UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — IV. Middelalderungarn på sitt høyeste 1301—1526
bestemt at så lenge krigen mot tyrkerne varte, skulle de geistlige betale en skatt som utgjorde halvparten av
deres inntekter. Sigismund bekreftet dessuten på riksdagen adelens privilegier slik de står i Den gylne bulle,
med senere modifikasjoner; men adelens rett til å yde motstand (ius resistendi) ble ikke nevnt særskilt. –
Like før riksdagen utsendte han dessuten et dekret om bøndenes (de livegnes) frie rett til flytting.
Ved riksdagen i Temesvár møtte også tallrike representanter for lavadelen fra hvert komitat. Det var
bevisst politikk fra Sigismund side å støtte lavadelens politiske bestrebelser, først og fremst innenfor
komitatene, der de også fikk viktige dommerrettigheter; men han forsøkte å bruke dem også som politisk
motvekt mot baronene, ikke minst ved riksdagene, dog uten å institusjonere deres rolle; dertil var tiden ennå
ikke moden nok i Ungarn. Likeledes og av samme grunn, støttet Sigismund også byenes utvikling. For å
fremme landets økonomiske enhet, ga han privilegier til stadig flere handelssteder, beskyttet landets egne
handelsmenn, innførte et enhetlig tollsystem og foretok de første skritt mot et enhetlig målesystem. Alt dette
ble utgangspunktet til dannelsen av borgerskapet.
Overgangen til stendersamfunn var nå et alminnelig fenomen i hele Europa, en utvikling som var noe
forsinket i Ungarn, men som likevel ble fullført også der innen 1440-årene. Det fantes da følgende fire
stender: prelatenes, høyadelens, lavadelens og borgerskapets (byenes) stender. Deres viktigste institusjon
ble stenderforsamlingene, som bestemte over lover, skatter og krigssaker. Landets tallrikeste befolkningsgruppe,
de livegne bøndene, ble imidlertid holdt utenfor denne utvikling og institusjonalisering.
I april 1401 oppsto det en dramatisk spenning mellom kongen og baronene, og Sigismund ble i vel 6
måneder holdt fanget av sistnevnte. Motivet for opprøret er ikke helt avklart, men sto visstnok i forbindelse
med et av baronenes hovedkrav: fjerning av alle fremmede fra alle viktige stillinger, slik kongen selv hadde
lovet det ved kroningen og ved riksdagen i Temesvár. Det var neppe noen generell fremmedhat som
beveget magnatene, snarere heller frykten for den styrking av sentralforvaltingen som, i hvert fall delvis,
allerede hadde funnet sted ved hjelp av nettopp dyktige utenlandske eksperter i Sigismunds hoff. Kongen
hadde nemlig ikke et øyeblikk gitt avkall på det viktige målet å skape en moderne, sentralstyrt stat av
Ungarn. Mens kongen nå var satt ut av spill, ble landet styrt av baronene og prelatene ved det kongelige råd
– i den hellige kronens navn (auctoritate sacre corone). De skjelnet med andre ord kronen fra herskerens
person og betraktet den hellige Stefanskrone som statssubjekt. Innskriften på deres stempel var Sigillum
Sacre Corone Regni Hungarie (sic!). De brukte altså uttrykket corona regni, istedenfor rex eller corona regis.
Her var det for første gang hevdet at Ungarns hellige Stefanskrone forener i seg selv kongen og
undersåttene. Merkelig nok kom Sigismund kraftig styrket ut av striden. Han sluttet nemlig forbund med
Garai og hans tilhengere, og forlovet seg dessuten med datteren til grev Hermann Cillei, Borbála. Cillei var
en av landets mektigste menn, dessuten ble hans andre datter gift med Miklós Garai. I 1402 ble Garai
utnevnt til palatin. Dermed fikk Sigismund den mest solide støtte i landet han kunne drømme om.
Dette ble helt klart da han innen kort klarte å oppnå en fullstendig seier over en tronpretendent som var
lansert av en gruppe baroner fra Syd-Ungarn og Kroatia. Denne tronpretendent var Ladislaus (László) av
Anjou, kongen av Napoli, sønn til Karl 3 Anjou (i Ungarn: Károly 2 den lille). Da Ladislaus fikk støtte av pave
Bonifacius 9, kom han i juli til syne i Dalmatia. I august ble han av erkebiskopen av Esztergom kronet til
ungarsk konge ved en leilighetskrone. Men hans makt nådde aldri utenfor den dalmatiske kyst. Opprøret brøt
snart sammen og Ladislaus selv vendte i november tilbake til Italia, der han solgte sine ungarske “rettigheter”
til Venezia for 300 tusen gull.
Sigismund kunne hele tiden stole på støtten fra sitt parti som da var den dominerende politiske kraft i
Ungarn. Pavens makt og anseelse var på samme tid svært rokket som følge av det store skisma innen
kirken. Som svar på pavens støtte til tronpretendenten, sendte Sigismund i 1404 ut en forordning som
temmelig begrenset pavestolens rettigheter i Ungarn. Kongen forbeholdt seg i den retten til å utnevne
prelatene og å overlate dem benefisert gods. Dessuten innførte han forbud mot at pavens buller kunne
mottas og leses opp i Ungarn uten kongens godkjennelse (placetum regium). Hans særskilte patronatsrett
ble noen år senere også stadfestet av kirkemøtet i Konstanz. Sigismund tok dermed et betydelig skritt i
retning mot å etablere en landskirke i Ungarn og samtidig å minske pavenes innflytelse i landet.
Fra nå av hadde han ingen flere problemer i selve Ungarn. Sentralmakten vokste jevnt i styrke år etter år,
uten at det ble reist noen form for protester. Nå kunne tiden ha vært inne til å gjøre noe med den tyrkiske
fare som truet landet sørfra. Saken var imidlertid det at urolighetene ved de sørlige landegrensene stilnet nå
plutselig av. Grunnen til dette var at den asiatiske erobreren Timur Lenk i juli 1402 beseiret sultan Bajezid 1 i
slaget ved Ankara. Bajezid selv er blitt tatt til fange, og han døde etter kort tid i fangenskap. I hans rike brøt
det dessuten ut en heftig strid mellom sønnene hans om tronen, noe som for et tiår fremover lammet
fullstendig Tyrkias ekspansjonspolitiske handlekraft. Sigismund forsømte imidlertid dermed den mulighet
som nå så uventet hadde budt seg til for godt å eliminere den tyrkiske trusel og eventuelt også å befri det
besatte Balkan. Minnene fra det sørgelige nederlag ved Nikopolis 1396 kan ha vært for avskrekkende for
kongen. Han nøyde seg derfor med på ny å utvide og sikre Ungarns overhøyhet over Serbia, Bosnia og
Dalmatia.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 112 -