UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — IV. Middelalderungarn på sitt høyeste 1301—1526
Ungarn. Alt dette skjedde i en tid som ble preget at et forsterket trykk fra et tyrkisk rike som er blitt både
sterkere og mer agressiv enn noensinne. I 1520 døde sultan Selim 1 og var blitt etterfulgt av sønnen
Suleiman (1520-66). Han sendte omgående sin sendemann Behram til Buda for å fornye våpenhvilen fra
1519. Den ungarske regjering hadde det imidlertid vanskelig å bestemme seg; for det første fordi den fikk
høre om en antityrkisk oppstand i Syria (det er godt mulig at sultanen sendte sin mann til Ungarn nettopp på
grunn av denne oppstand for å sikre sin rygg i vest); for det annet ville Ungarn først innhente visse
opplysninger fra sine naboland og allierte før det besvarte sultanens tilbud.
Blant historikerne pågår det fortsatt strid angående det mulige innholdet av sultanens tilbud som ble
fremlagt av hans sendemann. De fleste mener det skulle simpelthen gjaldt en enkel og formell forlengelse av
den tidligere våpenhvileavtalen, mens andre påstår at sultanen krevde nå fri gjennommarsj i Syd-Ungarn og
Kroatia i retning mot Østerrike-Tyskland – og attpåtil kanskje også ungarsk tributt og underkastelse. Den
ansette historikeren Domokos Kosáry hevder i sin interessante bok om Ungarns utenrikspolitikk før Mohács
at hvis det hadde gjaldt helt nye krav, ville vi kunnet finne spor etter dette i tidens diplomatiske kilder. Fortsatt
ifølge ham, er det avgjørende at humanisten Ludovicus Tubero fra Raguza tvertom skriver i sitt verk fra 1522
at sultanens tilbud gjaldt de samme betingelser som før: “foedus iisque conditionibus renovandum” 9 . – En
annen retning, representert først og fremst ved Géza Perjés, anklager ungarsk historieskriving for å fortie at
Suleiman ikke hadde tenkt å erobre eller ødelegge Ungarn, han skulle bare holde Ungarn vekk fra et militant
europeisk forbund som ble ledet av keiser Karl 5 og som i grunn var rettet mot Tyrkia; Ungarn skulle kunne
beholdt sin fred ganske enkelt ved å tillate tyrkerne fri gjennommmarsj vestover gjennom sitt sørligste
territorium.
Da Suleiman innen rimelig tid ikke hadde mottatt noe svar fra Ungarn, tvertom ble hans sendemann holdt
tilbake i Buda (i fangenskap!), bestemte han seg for et miliært fremstøt mot Ungarn.
I mellomtiden hadde ungarske utsendinger kommet til den tyske riksdagen i Worm våren 1521 og ba om
hjelp fra det Tyske rike. Riksdagen var imidlertid akkurat meget opptatt av Luther-saken og den fransk-tyske
krigen (sistnevnte var kommet i gang i april samme år), og fant derfor ikke å kunne sende en eneste soldat til
Ungarns forsvar. – Kong Lajos fikk heller ingen støtte fra paven. Venezia derimot som fra freden i 1503 førte
en meget forsiktig og tilbakeholdende politikk overfor Tyrkia for å kunne ta vare på sine handelsinteresser og
for å unngå å vekke sultanens harme, anbefalte uten nølen Ungarn å bestemme seg for våpenhvilen med
tyrkerne. Det sendte samtidig likevel, som eneste land i Europa, 10 tusen gull i pengehjelp til kong Lajos.
Det er nesten ikke nødvendig å nevne at Frankrike og Polen, som Ungarn i 1500 hadde sluttet et
“evigvarende vennskap” med (“foedus, ligam atque amicitiam perpetuam”), sendte heller ingen hjelp.
Denne gangen var imidlertid den tyrkiske trusel virkelig nok. I mai 1521 satte sultanen og hans veldige
hær seg i bevegelse nordover mot de to viktige ungarske grensefestningene Szabács (Sabač) og
Nándorfehérvár (Beograd). Den 8.juli ble Szabács erobret etter at dets ungarske forsvarere hadde falt til
siste mann. “Nøkkelen til Ungarn”, Nándorfehérvár, ble omringet den 3.juli av en tyrkisk hær på bortimot 170
tusen mann, mens forsvarernes antall skal ha vært 700 soldater. Av dem var den 29.august 70 soldater i
live. De overga da festningen til sultanen, mot at de fritt kunne dra vekk.
Tapet av Nándorfehérvár beseglet Ungarns skjebne rent strategisk: tyrkerne rykket nå fritt frem til Sava-
Donau-linjen, samt til Karpatene i sør, idet de besatte også det til nå ungarsk-dominerte Valakia.
Forsvarslinjen, etablert gjennom århundreder, var nå tilintetgjort – før en ungarsk hær hadde nådd frem til
unnsetning. Ved det aktuelle tidspunkt sto den ungarske konge med sin hær på vel 20 tusen mann ved
Tolna, anslagsvis 200 km fra Nándorfehérvár; Szapolyai med sin hær på vel 20 tusen mann ved Lippa,
bortimot 150 km fra festningen; palatinen Báthori med ytterligere 20 tusen mann ved Pétervárad, vel 70 km
fra tyrkerne... Szapolyai ble senere anklaget for avtalt spill med sultanen, Báthori for udugelighet.
Mange innså nå at et avgjørende tyrkisk angrep mot Buda, Ungarns hovedstad, fra nå av bare var et
tidsspørsmål, landet sto jo praktisk talt åpent og uten forsvarsverk, bortsett da fra den forholdsvis liten
festningen Pétervárad, – og Temesvár, noe lenger øst. Paven sendte med det samme 40 tusen gull til å
forsterke det ungarske forsvaret, og også de tyske stender viste nå noe større forståelse; men da tyrkerne
ikke hadde vist seg ved den ungarske sydgrense i løpet av de kommende par årene, samtidig som
reformasjonen, den tysk-franske krigen og den tyske bondekrigen i 1524-25 hadde lagt beslag på
mesteparten av deres interesse og maktmidler, måtte det for Ungarns ledere bli mer og mer klart at de
neppe kunne regne med hjelp fra Tysklands side heller. Venezia ville nok gjerne hjelpe, men var redd for
tyrkerne. Dessuten hadde bystaten mistet mye av sin tidligere glans, betydning og rikdom som følge av at
det østlige Middelhavet nå var dominert av tyrkerne. Videre av at den internasjonale handel og dens veier
9 Tubero, L.: Commentarii de rebus suo tempore gentis. Liber XI, 361.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 132 -