UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — IV. Middelalderungarn på sitt høyeste 1301—1526
Keiser Fredrik 3 sluttet i 1474 forbund med Kasimir (Polen) og Vladislav (Bøhmen) mot Mátyás. Da
Mátyás fikk høre om deres krigsforberedelser, dro han selv i spissen for en del av sin berømte svarte hær
(ca. 6-8 tusen mann) inn i Schlesien og inntok Breslau (Wroclaw, ungarsk Boroszló), et av tidens viktigste
sentrum for internasjonal handel. Mens han satt der, ble byen omringet og beleiret av Kasimirs og Vladislavs
forente polsk-tsjekkiske hær på vel 50 tusen mann. Mátyás tok det hele med stor ro, og benyttet
beleiringstiden til bl.a. fra Breslau å kunngjøre sin forlovelse med Beatrix av Aragon, datteren til kong
Ferdinand av Napoli. Men også til å sende resten av den svarte hær inn i Sør-Polen for å herje landsdelen
og for å avskjære polakkenes forsyningslinjer. Dette ble da også gjort, sogar så effektivt at Kasimir og
Vladislav, etter to måneders beleiring, i mangel av mat, plutselig var blitt nødt til å anmode om våpenhvile...
(Dette var vel det eneste tilfelle i historien, da det var beleirerne som ba om fred – av dem de beleiret; attpåtil
var den polsk-tsjekkiske hær om lag 7-8 ganger større enn hæren Mátyás hadde med seg innenfor den
omringede borgen...)
For å sikre seg ytterligere handlefrihet i vest, gjorde Mátyás i årene 1474-79 seg også gjeldene i sør: han
slo tyrkerne i Moldova i 1474, 1475 og 1476 og tvang fyrst Stefan tilbake under ungarsk overhøyhet. I 1476
gjenerobret ungarske styrker festningen Szabács (Sabač) på sørbredden av Sava (kampen er blitt foreviget i
heltediktet Szabács Viadala ‘beleiringen av Sabač’ som er det eldste bevarte ungarskspråklige historiskeepiske
dikt.) I 1479 angrep en tyrkisk hær på vel 40 tusen mann Transsylvania, men ble tilintetgjort av
Báthori og Kinizsi ved Kenyérmező i Marosdalen.
Fra 1477 sto Mátyás i åpen krig med keiser Fredrik 3. Det var Mátyás som erklærte krigen, foranlediget av
at Fredrik anerkjente Vladislavs valg til konge av Böhmen. (Pave Sixtus 4 hadde i 1472 anerkjent Mátyás
som Böhmens rette konge.) Vladislav hadde sendt styrker til å hjelpe keiseren, men trakk dem tilbake fra
Østerrike (og lot dermed keiseren i stikken) da den ungarske hær begynte sin innmarsj i Østerrike. Den
svarte hær oppnådde raskt betydelige resultater og inntok en rekke byer, dessuten beleiret den Wien.
Keiseren var nå mer enn villig til fred. Den ble undertegnet i desember og bestemte bl.a. at Mátyás skulle
trekke sine styrker ut av Østerrike når keiseren innsatte ham i Bøhmens len og utbetalte 100 tusen gull i
krigsskadeserstatning.
Da dette siste punktet aldri ble oppfylt av keiseren, erklærte Mátyás på nytt krig mot Fredrik 3 i april 1482.
Etter å ha erobret en rekke byer og holdt Wien beleiret i vel fem måneder, kunne han innta også keiserbyen i
juni 1485. Fra nå av og til sin død blir Wien hans residensby. Dermed var den tysk-romerske keiser definitivt
beseiret. Mátyás klarte altså å ta Nedre-Østerrike med Wien, Bøhmen, Moravia, Schlesien og Lausitz i sin
besittelse. Han var nå på høyden av sin makt. Han var den mektigste hersker i Donauområdet, for en kort
stund sogar kanskje i hele Europa. Nå trengte han “bare” å oppnå å bli valgt til tysk-romersk keiser for å
kunne fullføre etableringen av sitt mellomeuropeiske storrike han hadde drømt om. Dette lyktes ham
imidlertid ikke, for tiden hadde løpt fra ham og han døde plutselig i Wien i april 1490, i sitt 48.år. Siden da har
mange stilt spørsmålet om han i sin vestlige erobringspolitikk var drevet av personlige ambisjoner eller av at
han virkelig innså den historiske nødvendighet av et forenet Mellom-Europa. Det at Habsburgerne i tiden
etter 1526 til slutt virkelig klarte å grunnlegge et vidstrakt monarki i Donauområdet, viser i hvert fall at
behovet og muligheten så absolutt var tilstede til det allerede i Mátyás’ tid. Han siktet nok høyt, men hans
målsetting kan likevel ha vært realistisk nok.
Hans betydelige lovgivningsvirksomhet kommer gjerne i skyggen for hans hærførertalent,
statsmannskunnskaper og erobringer. Faktum er likevel at hans lovbok Decretum maius av 1486, hører til de
viktigste lovarbeider i Ungarn, kanskje nest etter kong Kálmáns. Han gjennomførte dessuten allerede i 1464
en rettsreform som hadde den følge at i Ungarn som i et av de aller første land i verden, er domstolene blitt
gjort uavhengige av organene for den politiske forvaltning.
I sine aller siste år var han svært opptatt av tronfølgen. I sine to ekteskaper hadde han ingen barn, men
han hadde en uekte sønn, som ble kalt János Corvin. Kong Mátyás innførte en rekke tiltak for å sikre ham
tronen. Blant disse var valget av Imre Szapolyai (Zápolya), hans trofaste tilhenger, til ny palatin, samtidig
med at riksdagen fattet nye bestemmelser om palatinembedet: ved kongevalg skulle palatinen avgi den
første stemme; palatinen skulle fungere som regent, når kongen var i umyndig alder; i regenttiden skulle
palatinen ha rett til å sammenkalle riksdagen; regenten skulle være landets øverstbefalende og den høyeste
dommer; palatinen skulle styre landet i kongens utenlandsfravær. – Mátyás fikk dessuten en rekke provinser,
byer og personlige tilhengere til å avlegge ed på å støtte János Corvin som tronpretendent. Vi vet dessuten
at kongen i løpet av sitt siste leveår gjorde skritt til faktisk å få sin naturlige sønn valgt til konge. Hans
plutselige død forhindret ham imidlertid fra å kunne realisere denne plan.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 122 -