UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — IV. Middelalderungarn på sitt høyeste 1301—1526
Den ungarske tilslutning ble vedtatt i 1519, men den ble aldri ratifisert fra ungarsk side. Også paven forlot
ligaen innen kort tid.
I 1511 opprettet paven til gjengjeld en ny liga, kalt den hellige, som var med deltakelse av Venezia,
Spania og England rettet mot Frankrike. Også Ungarn er blitt oppfordret til å slutte seg til denne liga, og
Ulászló aksepterte det. Ligaen gikk imidlertid i oppløsning, da paven døde i 1513.
I mellomtiden dannet det seg en sterk lavadelig opposisjon i Ungarn mot kongens nye Habsburg-politikk. I
utgangspunktet har lavadelen hele tiden vært antihabsburgsk. Det bredte seg dessuten en uvilje mot og
utilfredshet med den politikk som ble ført i Ungarn. Magnatene trengte nemlig i stadig sterkere grad
lavadelen ut av det politiske liv og deres tilstedeværelse ved riksdagene ble etter hvert stadig mer av formell
karakter. Beslutningene som der er blitt fattet, var forørvrig ofte imot baronenes ønsker og interesser, og ble
derfor som oftest ikke etterlevet, idet den utøvende makt jo lå i magnatenes hender. Merkelig nok kom det
først fart i opposisjonen, da en av landets rikeste magnater hadde stilt seg i spissen for bevegelsen: János
Szapolyai (Zápolya). Han drømte om et nasjonalt kongedynasti utgått av familien Szapolyai (István
Szapolyai var i 1490 allerede faktisk å finne blant tronpretendentene), og gjorde i 1505 et mislykket forsøk på
å vinne kongedatterens hånd. Det var da at den forsmådde beileren begynte å “bruke” lavadelens latente
motstand. Han oppnådde bl.a å få riksdagen i september 1505 med på en beslutning om at landet ikke
skulle velge en utlending til sin konge, i tilfelle Ulászló skulle dø uten sønn. Ulászló fikk imidlertid en sønn i
1506, Lajos, som i februar 1507 er blitt valgt til arving av den tsjekkiske trone. I 1508 er Lajos også blitt
kronet til ungarsk konge. Til gjengjeld ble János Szapolyai i 1510 utnevnt til voivod av Transsylvania.
Som motvekt mot Ulászlós Habsburg-vennlige politikk, giftet hans bror Sigismund, fra 1506 konge av
Polen, seg med søsteren til János Szapolyai, Borbála. Dette bidro sterkt til ytterligere å styrke János
Szapolyais stilling. Han ble da i 1513 også valgt til landets øverstbefalende, selvom han måtte dele dette
vervet med Imre Perényi. Ungarn ble fra nå av i realiteten styrt av to potentater kansleren György Szatmári
og voivoden János Szapolyai. Kongen selv nøyde seg som oftest med bare å si “dobsje” (polsk dobrze ‘bra’);
han ble blant folket derfor snart bare kalt “László Dobsje”.
En tredje av tidens store politikere i Ungarn, erkebiskopen av Esztergom, Tamás Bakócz (1442-1521), var
til nå trengt ut av landets politikk i den grad at han forsøkte å realisere sine karrieredrømmer fra nå av i
Roma. Han var en karakteristisk skikkelse og produkt av den ungarske renessanse. Han var født i en fattig
bondefamilie, men som dominikanermunk fikk han studere i Kraków og i Padova. Han ble ansatt i kanselliet
av kong Mátyás som i 1484 utnevnte ham til biskop av Győr. Fra 1491 var han kansler, fra 1498 erkebiskop i
Esztergom, i 1507 ble han utnevnt til patriarken av Konstantinopel.
Da pave Julius 2 døde i februar 1513, ble Bakócz, som fra januar 1512 hadde oppholdt seg i Roma, valgt
inn i Pavestolens styringsråd, og ble ved pavevalget i mai 1513 nesten valgt til ny pave (han endte på
annenplass). Som plaster på såret utnevnte den nye pave, Leo 10 (Medici) ham til Pavestolens legat til å
organisere og lede et storstilet korstog mot tyrkerne. Hans legatområde omfattet foruten landene i Mellom-
Europa også Skandinavia, og i hans legatbrev ble Danmark, Norge og Sverige særsklit nevnt ved navn.
Tidspunktet for et nytt korstog så veldig gunstig ut: den nye hersker av det Tyrkiske rike, Selim 1 (1512-
20) hadde store problemer å kjempe med, bl.a. krig mot Persia og Egypt. Da Selim fikk høre om korstogplanene,
tilbød han Ungarn fred, men tilbudet hans ble avvist av kong Ulászló, selvom hverken kongen eller
det kongelige råd egentlig var begeistret for pavens idé. Pavebullen om korstoget ble av erkebiskop Tamás
Bakócz kunngjort på palmesøndag 9.april 1514.
Den store ungarske bondekrigen
Etter at magnatene i årene etter Mátyás’ død etter hvert i stadig større grad hadde klart å gjenvinne sin
gamle maktstilling, ble også landets sosiale likevekt, som Mátyás så møysommelig hadde bygget opp,
ødelagt. I første rekke var det bondestanden som er blitt den skadelidende part som følge av de nye
forandringer. Statens inntekter sank i perioden til fjerdedelen av de tidligere, til tross for at skattebyrdene ikke
er blitt minsket, heller øket noe. Især fant bøndene det uheldig og i høyeste grad skadelig at systemet med å
kunne innløse forpliktelsene til kirken og godseieren ved å betale en fast avtalt sum, ble nå på nytt erstattet
med det foreldede systemet, hvor betalingen måtte skje i naturalier: tiender til kirken og niender til
godseieren. Dette gjorde bøndene mindre interessert i å yde større innsats: jo mer grøde de innhøstet, desto
mer måtte de betale ut til sine herrer.
Grunnen til dette systemskifte var at godseierne begynte selv å bringe overskuddet av sine produkter på
markedet, hvor især korn og vin hadde på den tid meget gode priser. I tillegg til dette ble de livegnes frie
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 128 -