UNGARNS HISTORIE OG KULTUR
UNGARNS HISTORIE OG KULTUR
UNGARNS HISTORIE OG KULTUR
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
VINCE SULYOK : <strong>UNGARNS</strong> <strong>HISTORIE</strong> <strong>OG</strong> <strong>KULTUR</strong> — IV. Middelalderungarn på sitt høyeste 1301—1526<br />
bestemt at så lenge krigen mot tyrkerne varte, skulle de geistlige betale en skatt som utgjorde halvparten av<br />
deres inntekter. Sigismund bekreftet dessuten på riksdagen adelens privilegier slik de står i Den gylne bulle,<br />
med senere modifikasjoner; men adelens rett til å yde motstand (ius resistendi) ble ikke nevnt særskilt. –<br />
Like før riksdagen utsendte han dessuten et dekret om bøndenes (de livegnes) frie rett til flytting.<br />
Ved riksdagen i Temesvár møtte også tallrike representanter for lavadelen fra hvert komitat. Det var<br />
bevisst politikk fra Sigismund side å støtte lavadelens politiske bestrebelser, først og fremst innenfor<br />
komitatene, der de også fikk viktige dommerrettigheter; men han forsøkte å bruke dem også som politisk<br />
motvekt mot baronene, ikke minst ved riksdagene, dog uten å institusjonere deres rolle; dertil var tiden ennå<br />
ikke moden nok i Ungarn. Likeledes og av samme grunn, støttet Sigismund også byenes utvikling. For å<br />
fremme landets økonomiske enhet, ga han privilegier til stadig flere handelssteder, beskyttet landets egne<br />
handelsmenn, innførte et enhetlig tollsystem og foretok de første skritt mot et enhetlig målesystem. Alt dette<br />
ble utgangspunktet til dannelsen av borgerskapet.<br />
Overgangen til stendersamfunn var nå et alminnelig fenomen i hele Europa, en utvikling som var noe<br />
forsinket i Ungarn, men som likevel ble fullført også der innen 1440-årene. Det fantes da følgende fire<br />
stender: prelatenes, høyadelens, lavadelens og borgerskapets (byenes) stender. Deres viktigste institusjon<br />
ble stenderforsamlingene, som bestemte over lover, skatter og krigssaker. Landets tallrikeste befolkningsgruppe,<br />
de livegne bøndene, ble imidlertid holdt utenfor denne utvikling og institusjonalisering.<br />
I april 1401 oppsto det en dramatisk spenning mellom kongen og baronene, og Sigismund ble i vel 6<br />
måneder holdt fanget av sistnevnte. Motivet for opprøret er ikke helt avklart, men sto visstnok i forbindelse<br />
med et av baronenes hovedkrav: fjerning av alle fremmede fra alle viktige stillinger, slik kongen selv hadde<br />
lovet det ved kroningen og ved riksdagen i Temesvár. Det var neppe noen generell fremmedhat som<br />
beveget magnatene, snarere heller frykten for den styrking av sentralforvaltingen som, i hvert fall delvis,<br />
allerede hadde funnet sted ved hjelp av nettopp dyktige utenlandske eksperter i Sigismunds hoff. Kongen<br />
hadde nemlig ikke et øyeblikk gitt avkall på det viktige målet å skape en moderne, sentralstyrt stat av<br />
Ungarn. Mens kongen nå var satt ut av spill, ble landet styrt av baronene og prelatene ved det kongelige råd<br />
– i den hellige kronens navn (auctoritate sacre corone). De skjelnet med andre ord kronen fra herskerens<br />
person og betraktet den hellige Stefanskrone som statssubjekt. Innskriften på deres stempel var Sigillum<br />
Sacre Corone Regni Hungarie (sic!). De brukte altså uttrykket corona regni, istedenfor rex eller corona regis.<br />
Her var det for første gang hevdet at Ungarns hellige Stefanskrone forener i seg selv kongen og<br />
undersåttene. Merkelig nok kom Sigismund kraftig styrket ut av striden. Han sluttet nemlig forbund med<br />
Garai og hans tilhengere, og forlovet seg dessuten med datteren til grev Hermann Cillei, Borbála. Cillei var<br />
en av landets mektigste menn, dessuten ble hans andre datter gift med Miklós Garai. I 1402 ble Garai<br />
utnevnt til palatin. Dermed fikk Sigismund den mest solide støtte i landet han kunne drømme om.<br />
Dette ble helt klart da han innen kort klarte å oppnå en fullstendig seier over en tronpretendent som var<br />
lansert av en gruppe baroner fra Syd-Ungarn og Kroatia. Denne tronpretendent var Ladislaus (László) av<br />
Anjou, kongen av Napoli, sønn til Karl 3 Anjou (i Ungarn: Károly 2 den lille). Da Ladislaus fikk støtte av pave<br />
Bonifacius 9, kom han i juli til syne i Dalmatia. I august ble han av erkebiskopen av Esztergom kronet til<br />
ungarsk konge ved en leilighetskrone. Men hans makt nådde aldri utenfor den dalmatiske kyst. Opprøret brøt<br />
snart sammen og Ladislaus selv vendte i november tilbake til Italia, der han solgte sine ungarske “rettigheter”<br />
til Venezia for 300 tusen gull.<br />
Sigismund kunne hele tiden stole på støtten fra sitt parti som da var den dominerende politiske kraft i<br />
Ungarn. Pavens makt og anseelse var på samme tid svært rokket som følge av det store skisma innen<br />
kirken. Som svar på pavens støtte til tronpretendenten, sendte Sigismund i 1404 ut en forordning som<br />
temmelig begrenset pavestolens rettigheter i Ungarn. Kongen forbeholdt seg i den retten til å utnevne<br />
prelatene og å overlate dem benefisert gods. Dessuten innførte han forbud mot at pavens buller kunne<br />
mottas og leses opp i Ungarn uten kongens godkjennelse (placetum regium). Hans særskilte patronatsrett<br />
ble noen år senere også stadfestet av kirkemøtet i Konstanz. Sigismund tok dermed et betydelig skritt i<br />
retning mot å etablere en landskirke i Ungarn og samtidig å minske pavenes innflytelse i landet.<br />
Fra nå av hadde han ingen flere problemer i selve Ungarn. Sentralmakten vokste jevnt i styrke år etter år,<br />
uten at det ble reist noen form for protester. Nå kunne tiden ha vært inne til å gjøre noe med den tyrkiske<br />
fare som truet landet sørfra. Saken var imidlertid det at urolighetene ved de sørlige landegrensene stilnet nå<br />
plutselig av. Grunnen til dette var at den asiatiske erobreren Timur Lenk i juli 1402 beseiret sultan Bajezid 1 i<br />
slaget ved Ankara. Bajezid selv er blitt tatt til fange, og han døde etter kort tid i fangenskap. I hans rike brøt<br />
det dessuten ut en heftig strid mellom sønnene hans om tronen, noe som for et tiår fremover lammet<br />
fullstendig Tyrkias ekspansjonspolitiske handlekraft. Sigismund forsømte imidlertid dermed den mulighet<br />
som nå så uventet hadde budt seg til for godt å eliminere den tyrkiske trusel og eventuelt også å befri det<br />
besatte Balkan. Minnene fra det sørgelige nederlag ved Nikopolis 1396 kan ha vært for avskrekkende for<br />
kongen. Han nøyde seg derfor med på ny å utvide og sikre Ungarns overhøyhet over Serbia, Bosnia og<br />
Dalmatia.<br />
___________________________________________________________________________________<br />
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 112 -