UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — I. Karpatbekkenet før det ungarske landnåmet
MENNESKET I KARPATBEKKENET I FØRHISTORISK TID
PALEOLITTISK TID
Den viktigste fordel ved Karpatenes høye, beskyttende barrière var områdets meget gunstige klimaforhold.
Dette gjaldt ikke minst nedisingsperiodene vårt kontinent gjentatte ganger var blitt utsatt for. Man antar at
mens praktisk talt hele den nordlige del av Europa ned mot Frankrike og Alpene i vest og Kiev i øst ved siste
istid ble dekket av isen, forble selve Karpatbekkenet fullstendig isfritt. Selvfølgelig fant det også der sted
klimaendringer, som så påvirket det lokale økosystem. Men vilkårene for livet, medregnet det menneskelige
liv, ble aldri helt opphevet der. Ut fra dette er det bare naturlig at noen av de aller eldste spor etter
mennesket i Europa, ja sogar i verden, nettopp er blitt funnet i dette området.
Rudapithecus Hungaricus
I siste del av jordens geologiske mellomtid dukket det blant pattedyrene frem en gruppe som vi nå kaller
primatene. Den videre utvikling førte deretter til overfamilien Hominoidae som igjen deles i
menneskeapefamilien, Pongidae og selve menneskefamilien, Hominidae. De siste har forlatt trærne og
tilpasset seg livet på bakken. (Eller var det kanskje omvendt?) Etter hvert begynte de å lage redskaper.
De fikk dessuten utviklet en hjerne som så stadig økte i volum. Fossile funn fra disse utviklingsstadier
hører fortsatt til sjeldenhetene, men ut i fra disse kan det likevel fastslås at grenen Ramapithecus av
overfamilien Hominoidae må være det utviklingsledd som i sin tid førte til den egentlige menneskeslekten
Homo, først til Homo habilis, så til Homo erectus, Homo sapiens og sidegrenen Homo sapiens
neanderthalensis, og til slutt Homo sapiens sapiens. Også derfor er det av stor betydning at det nylig er
funnet fossile rester az Ramapithecus i det nordøstlige hjørne av Ungarn: Rudabánya, nær byen Miskolc.
Funnet ble kalt Rudapithecus hungaricus og det anslås til å være 10-12 millioner år gammelt. Funnene
består av skalle- og kjevebenfragmenter og tenner som hørte til en gruppe på omlag tyve personer med
avgjort homonide preg.
Selve funnstedet understøtter sterkt den nylig fremsatte teorien om at menneskehetens vugge eventuelt
ikke er å finne i Afrika, som det til nå har vært alminnelig antatt, men et eller annet sted i Eurasia.
Homo erectus palaeohungaricus
I 1962 gjorde man i Vértesszőlős i Ungarn interessante funn som viste seg å representere en av de eldste
menneskelige boplasser i verden. Egentlig er det her ikke bare tale om en enkeltstående boplass, men hele
fem som ligger parallelt og står i forbindelse med hverandre; dessuten består hver av dem av fire kulturlag
(bo-nivå). Boplassene ligger like ved noen varmekilder, i bassengene til andre uttørkede kilder.
Varmtvannets konstante nærvær må derfor ha spilt en avgjørende rolle i at nettopp dette stedet er blitt valgt
til boplass. Utenom selve boplassene fant man et utall av fossile rester av planter og dyr, godt bevart i de
ulike jord- og bergartslag. Disse gir oss meget verdifull informasjon om datidens plante- og dyreliv i området.
Rundt boplassene finnes det et 20-25 em dypt “teppe” av dyreben og annen type kjøkkenmødding, dessuten
spor etter faste ildsteder; dette vitner om at Homo erectus palaeohungaricus allerede var i stand til å gjøre
opp ild. Dessuten ble det gjort funn av mengder av steinredskaper laget av kvarsitt og kiselstein; de er
såkalte “choppers” og “chopping-tools”, hvor steinstykkene på en enkel, men “gjennomtenkt” måte er
bearbeidet til slag-, kløve-, hakke- og skraperedskaper.
Enda viktigere var de mer konkrete spor etter urmennesket: fire små tenner som må ha tilhørt et ca 7 år
gammelt barn, og et bakhodeben (os occipitale) av et menneske, dessuten et skarpt og tydelig avtrykk av en
menneskelig venstrefot i en kalksteinplate. Målingene, gjennomført ved bruk av radioaktive isotoper, viser at
dette mennesket – og funnet generelt – har en alder på minst 350. 000 år. Det som gjør funnet enda mer
interessant, er hjernevolumet til dette mennesket: det antas å ha vært mellom 1.200-1.400 cm 3 ; dette er
større enn det Homo erectus har, funnet peker altså klart i retning mot utviklingens neste fase: Homo
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 4 -