UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — IV. Middelalderungarn på sitt høyeste 1301—1526
militær støtte fra et eller flere land, av hensyn til den forestående alvorlige konfrontasjon med tyrkerne. Det
var forresten nettopp dette kriteriet som fra første stund av svekket kandidaturen til den polske prinsen Johan
Albrecht som jo ikke hadde noe land akkurat da, bare et eventuelt håp om den polske trone. Maximilians
sjanser på sin side ble svekket av at han, så lenge faren hans var i live, bare fikk spille en ganske
underordnet rolle. Det som imidlertid for alvor eliminerte begge Habsburgerne, var at det mellomeuropeiske
statsforbund, som var rettet mot tyrkerne, skulle, ja måtte! stå under ungarsk ledelse for å kunne virke
målrettet.
Habsburg-huset var, den gang som før, primært engasjert i land som Italia, Burgund, Bretagne, altså
ganske fjernt fra ungarske interesser og mellomøst-europeisk virkelighet. Allerede kongen og keiseren
Sigismund ble i sin tid anklaget for i alt for stor grad å være opptatt av sine keiserlige-vesterlandske
gjøremål, underforstått at dette skjedde på bekostning av Ungarn. Det var også av den grunn at Albrecht av
Habsburg i sin tid bare hadde fått overta den ungarske trone på betingelse av å takke nei til
keiserverdigheten... Oven i kjøpet manglet Habsburgerne sitt parti i Ungarn, og sine tilstrekkelig mange og
vektige tilhengere. Lavadelen var en bloc tradisjonelt og sterkt anti-habsburgsk, mens magnatene på sin side
ikke kunne like at de habsburgske tronpretendentene krevde tronen ved å vise til overenskomsten av 1463
med Mátyás, først og fremst fordi de dermed trakk jo i tvil Ungarns (det vil i dette tilfelle si de ungarske
stormenns) rett til fritt å kunne velge sin konge. Alt i alt virket Ulászlós (Vaclavs) kandidatur snart som den
eneste reelle. Han var jo fra før av Bøhmens konge, og hadde attpåtil en viss utsikt til eventuelt også å
kunne overta Polens trone etter farens, kong Kasimirs død engang i fremtiden. Jagello-huset hadde hersket
over Polen fra 1386 og hadde, foruten Polen, ytterligere og meget utstrakte områder under sin besittelse:
Litauen, Hvite-Russland, største delen av Ukraina, og var territorialt sett et av de største landene i datidens
Europa. I Sør-Ukraina grenset dette Polen direkte til det Tyrkiske rike, men holdt en lav profil overfor
tyrkerne, av hensyn til Polens andre påtrengende problemer: Russland i øst, den Tyske ridderorden i nord og
det Tyske rike (Habsburgerne) i vest. I tsar Ivan 3s regjeringstid (1462-1505) ble det mellom Russland og
Tyskland etablert et antipolsk forbund, og fra 1511 nektet dessuten den Tyske ridderorden å anerkjenne
Polens overhøyhet, samtidig som Polen i 1496 og 1498 hadde lidd et alvorlig nederlag i kampen mot
tyrkerne. (Det polsk-fransk-ungarske forbund av juli 1500 var i realiteten ikke egnet til å eliminere disse
problemer.) Alt dette nevnes her bare for å illustrere hvor opptatt Polen var på andre kanter, og hvor lite
landet eventuelt kunne hjelpe Ungarn i kampen mot tyrkerne. På den annen side anså de ungarske
magnater Ulászló (Vaclav) til å være tilstrekkelig svak for å kunne vente av ham å gjeninnføre deres “gamle
friheter” (privilegier). Riksdagen valgte ham derfor den 15. juli 1490 enstemmig til ny ungarsk konge. Den
stilte imidlertid betingelser som samlet tok makten både fra kongen og riksdagen, og overlot den i realiteten
til baronene og prelatene. Disse betingelser som den nye konge er blitt møtt med allerede ved landets
grense og der av ham avkrevd ed på, utleverte ham i praksis til oligarkene. Å få presentert slike betingelser
var egentlig ingen nyhet for den nye konge som også tidligere hadde måttet oppleve den sentrale
kongemaktens svekkelse, i Polen så vel som i Bøhmen. I mangel av en annen utvei og mulighet, aksepterte
han derfor betingelsene på flekken, og marsjerte deretter inn i Buda den 9.august. En av riksdagens fremste
betingelse var at Ulászló 2 skulle gifte seg med enkedronning Beatrix. Han gjorde det da også, om enn
meget mot sin vilje, men først etter at Beatrix på den ene side begynte å verve soldater mot ham og tilbød på
den annen side den pengeløse konge en gave på 200 tusen gull hvis han virkelig giftet seg med henne... Det
motvillige, men fullbyrdede ekteskap ble likevel snart etterpå omstøtt og erklært for ugyldig av paven selv i
1500. Beatrix ble da (i 1500) sendt tilbake til Italia.
János Corvin gikk frivillig med på å trekke sitt kandidatur tilbake for like etterpå å være med på et opprør,
men da det var blitt slått ned, aksepterte han de tidligere fremsatte betingelser: kongetittelen av Bosnia,
utnevnelsen til hertug av Slavonia og ban av Kroatia – og at han fikk beholde all arv etter sin far kong
Mátyás.
Da Ulászló 2 inntok sin plass i Buda-slottet, kunne han se derfra en av tronpretendentene, sin egen yngre
bror Johan Albrecht, på Donaus motsatte bredde, i spissen for en polsk hær på vel 12 tusen mann. Det
kostet ham en del år og en del treffninger, som dog var av mindre alvorlig karakter, før Johan Albrecht
endelig innså at han var uten enhver sjanse; han sluttet da fred.
I mellomtiden ble også Maximilians tropper på om lag 18 tusen man satt i bevegelse. De erobret så i
langsom fremrykking Østerrikes byer en etter en som til da var holdt okkupert av anslagsvis 6 tusen
ungarske soldater fordelt på mindre kontingenter i de ulike festningene som garnisonsbesetninger. Disse
soldater hørte opprinnelig til Mátyás’ svarte hær, men var nå til det ytterste demoralisert, uten forsyning,
betaling og fast kommando. De ble nemlig latt i stikken av stattholderen István Szapolyai som rømte til
Ungarn.
Den 31.august rykket Maximilian inn i selve Wien, krysset den 4.oktober Ungarns egentlige landegrense
og erobret i løpet av høstmånedene og nesten uten å møte noen som helst motstand en rekke byer, blant
dem Székesfehérvár, hvor Ulászló 2 er blitt kronet kort tid i forveien, den 14.september. Men så hadde
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 126 -