UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — V. Det tredelte Ungarn
MELLOM TO FIENDER
Til begynnelsen av 1500-tallet ble Ungarn, som vi har sett, fullstendig isolert i sin århundregamle kamp
mot osmanerne, og kunne ikke regne med noen støtte fra noe hold, bortsett da fra en del penger fra
Pavestolen og Venezia. Motparten, det Tyrkiske rike, hadde derimot etter hvert fått reist på bena tidens
største og best organiserte hær. I kong Mátyás’ levetid, da den sentrale ungarske kongemakt ennå sto på sitt
høyeste, samtidig som han selv egentlig var å regne som eneveldig hersker med ordnede finanser, god
økonomi og en førsteklasses hær å støtte seg til, var den tyrkiske trusel med letthet holdt på avstand. Tiden
som fulgte etter Mátyás, viste imidlertid med all tydelig klarhet at Ungarns datidige makt berodde i en
avgjørende grad på nettopp hans (Mátyás’) egne personlige egenskaper, og at det ungarske samfunn
egentlig ennå ikke var modent for eneveldet, og ikke i stand til økonomisk å bære på det. Uten hjelp utenfra
var undergangen derfor nærmest uunngåelig, ikke minst når også kongemakten i de svake Jagellokongenes
tid ble betraktelig redusert og hæren attpåtil farlig forsømt.
Nederlaget ved Mohács førte i den henseende til et trist, men ikke helt uventet vendepunkt: Ungarn mistet
da for flere hundre år fremover sin selvstendighet og enhet – det land som til nå hadde ført an i den
europeiske kampen mot islam, og som i vel 150 år faktisk hadde vært i stand til å stanse den på Balkan. For
Tyrkia derimot åpnet seg nå, etter slaget ved Mohács, veien til Europas hjerte.
Mohács hadde således totalt forandret Ungarns stilling, innad så vel som utenrikspolitisk.
Statsmaskineriet er gått i stå, all sentralt organisert motstand hadde opphørt. Til tross for dette var
situasjonen til å begynne med likevel ikke helt håpløs for landet. Slaget ved Mohács var tross alt isolert sett
bare ett tapt slag, og selvom vel 15 tusen mann, sannsynligvis landets mest våpenføre, var blitt liggende
igjen på slagmarken, så hadde ennå ikke alt håp vært ute for Ungarn, i og med at tyrkerne etter vel to
måneders herjinger hadde trukket seg ut av landet. Dessuten forble, ved siden av flere andre mindre
enheter, Szapolyais transsylvanske hær på mellom 10 og 20 tusen mann fullstendig intakt. Uegennyttig og
massiv europeisk støtte kunne fortsatt skremme vekk tyrkerne og i det minste gjenopprette Ungarns gamle
forsvarslinje i sør. All slik hjelp utenfra uteble imidlertid i tiden som fulgte, mens landets indre krefter på ny
ble splittet i innbyrdes partistrider.
Det er kanskje ikke for meget sagt at den største tragedie ved Mohács var selve fallet av den unge konge.
For til tross for hans unge alder, uerfarenhet og at han var lett å påvirke, var han likevel et samlende punkt
for landet. I hans sted fikk nå Ungarn ikke mindre enn to konger samtidig. Det var imidlertid nettopp dette
som til syvende og sist førte til landets ugjenkallelige og dype undergang.
Kampen om den ledige trone begynte egentlig starks etter at kong Lajos’ død var blitt kjent. Nærmest til
tronen sto da János Szapolyai (1487-1540), stattholderen (vajda, voivod) av Transsylvania som for
øyeblikket rådde over områdets betydeligste hærstyrke som han så beleilig (og bevisst?) hadde kommet for
sent med til slagmarken ved Mohács. Han var av en fornem og meget rik adelsfamilie og attpåtil selveste
seierherre over bondehæren av 1514. Det var ingen hemmelighet at han alt fra tidlig av hadde aspirert til
tronen ved bl.a. gjentatte ganger å be om prinsesse Annas hånd, men uten å oppnå den. Hans søster
Borbála derimot hadde faktisk klart å bli Polens dronning ved å gifte seg med den polske konge
Sigismund 1. Szapolyai fikk nå full støtte av den samlede lavadel som allerede ved riksdagen i Rákos 1505
hadde bestemt at nasjonen aldri mer skulle velge seg en fremmed til konge. Lavadelens uvilje mot
“fremmede” var i første rekke myntet på tyskerne (underforstått Habsburgerne), og den fikk god næring av at
det Tyske keiserrike ikke viste den minste tilbøyelighet til å ville yde Ungarn hjelp i kampen mot tyrkerne.
Den ungarske lavadel ville nå tilbake til et nasjonalt kongedynasti å la Hunyadi-huset, uten å skjønne at tiden
hadde sterkt forandret seg siden Mátyás’ dager og at Ungarn nå ikke lenger var i stand til å motstå det
tyrkiske presset, selv ikke under ledelse av en hersker av Mátyás’ format.
Szapolyai ble deretter også av riksdagen i Székesfehérvár 10. november 1526 valgt til konge, og kronet
den påfølgende dag. Hans kansler ble selveste Werbőczi. I dette øyeblikk hadde Szapolyai praktisk talt hele
landet bak seg, bortsett fra et lite område rundt byene Pozsony og Sopron i Vest-Ungarn (Pozsony hadde fra
september huset den flyktede enkedronning Maria av Habsburg, enken etter Lajos 2, samt restene av
hennes forhenværende hoff, blant dem enkelte magnater og prelater), samt Kroatia som allerede før slaget
ved Mohács stilte seg under Habsburgerne, i håp om en effektiv militær hjelp fra Tyskland. Den andre
pretendent het Fredinand av Habsburg (1503-64), en yngre bror til keiser Karl 5, fra 1521 hertug av Østerrike
og gift med prinsesse Anna av Jagello, datteren av kong Ulászló 2, altså søsteren til den avdøde Lajos 2.
Ferdinand ble i oktober 1526 valgt av de tsjekkiske stender til konge av Bøhmen. Han krevde nå, ved å vise
til familiekontrakten av 1515 mellom kongehusene Jagello og Habsburg, Ungarns trone for seg selv – et
forfeilet standpunkt og et dårlig utgangspunkt idet den ungarske riksdag hadde aldri gitt avkall på sin rett til
selv å velge Ungarns konge. Da det ble klart at Ferdinand ikke kunne oppnå noen massiv tilslutning ved å ty
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 141 -