UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — IV. Middelalderungarn på sitt høyeste 1301—1526
Fagmessig sett var Tripartitum et meget dyktig verk, og takket være dette ble kontinuiteten av den felles
ungarske retten bevart også i de århundrer, da landet etter tyrkernes seier ved Mohács var varig blitt splittet i
tre adskilte deler.
Kulturlivet like før Mohács-katastrofen
Året 1490 og kong Mátyás’ død representerer ingen direkte tidsskille i det ungarske kulturliv.
Renessansen fortsatte med å utfolde seg også etter dette året, selvom Buda hadde nå mistet mye av sin
glans. Rollen som det mellomeuropeiske sentrum for kultur ble etter hvert overtatt av Wien. De fleste av de
utenlandske kunstnere, vitenskapsmenn og forfattere som Mátyás hadde i sin tid invitert til Buda, reiste nå
hjem eller videre til Kraków, Praha og Wien. Det var også i Wien det første mellom-østeuropeiske
overstatlige litterære selskap er blitt dannet, i 1497, av Konrad Celtis (Sodalitas Litteraria Danubiana;
Gelehrte Donauschule; Dunai Tudós Társaság), men det holdt foreløpig sine møter vekslende i Wien og
Buda. Det var den samme Celtis som også hadde stått for gjenopplivingen av germanske myter og
tradisjoner fra en heltemodig tysk fortid, – etter mønster av den hunisk-ungarske tradisjon som han hadde
inngående kjennskap til.
I mangel av en kongelig mesen og fordi det ikke lenger fantes penger i den kongelige kasse, ble
mesenrollen overtatt av enkelte rike magnater og prelater. Renessansen bredte seg på den måte utover i
hele landet. I 1507 lot erkebiskopen Bakócz bygge et kapell av rød marmor i Esztergom (i dag del av selve
katedralen) som klarte å unnslippe ødeleggelsene gjennom de påfølgende vanskelige århundrer. Det regnes
for å være det viktigste byggverk av den ungarske renessanse.
Et ennet kapell av betydning er det såkalte Lázói-kapell i Gyulafehérvár, provinshovedstaden i
Transsylvania, fra 1512: dette er et eiendommelig minnesmerke av den lombardiske stil. Magnaten András
Báthory var mesenen til den såkalte Báthory-Madonna, et relieff av florentinsk renessanse-karakter, laget av
en ukjent ungarsk mester. – Her må også nevnes de vakre renessanse korstolene i Nyírbátor-kirke. Tidens
desidert største kunstmaler i Ungarn, M.S., levde omkring år 1500. Man kjenner ikke hans navn med
sikkerhet, men det antas i dag at han må ha vært identisk med Magister Sebastianus. Han regnes i
alminnelighet for å ha vært den betydeligste skikkelse innen eldre ungarsk maleri. Han blandet i sin kunst
gotiske og renessanseelementer. Bare to verker av ham finnes bevart i dag, begge tilhører en alterbildeserie
og er pasjonsscener: Marias besøkelse og Korsfestingen (1506 ?).
Av epokens forfattere står to navn i forgrunnen: István Taurinus (1480-1519), hvis episke dikt
Stauromachia, id est cruciatorum servile bellum (Wien 1519) skildrer den store bondereisningen av 1514, og
Márton Nagyszombati (?-1524) som i sitt verk Opusculum ad regni Hungariae proceres Wien 1523) advarer
adelen mot kiv, uenighet, selviskhet og moralsk forfall.
I 1490-årene ble det i omslaget til en byprotokoll nedtegnet det første kjente ungarskspåklige
kjærlighetsdikt som etter funnstedet kalles Soproni virágének (‘blomsterdikt fra Sopron’). – I 1508 skrev
fransiskanermunken og poeten András Vásárhelyi (?-1526) et vakkert ungarskspråklig dikt om Jomfru Maria:
Cantilena (Angyaloknak nagyságos asszonya); dikteren falt i slaget mot tyrkerne ved Mohács. – I årene
1516-21 utkom det i Wien et skuespill som ble skrevet på latin av Bartholomeus Pannonius: Comoedia
Gryllus. – Dikteren Ferenc Apátis Cantilena (1523-26) er et ungarskspråklig klandredikt som var rettet mot
magnatene, prelatene, kvinnene “med lett moral” osv.
Den såkalte klosterlitteratur opplevde i tidsrommet en rik blomstring. Stemmen til to av dens fremste
representanter nådde sogar langt utover Ungarns grenser, og deres verker var utkommet i en rekke utgaver i
utlandet. Disse verker var spekket med levende episoder og fagre beskrivelser, og mange av historiene
hadde karakteren av en ren novelle. De to forfattere reiste samstemmig fanen mot tidens “umoralske
humanisme” og utstrålte en førreformatorisk ånd. Interessant nok var begge fransiskanermunker. Pelbárt
Temesvári (1440-1505) gjenspeiler i sine prekener sin tids globale viten om teologi, filosofi, fysikk og
astronomi, men er samtidig den dag i dag en henrivende lesning. Hans viktigste verker er Stellarium coronae
Mariae virgin (Hagenau 1498), Pomerium sermonum (Hagenau 1499; det oppnådde hele 18 utgaver innen
1520!) og Aureum Rosarium Theologiae (Hagenau 1503-08). Hans verker er også blitt utgitt i Venezia,
Strassburg og Paris. – Den andre het Osvát Laskai (ca 1450-1511) og var mere opptatt av tidens aktuelle
politiske situasjon enn Temesvári. Hans verker Biga salutis (Hagenau 1498-99) og Gemma fidei (Hagenau
1507) var prekensamlinger. – I forbindelse med klosterlitteraturen må også Lea Ráskais navn nevnes. Hun
var av en fornem familie, men ble nonne. Det finnes fem kodekser med hennes vakre håndskrift, blant den
Margit-legenden (1510).
Den første lærebok i matematikk, skrevet av en ungarer, er utkommet i Deventer 1499: Georgius de
Ungaria (György Magyarországi): Arithmetica summa tripartita.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 130 -