UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — IV. Middelalderungarn på sitt høyeste 1301—1526
tyder på en generell sosial frem- og oppgang, en ekspansjonstid av dimensjoner, en utvikling i retning mot
vesentlig bedrede, borgerlige forhold. Landets samlede befolkning antas på slutten av 1400-tallet å ha vært
på 4 millioner, vel 80% av dem hadde ungarsk som morsmål; først tyrkerkrige-nes store ødeleggelser i
Ungarns sentrale kjerneområder i løpet av 1500-1600-tallet kom til å rokke ved dette forhold, og den
voldsomt økende innvandring av valakere (rumenere) til Transsylvania og av slavene til ungarsk Oppland,
samt Habsburgernes hensynsløse, antimagyariske bosetnigns- og kolonisasjonspolitikk.
Alt i alt kan vi si at Mátyás’ regjeringstid representerte den mest fremragende epoke av Middelalder-
Ungarns historie.
Ulászló (Vladislav) 2 (1490—1516)
VEIEN MOT KATASTROFEN
Da kong Mátyás den 24.april 1490 under utfoldelse av full kongelig prakt var blitt begravet i
Székesfehérvár, sto det ungarske middelalderrike på høydepunktet av sin makt. I sør hadde landet klart å
hevde seg overfor det 4-5 ganger sterkere Tyrkiske rike i vel 150 år, og selvom enkelte randområder av den
ungarske buffersone på Balkan var gått tapt, ble tyrkerne til gjengjeld varig stanset. De gjorde etter sitt store
nederlag ved Nándorfehérvár 1456 ikke flere alvorlig mente forsøk på å true Ungarn. Ungarn dominerte
dessuten fortsatt de to rumenske fyrstedømmene Moldova og Valakia, mens i vest og nordvest klarte Ungarn
å underlegge seg og i større eller mindre grad å integrere i seg omkringliggende land og provinser som
Kroatia, Slovenia (Krain), Kärnten, Steiermark, Nedre-Østrerrike, Moravia, Schlesien og Lausitz slik at riket
Ungarn nådde nesten frem til Berlin.
Innad var dette rike fasttømret, styrt som det var av en eneveldig konge med praktisk talt uinnskrenket
makt og etter de beste absoluttistiske prinsipper. Finansene var gode, den almene trygghet innenfor
grensene lå godt over tidens, økonomien og det kulturelle liv blomstret som aldri før. Kongens makt var, utad
som innad, basert på en sterk, velutrustet, stående hær, uavhengig av andre enn selve sentralmakten,
personifisert i selveste kong Mátyás.
Han hadde tenkt å sikre sitt rikes fortsatte eksistens og fremgang ved å etablere et eget dynasti. Utenom
keisertittelen og en ektefødt sønn, var bare dette som skjebnen nektet ham. Da han døde 6.april, var det
bare noen få dager igjen til at de tsjekkiske stender skulle velge hans uekte sønn og utpekte arving, János
Corvin, til konge av Bøhmen, og under tre uker til at den ungarske riksdag 24.april skulle velge den samme
sønnen til ungarsk konge. Den 17 år gamle János Corvin viste seg imidlertid nå, uten sin far bak seg, ikke å
være i stand til å mestre det høye maktspill som han etter farens død plutselig sto overfor.
Vi har grunn til å tro at mesteparten av det ungarske folk sørget oppriktig over bortgangen av sin mektige,
strenge, men rettferdige konge Mátyás. Men de fleste, eller i hvert fall et meget stort antall av magnatene og
prelatene, følte seg nok lettet. Ved det forestående valget av en ny konge hadde de nå igjen fått sjansen til å
bestemme over landets fremtidige politikk. De var bestemt på denne gangen å velge en konge “hvis lugg de
kunne holde i sine never”. Renkespillet var dermed satt i gang.
Omkring den tomme ungarske trone vrimlet det nå en hel skare av tronpretendenter. Foruten János
Corvin, stilte også polskekongen Kasimirs eldste sønn, kongen av Bøhmen Ulászló (Vaclav), men også den
nest eldste sønnen Johan Albrecht. Også Habsburgerne stilte med to kandidater: keiseren Fredrik 3 selv,
men også hans sønn Maximilian, i Ungarn kalt Miksa. Samtidig kunne nok enkedronning Beatrix selv godt
tenke seg å overta etter gemalen, eller, alternativt, å gifte seg med den nye kongen. Dessuten meldte det
seg nå to ungarske magnater som kandidater: riksdommeren og voivoden av Transsylvania, tyrkernes
overmann fra Kenyérmező 1479, István Báthori, samt den ungarske stattholder i Østerrike, grev István
Szapolyai (Zápolya).
Til å begynne med så det ut som sikkert at János Corvin skulle bli valgt. Mange av magnatene hadde
overfor Mátyás avlagt ed om å stotte János Corvin, likeledes en rekke byer og sogar provinser. Han holdt
dessuten den kongelige borg i Buda med Stefanskronen og skattkammeret i sine hender, foruten de fleste
andre kongelige borger og Hunyadi-familiens egne festninger, dertil familiens enorme formue. Han kunne i
tillegg regne med Hunyadi-tilhengernes og den svarte hærs støtte, samt med velviljen fra mesteparten av
lavadelen og folket.
Det han imidlertid manglet, var modenhet, handlekraft, innsikt, styrke og besluttsomhet. Foruten Bøhmens
trone. De ungarske magnatene var nemlig sørgelig klar over at den nye konge måtte kunne tilføre Ungarn
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 125 -