UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — IV. Middelalderungarn på sitt høyeste 1301—1526
hadde fra Amerikas oppdagelse (1492) og omseilingen av Afrika (1498) i stadig større grad forskjøvet seg
vestover.
Sommeren 1523 klarte erkebiskopen av Kalocsa (Syd-Ungarn), Pál Tomori, en siste gang å sette respekt
i tyrkerne ved nesten fullstendig å tilintetgjøre en tyrkisk hær på 15 tusen mann: 7-8 tusen av dem døde på
selve slagmarken, ytterligere 4 tusen druknet i Donau under flukten og 300 ble tatt til fange; det ungarske
tapet var på 700 mann.
Fra 1523 hadde pavens utsending Burgio oppholdt seg i Buda for med sine råd og pengemidler å hjelpe
til å organisere Ungarns forsvar. Imens var de ungarske riksdager fortsatt opptatt av politiske kiv og
partistridigheter. Oligarkiet var ikke lenger i stand til fullt å holde på makten og styre landet alene, mens
lavadelen på sin side hadde ennå ikke klart å erobre maktposisjonene i tilstrekkelig grad, og hadde heller
ikke den nødvendige oversikt og erfaring.
I februar 1525 led franskekongen Frans 1 et avgjørende nederlag i kampen mot keiser Karl 5, og ble selv
tatt til fange. Fra fangenskapet sendte han bud til sultanen om hjelp. Nå kunne Suleiman føle seg helt trygg
på ikke å møte noen felles europeisk front om han angrep Ungarn. I tillegg sluttet tyrkerne i november 1525
en våpenhvileavtale for 3 år med Polen. I mellomtiden kom det stadig flere beskjeder til Buda om at tyrkerne
virkelig var i gang med forberedelsene til et avgjørende angrep på Ungarn. Først ute var den persiske sjah
Izmail sommeren 1524 med et personlig brev til kong Lajos 2. (Ifølge enkelte historikere skal det i første
halvåret i 1524 vært kontakt mellom sultanen, akkurat da svært opptatt i Egypt, og Ungarn om en mulig fred,
men at Ungarn skal da ha vært advart av både paven og Ferdinand av Habsburg. Dette kan imidlertid ikke
bekreftes ut fra de historiske kilder man har kjennskap til i dag. En mulighet er at den ungarske regjering
hadde nå hentet frem den “gamle” tyrkiske sendemannen fra 1520, Behram, fra sitt fangenskap i Buda, og
innledet sonderinger med ham for på den måten å avverge det forestående tyrkiske angrep. Disse
sonderinger førte imidlertid i så fall ikke frem.)
I januar 1526 flyktet et serbisk medlem av sultanens råd, Bakic, til Buda, med beskjed om tyrkernes
pågående forberedelser til et krigstog. Kong Lajos 2 hadde derfor igjen sendt av sted en rekke brev til
Europas herskere om hjelp. Rivaliseringen mellom Frankrike og Tyskland hindret imidlertid fortsatt enhver
mulighet for en felles europeisk aksjon. Henrik 8 sendte en mindre pengestøtte som svar, men den kom frem
først våren 1527. Bare paven sendte et større beløp, 50 tusen gull, som Burgio straks hadde brukt opp til å
verve 4 tusen fotsoldater i Moravia. De falt, nær til siste mann, på slagmarken ved Mohács...
Riksdagen i Rákos i april 1526 beordet på grunnlag av de innkomne opplysninger full mobilisering. Hæren
skulle samles til Tolna innen 2.juli. Suleiman nådde Nándorfehérvár den 30.juni, og inntok festningen
Pétervárad 28.juli. Kong Lajos dro sammen med vel 4 tusen mann fra Buda den 20.juli og ankom Tolna den
6.august. Den 14.august nådde tyrkerne Eszék (Osijek) og til 19.august bygget de en bro over elven Drava
som ble krysset mellom 21. og 23.august. Kong Lajos’ hær er kommet til Mohács den 25.august; den
utgjorde da vel 25 tusen mann. János Szapolyai var da underveis med sine vel 25 tusen mann fra
Transsylvania og nådde til samme tid til Szeged, vel 100 km øst for Mohács. En mindre kroatisk hær var da
også underveis og er kommet frem til Zagreb. Den tyrkiske hovedhær besto av bortimot 80 tusen regulære
soldater og av omtrent dobbelt så mange andre, tilsammen om lag 250 tusen mann, og 300 store kanoner.
Det er uvisst, hvorfor kongen hadde bestemt seg for å møte tyrkerne ved Mohács den 29.august 1526, og
det uten å vente på sine unnsetningsstyrker som jo var underveis. Kampen som var usedvanlig heftig og
blodig ifølge samtidige beretninger, varte bare i vel 2 timer, og endte med en overveldente tyrkisk seier. Fra
ungarsk side lå det om lag 15 tusen døde igjen på slagmarken, blant dem 7 prelater, praktisk talt det
samlede kongelige råd og storparten av landets våpenføre adel. Kong Lajos 2 klarte i første omgang å
unnslippe, men omkom straks deretter under den videre flukten: han druknet i en elv med usedvanlig stor
vannføring. (Det gikk senere rykter om at han skal ha blitt myrdet, likeledes om at Szapolyais nølende og
sene ankomst skal ha vært beregnet spill: han skal ha spekulert på nettopp kongens fall og på at han
deretter selv skulle bli valgt til ny ungarsk konge...)
Suleiman visste ikke om kongens død. Han lurte på om det hele ikke bare var en felle, og ventet i flere
dager på ungarernes formodede hovedstyrker, som imidlertid aldri kom. Først den 12.september rykket han
inn i Buda som i begynnelsen av september er blitt forlatt av enkedronning Maria (av Habsburg) og hoffet: de
hadde dratt til Pozsony. Buda og Pest ble nå grunding plyndret og herjet av tyrkerne, men også store deler
av Transdanubia og området mellom Donau og Tisza led samme skjebne. Den 10. oktober forlot imidlertid
tyrkerne Ungarn.
Etter vel 150 års kamp dukket dermed Ungarn under for tyrkerne. Det virker for oss i dag som om det var
nettopp denne lange kampen som til slutt fullstendig hadde utmattet landet, tømt det for alle dets krefter slik
at det til slutt ikke var i stand til å mobilisere seg og yde et tilstrekkelig sterkt forsvar. Det var den
ubønnhørlige logikken av ulike utenrikspolitiske og indrepolitiske faktorer som førte til det katastrofale
nederlaget ved Mohács som gjorde slutt på middelalderens blomstrende, betydningsfulle ungarske rike. Det
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 133 -