UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — IV. Middelalderungarn på sitt høyeste 1301—1526
Han vendte seg deretter mot vest for å realisere sin store drøm, å bli valgt til tysk-romersk keiser. I
september 1410 oppnådde han å bli valgt til tysk konge. Dette ble opptaket til en tysk-ungarsk personalunion
som varte til 1439, men som ikke hadde noen konsekvenser utover det at den tyske riksdag av 1429 er blitt
holdt på ungarsk jord, nemlig i Pozsony. Sigismund ble kronet til tysk konge i Aachen i november 1414; i juli
1420 kronet til tsjekkisk konge i Prag; i november 1431 til tysk-italiensk konge i Milano; i mai 1433 til tyskromersk
keiser i Roma.
Han ble derved håpløst involvert i vesterlandske-europeiske anliggender som krevde både tid og
ressurser. Hans makt hvilte i første rekke på Ungarn som basis, det land som han også følelsesmessig var
mest bundet til. Han styrte sitt etter hvert enorme rike fra borgen i Buda som han fikk bygget ut for store
summer og som ble til et av de viktigste politiske sentre i datidens Europa. Særlig praktfullt ble det såkalte
Friss Palota (‘ferske palasset’), hvis storslåtte riddersal med sin uforglemmelige utsikt over Donau og byen
kan den dag i dag fortelle om fordums prakt og pomp. I mai 1412 ble der holdt en langvarig og unik fest med
deltagelse av den polske konge Vladislav 2 og alle Ungarns vasallfyrster fra Balkan; dessuten var det
kommet sendemenn fra paven og fra flere vesterlandske herskere. 12 år senere, sommeren 1424, tilbrakte
den bysantinske medkeiser Johannes Palaiologos hele 8 uker ved hoffet i Buda, forøvrig samtidig med den
dansk-norsk-svenske konge Erik av Pommern.
Ingen annen ungarsk hersker engasjerte seg så sterkt i europeisk storpolitikk og spilte der en så betydelig
rolle som Sigismund. Hans første og kanskje viktigste engasjement var bileggelsen av den store
kirkesplittelsen. På initiativ fra Sigismund sammenkalte pave Johannes 23 og han et konsil i Kostanz for å
gjørte slutt på det store skisma som fra 1378 hadde lammet kirkens arbeid. Konsilet, med deltagelse også av
en tallrik og meget aktiv ungarsk delegasjon under ledelse av erkebiskopen av Esztergom, János Kanizsai
og palatinen Miklós Garai, ble åpnet 5.november 1414 og varte til april 1418. Med iherdig innsats fra nettopp
Sigismund ble kirkestriden bilagt. For å oppnå dette, måtte han ut på en diplomatisk reise i Vest-Europa som
varte i vel halvannet år. Han møtte bl.a. kong Ferdinand av Aragonia i Perpignan; i mars 1416 hadde han
med sitt store og glansfulle følge et lengre opphold hos Karl 6 i Paris og påtok seg der å megle i
hundreårskrigen mellom England og Frankrike; i mai krysset han kanalen og innledet et 4 måneder langt
opphold hos kong Henrik 5 av England som noe uventet endte med at Henrik og Sigismund sluttet i
Canterbury et forbund mot Frankrike. Denne reise bidro sterkt til å øke Sigismunds og Ungarns anseelse
over hele Europa, især etter at konsilet i november 1417 er blitt enig om å velge Martin 5 til ny enepave.
Den viktigste grunn til at Sigismund var så oppsatt på å gjenopprette Kirkens enhet, var de ulike
kjetterbevegelsene som med jevne mellomrom hadde dukket opp. Felles for dem var å kreve visse kirkelige
reformer, men ved siden av dette gjaldt også en del av kravene diverse samfunnsreformer. Dette siste gjorde
at enkelte av disse bevegelser kunne oppnå betydelig utbredelse og bli farlig populære. I første rekke
husittene. Jan Hus, universitetsprofessoren fra Prag, var Wycliffes tilhenger, talsmann for innføring av
folkespråket i Kirken. Han krevde at moralen skulle høynes og han motarbeidet prestenes maktmisbruk av
avlatshandelen. Sigismund oppfordret Hus til å legge sin sak frem for konsilet i Konstanz og ga ham
leidebrev. Til tross for dette ble Hus arrestert av kirkemøtet, fengslet og forhørt. Til slutt fikk han imidlertid lov
til å forsvare seg foran møtet, i nærvær av keiseren. Kirkemøtet erklærte ham imidlertid for kjetter, og han ble
brent på bål.
Etter sin død ble Hus betraktet som tsjekkernes religiøse og nasjonale martyr, og hans bevegelse bare
vokste og vokste. Det brøt snart ut borgerkrig i Bøhmen og etter hvert viste det seg at husittene ikke var helt
enige seg imellom heller, tvert om delte de seg i to store grupperinger: de moderate (calixtinerne) og de
radikale (taborittene). Sistnevnte anerkjente bare det som sto i Bibelen, ellers var de imot alle kirkelige
institusjoner. Da Sigismund i 1419 også arvet Bøhmens trone, innledet han krig mot husittene og sendte i
løpet av årene flere korshærer mot dem, men led som oftest nederlag, takket være husittenes dyktige
hærfører Zizka. I krigen ble også deler av Nordvest-Ungarn gjentatte ganger herjet. Husittene ble til slutt
eliminert ved at høsten 1433 kom det til en overenskomst mellom de moderate og den katolske Kirke: de
moderate utryddet da taborittene noen måneder senere. Sigismund var hele tiden oppsatt på snarest mulig å
avslutte krigen mot husittene. For det første fordi han fant husittenes ideer for farlige, især da de begynte å
spre seg også i Ungarn. For det annet fordi Ungarns militære styrker var alt fra 1410 involvert i en krig mot
Venezia. Den ble innledet med bystatens angrep på Dalmatia som Venezia hevdet hadde kjøpt fra den
ungarske tronpretendent, kong Ladislaus (László) av Napoli. Etter veneziansk suksess i Dalmatia fulgte
ungarsk erobring av Friaul, men det resultatsløse felttog mot Istria i 1413 ble avsluttet med en
våpenhvileavtale for 5 år. I 1418 ble krigen startet igjen av Venezia som i 1420 erobret Trau og Spalato,
mens Sigismund kjempet i Bøhmen. I 1433 fulgte en ny våpenhvile for 5 år; avtalen innebar at begge parter
beholdt sine erobringer.
Som følge av at situasjonen på Balkan fra nå av raskt og varig forverret seg, ble Ungarn aldri mer i stand
til å hevde sin overhøyhet overfor de dalmatiske byene. 1420 er altså året for Ungarns avskjed med
Adriaterhavet. I 1779 ble Fiume, som idag heter Rijeka, altså en annen kystby ved Adriaterhavet, innlemmet i
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 113 -