UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — IV. Middelalderungarn på sitt høyeste 1301—1526
astronom Johannes Regiomontanus (Müller, 1436-76) som skrev et av sine hovedverker: Tabulae ac
problemata primi mobilis et directionum profectionumque in nativitatibus multum utiles (om
himmellegemenes løpebaner) i Esztergom 1467; arkitekten fra Bologna, Aristotile Fioravante; byggmesteren
fra Firenze Chimenti Camicia; billedhuggerne Giovanni Dalmata og Benedetto da Maiano m.fl.
Av hans innenlandske humanister hørte foruten dikteren Janus Pannonius og humanisten János Vitéz
(1408-72), erkebiskopen Péter Váradi (1450-1503), biskopen Miklós Báthori (1440-1506), humanisten og
forfatteren Péter Garázda (1448-1507) og diplomaten György Handó (+ 1480) til den nyplatonistiske kretsen.
Kong Mátyás hadde et særpreget forhold til bøker: han var en ivrig bokleser, og uansett tiden på dagen
eller livssituasjonen, fantes det alltid bøker ved eller i hånden hans. Ikke rart at han ble grunnleggeren av et
av verdens mest berømte biblioteker som pleier å nevnes rett etter Bibliotheca Vaticana og Medicea i
Firenze: Bibliotheca Corviniana. (Corviniana kommer av latin corvus ‘ravn’ som var en fuglefigur i Mátyás’
familievåpen fra 1453; også familien Hunyadis tilnavn Corvinus kommer av dette ord.) Biblioteket som hadde
sine lokaler i Budas kongelige borg og hvis første leder var Marzio Galeotto, var en samling av håndskrifter
og gamle trykk (inkunabler), for grunnstammens vedkommende med en karakteristisk og rikt dekorert, forgylt
lærinnbinding, pyntet med kongens familievåpen.
På sitt høyeste inneholdt biblioteket ca 5000 verk i ca 1500-2000 bind, derav minst 500 i den
karakteristiske corvinainnbinding; av dem er i dag 194 verifisert og registrert, 43 befinner seg i Ungarn,
resten i europeiske og amerikanske biblioteker. Til å begynne med ble de fleste av bindene fremstilt i
Firenze, men fremstillingsprosessen ble etter hvert flyttet over til Buda. Bindene er kjente for sine
enestående fine miniatyrer, initialer og andre håndmalte illustrasjoner. Etter kong Mátyás’ død gikk det stadig
nedover med biblioteket som følge av vanstell, uforstand og, etter tyrkernes erobring av Buda, plyndringer.
Flere klassiske og middelalderske verker er blitt bevart for ettertiden bare takket være denne samling.
Et videre bevis på Ungarns høye åndelige nivå i Mátyás’ tid er boktrykkeriet av András Hess i Buda,
etablert i 1472. Omtrent samtidig med András Hess’ trykkeri eller noe senere var også et annet trykkeri i
virksomhet i Ungarn, i byen Pozsony, – mindre enn tyve år etter at trykkeriets idé er blitt unnfanget og
realisert av Johannes Gutenberg, og tre år tidligere enn det første trykkeri i England begynte sin virksomhet.
Den første bok som ble trykt i Ungarn, var Budai Krónika, også kalt Chronica Hungarorum, 1473, en av de
viktigste og eldste kildene til Ungarns historie. Den ble dengang utgitt i 500 eksemplarer og utsolgt i løpet av
meget kort tid. En ny ungarsk historie, skrevet av János Thuróczi i 1480-årene, hadde samme tittel: Chronica
Hungarorum, men den har lagt størst vekt på Hunyadienes egen tid og ble ført frem til år 1486; den ble
imidlertid ikke trykt i Buda, men – i to samtidige og identiske utgaver – i henholdsvis Augsburg og Brünn
(Brno) i 1488.
Både av Thuróczi og av italieneren Bonfini er Mátyás blitt kalt “den andre Attila”, og alt tyder på at kongen
ikke bare likte parallellen, men han hadde direkte oppmuntret til sammenligningen. “Wenn die Anspielungen
an Attila teils dem Welteroberer galten, so waren sie anderseits auf die vermeintlichte hunnisch-ungarische
Verwandschaft gerichtet. Matthias liess keine Gelegenheit versäumen, um sein Ungartum zu unterscheiden.
Seine Wahl zum König war bereits ein Erfolg der ‘national’ denkenden Partei; in seinen späteren
Handlungen spielten Vorformen eines Nationalgefühls, das die Renaissance auch in Ungarn entfalten liess,
eine nicht unwesentliche Rolle.” 8
Mátyás var også grunnleggeren til et universitet i Pozsony 1465 hvis første rektor ble selveste János
Vitéz, og en høyskole i Buda.
Andre viktige kulturelle begivenheter i Mátyás’ tid: András Pannoniai (Andreas Pannonius) utga i 1467 et
verk om herskerens dyder: Libellus de virtutibus. – Omkring 1470 ble det av en ukjent ungarsk dikter skrevet
et dikt på latin om den fortsatt meget populære helgenkonge, László 1: De sancto Ladislao som snart etter
forelå også i ungarsk versjon. – Omkring 1480 utga György Magyarországi (Georgius de Hungaria) sitt verk
Tractatus de moribus conditionibus et nequicia Turcorum (om Tyrkernes sedvaner, kår og lastefullhet) i
Roma, også som tegn på samtidens voksende interesse og angst for osmanerne.
De stabile forhold og det økonomiske oppsving i landet førte ikke bare til en fantastisk oppblomstring av
det kulturelle liv, litteraturen, musikken og kunsten, samt en storstilt byggevirksomhet, men kom tildels også
de alminnelige befolkingslag til gode i form av merkbart økt levestandard. Dette gjaldt ikke bare byenes
borgerskap, men i minst like stor grad også agrarbefolkningen. Funn fra tiden forteller om vesentlig bedrede
kledninger; sølvsmykkene vant stor utbredelse, også blant de livegne; kjøttforbruket økte sterkt, likedeles
vinforbruket. Kildene snakker svært ofte om musikk, festligheter og dans i forbindelse med
bondebefolkningen. Den mest populære form for dans i denne tid var ringdansen, til akkompagnement ikke
bare av ulike musikkinstrumenter, men også av sanger, gjerne meget lange sådanne, som oftest ballader. Alt
8 Bak, J.M.: Königstum und Stände in Ungarn im 14.-16.-Jahrhundert. Wiesb.1973: 60.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 124 -