania etterfulgt av en borgerkriglignende periode. Frater
Georg oppnådde imidlertid etter å ha spilt sitt temmelig høye spill med blendende dyktighet, at Ferdinand ble
i mai 1551 nødt til å sende sin general Castaldo med en hær på 6-7 tusen mann inn i Transsylvania. Izabella
ble samtidig tvunget til å abdisere og forlate Transsylvania. Men Ferdinands styrker var nå stasjonert der og
kunne ikke unngå å bli konfrontert med tyrkerne, hvis de skulle angripe Transsylvania... I mellomtiden gjaldt
det imidlertid å holde sultanen så lenge som mulig for narr med behendig taktikk. Dette skjønte imidlertid ikke
general Castaldo i sin militært orienterte enfoldighet. Fraterens manøvreringer ble for mye for hans enkle
soldathjerne. Han lurte på felle og forræderi, og i sin paniske redsel lot han Frater Georg myrdes
16.desember 1551.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 145 -