UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — IV. Middelalderungarn på sitt høyeste 1301—1526
forferdede anatolierne på flukt. Sultanen sendte da janitsjarene til anatoliernes unnsetning. Men da brøt
Hunyadi med sine tropper ut av borgen, tok tyrkernes kanoner, som mistet sitt bedekningsmannskap
janitsjarene, i sin besittelse og begynte med dem beskytingen av sultanen og hans elitehær, janitsjanerene.
Blodbadet og den gjensidige nedsablingen tok bare slutt på grunn av mørkets frembrudd.
Neste morgen var tyrkernes leir folketom, bare teltene, likene og de forlatte våpnene vitnet om deres
opphold der. Edward Gibbon kalte Hunyadi etter dette for sin tids største militære geni.
Tyrkerne mistet det meste av troppene og utstyret, sogar janitsjarene er blitt tilintetgjort. Sultanen selv er
blitt såret. Tyrkerne trakk seg da sørover, og gjorde ikke nytt forsøk på Ungarns erobring før vel 70 år
senere.
Hunyadi ble etter dette slaget Ungarns, ja hele Balkans folkehelt. Men han fikk ikke vite om dette: han
døde 11. august 1456 av pest. Han var da i ferd med å legge planer om straks å angripe tyrkerne og drive
dem ut av Europa. Med hans død falt planene bort. Men Europa jublet, og Hunyadis navn var blitt kjent
overalt. Til minne om hans store seier ved Nándorfehérvár bestemte paven at kirkeklokkene skulle ringe kl.
12 hver dag i alle katolske kirker verden over.
Og de gjør det fortsatt, den dag i dag, selvom det er de færreste som vet grunnen til klokkeringingen.
Hunyadis minne er likevel fortsatt levende, og hans dåd blir fortalt om og besynget i ungarske, serbokroatiske,
bulgarske og rumenske folkesagn, folkeviser og litterære verker.
Capistrano, som også døde i oktober 1456, ble kanonisert i 1724.
Etter Hunyadis død ble Ulrik Cillei av kongen utnevnt til landets øverstbefalende. I november kom kongen
med Cillei til Nándorfehérvár for å overta festningen av László, Hunyadis eldste sønn. Cillei ble imidlertid ved
denne anledning drept av Hunyadi-tilhengere i festningen. Kongen, redd som han ble, ga da sitt høytidelige
løfte om ikke å hevne drapet, og utnevnte samtidig László Hunyadi til landets øverstbefalende. Cilleis gamle
parti ble fra nå av ledet av palatinen Garai og magnaten Ujlaki. De lot László Hunyadi og hans yngre bror
Mátyás arresteres, da de etter kongens anmodning var kommet til Buda i mars 1457. To dager senere (!) ble
László Hunyadi henrettet. Hans tragiske skjebne er i tidenes løp blitt inspirasjon til en rekke skjønnlitterære
og musikalske verker, jfr.bl.a. Ferenc Erkels nasjonalopera Hunyadi László (1844), og Mihály Vörösmartys
drama Cillei és a Hunyadiak (1844). Hunyadi-husets tilhengere grep da til våpen. Kongen flyktet fra landet,
redd som han var på grunn av sitt løftebrudd; først til Wien, senere til Prag. Han tok med seg også den unge
Mátyás Hunyadi som fange. Kongen døde imidlertid alt i november av pest, 17 år gammel. Mátyás ble da av
biskop János Vitéz kjøpt fri fra Georg Poděbrady for 40 tusen gull og mot at Mátyás skulle gifte seg med
Poděbradys datter.
MÁTYÁS HUNYADI (MATTIAS CORVINUS) DEN RETTFERDIGE
(1458—90)
Gjenreisning av kongemakten
Etter kong László 5s død hersket det en god del forvirring i landet, når det gjaldt tronfølgespørsmålet. Ikke
fordi det manglet på tronpretendenter, som dessuten hadde alle sine tilhengere. De fremste av
tronpretendentene var keiseren selv Fredrik 3, samt polskekongen Kasimir 4. Det viste seg imidlertid snart at
flesteparten av adelen var nå villig til å samle seg om et nytt nasjonalt dynasti, og velge krigsheltens og
regenten János Hunyadis eneste gjenlevende sønn, Mátyás (Mattias) til ny ungarsk konge. Dette gikk
selvfølgelig ikke uten enhver dramatikk for seg.
János Hunyadis svoger, Mihály Szilágyi, kom til riksdagen i (Buda)Pest i januar 1458 med 15 tusen
bevæpnede tilhengere av Hunyadi-klanen. Likevel ville dette vært helt forgjeves om ikke navnet Hunyadi
hadde vært det mest populære over hele landet også uten denne maktdemonstrasjon. Baronene og
prelatene nølte likevel fortsatt – inntil de store masser av lavadelen, samlet på Donaus is under den
kongelige borgen, mistet tålmodigheten og utropte den unge Mátyás til konge.
Magnatene sluttet seg da til dette valg, men sørget samtidig også for å presentere sine betingelser til den
15-årige nye kongen. Szilágyi ble valgt til regent, for 5 år fremover. Mátyás hadde dermed fått sine hender
grundig bundet på forhånd. Han hadde imidlertid en usedvanlig politisk begavelse og klarte i løpet av
forbausende kort tid å overvinne vanskelighetene og bli herre over situasjonen – en situasjon som minnet om
den som Anjou-kongen Károly Róbert og Sigismund av Luxemburg hadde stått overfor ved deres inntreden;
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 119 -