UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — IV. Middelalderungarn på sitt høyeste 1301—1526
Ungarn som corpus separatum. Ungarn fikk dermed igjen adgang til Middelhavet. Som straff for den
ungarske revolusjon og frihetskamp i 1848-49 ble denne ordningen suspendert av Wien-regjeringen for
årene 1849-67. Men i 1867 vendte ungarerne tilbake til Fiume. Byen som den eneste ungarske havneby,
opplevde da en makeløs oppblomstringstid. Det ble dannet en ungarsk linjefart, “Adria”, og opprettet en
betydelig ungarsk handelsflåte. Ved begynnelsen av den første verdenskrig hørte byen med sitt oppland til
Ungarns rikeste og mest velutviklede områder, der praktisk talt alle hus hadde eget toalett og 40% av
leilighetene eget bad.
I november 1918 ble byen besatt av italienske tropper, men fredstraktaten av Versailles overlot området til
den nye sørslaviske stat Jugoslavia.
I 1413 gjenopprettet sultan Mehmed 1, sønn til Bajezid, enheten av Det osmanske rike. I hans tid ble de
tyrkiske innfallene og herjingstoktene hyppigere i Ungarns sørlige grensestrøk. Ungarn trakk da banatene
Ozora og So igjen inn under landets direkte forvaltning, mens Serbia anerkjente Ungarns hegemoni uten
tvang. Buffersonen mot tyrkerne var dermed noenlunde gjenopprettet. For å kunne organisere forsvaret i sør,
innsatte Sigismund sin italienske venn, hærføreren og finansmannen fra Firenze, Filippo Scolari, i Ungarn
kalt Pipo Ozorai som hovedmann i komitatet Temes, det senere Banat.
I 1418 døde voivoden i (Ungro)Valakia, Sigismunds vasall, Mircea (1386-1418). Dermed blusset striden
mellom Ungarn og Tyrkia igjen opp om hegemoniet over disse områder. Høsten 1419 trengte en ungarsk
hær, ledet av Sigismund, seg inn i Bulgaria, slo tyrkerne og reetablerte den ungarske overhøyhet over
festningsbyen Szörény. Fra sommeren 1421 ble tyrkerne ledet av en ny sultan, Murad 2, som satte ny sving i
ekspansjonspolitikken mot Europa. I 1423 jaget Pipo Ozorai voivoden Radu, som ble støttet av tyrkerne, fra
Valakia, innsatte Dan 2 som nye voivod, og beseiret en tyrkisk hær. Neste år ble Dan 2 jaget av tyrkerne, og
Radu gjeninnsatt. I 1425 bragte ungarerne voivod Dan tilbake og slo tyrkerne ved Vidin. I de påfølgende 2 år
måtte de ungarske støtteaksjonene gjentas. Høsten 1427 kom Nándorfehérvár (Beograd) og banatet Macsó
på ny i ungarsk besittelse, men ved Galambóc sommeren 1428 led Sigismund nederlag i kampen mot
tyrkerne. 4 år senere ble Sør-Transsylvania herjet av tyrkerne som i dette fikk god hjelp og støtte fra valakere
(rumenere). Fra 1429 overtok Den tyske orden forsvaret av banatet Szörény (den vestlige del av det senere
Valakia), men de ble i 1433 grundig slått av tyrkerne. I 1437 klarte ungarske styrker å unnsette setet til den
serbiske despot, Szendrő, som var beleiret av tyrkerne.
Noen måneder senere, i desember 1437, døde kongen og keiseren Sigismund. Selvom han nok etter
hvert hadde forstått alvoret i den tyrkiske trusel mot Ungarn og Europa, maktet han likevel ikke å mobilisere
de nødvendige ressuser mot denne fare, som følge av sitt alt for sterke engasjement i andre, kostbare
anliggender.
Mye tyder på at de herskende klasser forsøkte nå å dytte de stadig økende byrdene over på
bondestanden, først og fremst de livegne. Dette førte til uro blant landsbybefolkningen som fra før av var
godt infiltrert av antiføydale husittiske ideer. Våren 1437 brøt det derfor ut et omfattende bondeopprør i
Transsylvania som i første rekke var rettet mot magnatene og prelatene. Det ble ledet av en mann fra
lavadelen, Antal Budai Nagy. I juli beseiret bøndene de adelige styrkene. De fikk derfor en meget fordelaktig
fred. I september kom det imidlertid igjen til kamp mellom bøndene og adelshæren, og igjen var det bøndene
som seiret. Men adelen ga seg ikke, og i midten av desember klarte de endelig å beseire opprørshæren som
ble svekket også ved at stadig flere lavadelige opprørere blant dem etter hvert hadde fått kalde føtter og
forlatt bevegelsen. De fleste av bondelederne falt på slagmarken, resten ble nådeløst henrettet.
Albrecht (Albert) av Habsburg (1437—39)
JÁNOS HUNYADIS TID
Sigismund hadde selv utpekt sin svigersønn Albrecht (Albert) av Habsburg til sin etterfølger. Han er blitt
gift med Sigismunds datter Erzsébet i september 1421. Men allerede i 1402 hadde Sigismund inngått en
avtale med de østerrikske Habsburg-hertugene om at sistnevnte skulle “arve” den ungarske trone etter ham
(Sigismund), i tilfelle han skulle dø uten å etterlate seg en sønn. Denne overenskomst er sogar blitt akseptert
(sanksjonert) av Ungarns stormenn og magnater ved riksdagen i Pozsony i september 1402. Albrecht møtte
da heller ingen motstand, og han er blitt kronet til ungarsk konge i Székesfehérvár 1.januar 1438. Han ble
imidlertid nødt til å gi omfattende innrømmelser. Hans “valgløfter” innebar at det politiske system Sigismund
hadde bygget opp og som hovedsakelig berodde på hans personlige autoritet og herskeregenskaper, gikk
nå mer eller mindre i oppløsning. Baronene og deres ligaer krevde nemlig en betydelig større del av makten
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 114 -