UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — IV. Middelalderungarn på sitt høyeste 1301—1526
enn den de hadde hatt under Sigismund, og de ville i større grad enn før være med på å bestemme om
landets politikk og finanser. Ved riksdagen i Buda i mai 1439 gjorde dessuten også lavadelen seg gjeldende
med sin fulle tyngde. At baronene hadde avfunnet seg med lavadelens forøkede maktposisjon, skyldtes for
en stor del de væpnede opptøyer som samtidig var brutt ut blant borgerskapet i Buda, mens riksdagen holdt
til i byen, dessuten det ferske minnet av det transsylvanske bondeopprør fra 1437. I mars 1438 ble den nye
ungarske konge i Frankfurt am Main valgt til tysk konge; også i Bøhmen valgte man ham til konge, men bare
katolikkene, mens husittene på sin side bestemte seg for den senere polske konge Kasimir 4. Dette førte
straks til krig mellom Albrecht og Polen som i januar 1439 endte med en våpenhvileavtale.
I mellomtiden hadde tyrkerne benyttet seg av splittelsen i Ungarn og av kongens fravær og engasjement i
krigen mot Polen til et angrep mot Transsylvania. Sommeren 1438 ble provinsens sørøstlige deler kraftig
herjet og plyndret av tyrkerne. De møtte nesten ingen motstand som følge av baronenes innbyrdes kivinger
og fordi landsdelen selv var betydelig svekket av bondeoppstanden som nettopp var blitt slått ned. Den
påfølgende sommeren 1439 falt også den viktige Donaufestningen Szendrő (Smederevo), det midlertidige
tilholdssted for den serbiske despoten, i tyrkernes hender – mens en adelig ungarsk oppbudshær med
kongen i sin midte passivt så på dette fra nordsiden av Donau... Det kongelige råd bestemte seg imidlertid
på stedet for å innlede et nytt, stort anlagt felttog mot tyrkerne, og at angrepshæren skulle baseres på
leietropper.
Forsvaret av det ungarske banat Szörény (det senere Vest-Valakia) ble samtidig pålagt den nyutnevnte
ban (banus) János Hunyadi.
I slutten av oktober 1439 døde kongen av dysenteri.
János Hunyadis vei til makten
János Hunyadi (Johannes Corvinus, ca 1407-56) var en av de fremste hærførere i tyrkerkrigenes tid.
Hans familie kom opprinnelig fra Ungro-Valakia og var ifølge enkelte historikere i slekt med fyrstefamilien
Basarab som igjen var av kumansk herkomst. I 1409 fikk hans far, Vajk, eiendommen Hunyadvar i Vest-
Transsylvania i gave fra kong Sigismund for sine trofaste tjenester. János Hunyadi vokste opp ved det
kongelige hoff og ble av mange holdt for Sigismunds “naturlige sønn”. Han ble oppdratt til soldatyrket og
gjorde tjeneste ved ulike fyrste- og magnathoff som pasje og riddersvenn. Han giftet seg med Erzsébet
Szilágyi, datter til en velstående adelsmann fra Transsylvania. Fra 1430 hørte han til kongens faste væpnede
følge, og var med Sigismund til Italia, i anledning av hans kroning til tysk-romersk keiser. Her kom Hunyadi i
kontakt med Milanos senere herre, Francesco Sforza, og ble engasjert av ham. I løpet av de to årene
Hunyadi tilbrakte i Milano, lærte han en masse nytt om krigsføring og krigsteknikk av Sforza som jo sto for
det ypperste av hva tiden kunne oppvise av krigskunst. I de kommende årene fikk Hunyadi av kongen flere
eiendommer i gave, dessuten lånte han til kongen større beløp en rekke ganger mot pant i ulike
eiendommer, lån som aldri er blitt innløst. På denne måten ble han etter hvert en av datidens største og
rikeste godseiere i Ungarn.
Av inntektene sine finansierte han en betydelig privat hærstyrke som imidlertid var bare brukt til landets
forsvar. Han var en av de få som virkelig forsto hvor alvorlig den osmanske truselen egentlig var for Ungarn,
men også for hele Europa, og arbeidet derfor alltid iherdig for å styrke den sentrale statsmakt og bygge opp
en tidsmessig og slagkraftig hær. Han fulgte med Sigismund også til Bøhmen, da det der kom til enighet
mellom katolikkene og de moderate husitter, og marsjerte med kongen sommeren 1436 inn i Prag. Etter
Sigismunds død finner vi ham i Syd-Ungarn, hektisk opptatt av å organisere forsvaret mot tyrkerne. Der ble
han av kong Albrecht sommeren 1439 utnevnt til den øverste administrative-militære leder (ban) av banatet
Szörény. Han ble dermed en av landets mektige og ansette banner-herrer (ungarsk zászlós úr, en
sammensetnig av de ungarske ordene zászló ‘banner’ og úr ‘herre’) en tittel og betegnelse for de aller
høyeste embetsmenn som på sin side var forpliktet – og berettiget – til å dra i krig med sin egen private hær
og under eget banner. Som bán gjorde han stadige innfall og mindre lynangrep mot sandsjaket 3 Vidin som
var selve hovedbasen for de tyrkiske røvertoktene. Dette var små seire, som imidlertid hadde stor moralsk
betydning. Det varte dog ikke lenge før han ble involvert i krigshandlinger av en helt annen størrelsesorden,
og i selve storpolitikken.
3 Sandsjak var en tyrkisk administrativ enhet, delområde av et vilajet (provins).
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 115 -