UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — IV. Middelalderungarn på sitt høyeste 1301—1526
hun istedet skulle gifte seg med hertugen av Orleans, broren til franskekongen Karl 6. Det brøt da ut et åpent
opprør i det sørlige Ungarn, hvis magnater og prelater innkalte Karl 3 av Napoli (Anjou) til landet; han ble
også støttet av paven. Høsten 1385 ankom Karl derfor til Dalmatia og bega seg med sitt følge mot Buda.
Mária som i september hadde likevel giftet seg med Sigismund som derved er blitt “Ungarns verge”, ble i
desember tvunget til å abdisere til fordel for Karl 3 av Napoli som så den 31.desember 1385 av erkebiskopen
var blitt kronet til Ungarns konge under navnet Károly 2, senere alminnelig kalt Kis Károly ‘Karl den lille’. Han
ble imidlertid alt i februar 1386 offer for et attentat. Mária overtok da regjeringen på ny, og for å få slutt på
opprøret, reiste hun sammen med enkedronning Erzsébet og palatin Garai til Syd-Ungarn. Der ble de
imidlertid tatt til fange av opprørerne, Garai drept, enkedronning Erzsébet kvalt, mens Mária ble først sluppet
fri i juni 1387, etter nesten ett år i fangenskap.
I mellomtiden klarte Sigismund, støttet av det tredje partiet, å vinne stemningen over på sin side, og mens
Mária hadde sittet som fange i borgen til Novigrad, ble han den 31.mars 1387 kronet til Ungarns konge. Han
fikk nå militær støtte også fra den mektige Luxemburg-familie, vunnet i flere slag og renset det meste av
landet for opprørerne. Fra juni 1387 til mai 1395 regjerte Mária og Sigismund i fellesskap og i god forståelse.
I mai 1395 døde imidlertid Mária som følge av en rideulykke.
Sigismund av Luxemburg (1387—1437)
Ingen kom med innsigelser mot Sigismund, i Ungarn kalt Zsigmond, da han etter Márias død fortsatte
med å styre landet. Han var lenge holdt for en fremmed i Ungarn, til tross for at han til dels hadde fått sin
oppdragelse ved det ungarske hoff. Hans parti var da også det minste av baronerpartiene. Han ble nå
enehersker, men foreløpig uten reell makt. Han måtte nemlig love å regjere i forståelse med baronenes
ligaer, først og fremst det parti som etter kong Lajos’ død fra første stund av var gått inn for ham. Sigismund
ble nødt til å ty til gamle og velkjente metoder for å kunne stabilisere sin stilling, nemlig å belønne sine
tilhengere og vinne nye sympatisører og støttespillere ved gaver og donasjoner. Sigismund hadde ved
begynnelsen av sin regjeringstid 44% av landets gamle kongelige borger i sin besittelse; noen få år senere
bare 20,7% – mens landets tredve rikeste familier disponerte over 40%... Men alt fra nå av gjorde han store
anstrengelser for å snu utviklingen til fordel for den kongelige sentralmakt.
Det var imidlertid utenrikspolitikken som dominerte hans første tid som Ungarns konge, med det økende
tyrkiske problemet i forgrunnen. I slaget ved Trostesletta (Kosovo) beseiret osmanerne de sørslaviske
fyrstenes koalisjon med Serbia i spissen. Serbia ble deretter en tyrkisk vasallstat, og Ungarn fikk dermed for
første gang i sin historie direkte kontakt og felles grense med Tyrkia. At osmanerne ikke hadde tenkt å
innstille den videre ekspansjon nord- og vestover, talte deres stadige innfall og røvertokter inn i ungarske
sørprovinser sitt helt tydelige språk om. For å styrke Ungarns stilling på Balkan og hevde landets lenshøyhet
bl.a. over Ungro-Valakia som etter slaget ved Trostesletta søkte forbund med Polen, førte Sigismund flere
felttog sørover, til dels mot tyrkerne. Han ble snart klar over at for å kunne gjøre inntrykk på tyrkerne,
trengtes det et virkelig massivt oppbud av militære stridskrefter. Landets egne ressurser fant han ikke
tilstrekkelige i den henseende, han fikk derfor i korstogenes ånd mobilisert en anselig vesterlandsk
hjelpehær bestående av riddere fra Frankrike, England og Tyskland. Denne forholdsvis store kristne hær
som ble ledet av Sigismund selv, led imidlertid et forsmedelig nederlag vis-à-vis en tyrkisk hær på omtrent
samme størrelse som den kristne, men som var den langt overlegen når det gjaldt taktikk og disiplin.
Nederlaget ved Nikopolis i 1396 var i første rekke en fiasko for ridderkrigføringen. De fleste av de
tungtvæpnede vestlige riddere fant sin død på slagmarken. Katastrofen gjorde dypt inntrykk på hele Europa.
Den tyrkiske fare ble dermed mer konkretisert, ble enda mer trykkende og beklemmende. Ungarn ble fra
nå av tvunget over på defensiven overfor denne mektige fiende, samtidig som Sigismund selv er blitt klar
over at det ikke nyttet å vente effektiv hjelp utenfra, tvertom måtte Ungarn selv sørge for å kunne yte den
påkrevne motstand.
Han sammenkalte derfor den ungarske riksdag høsten 1397 til Temesvár. Ved å peke på tyrkerfaren, fikk
han der igjennom en hær-reform som innebar at ordningen med adelens væpnede oppbud (insurrectio) er
blitt erstattet med kontingenter bestående av en slags yrkessoldater, bekostet og opprustet av adelen selv:
en soldat etter 20 bønder. (Etter manges mening danner denne reform og ordning utgangspunktet til
ryttertroppene husarer, ungarsk huszárok, hvis navn avledes etter denne oppfatning av ungarsk húsz ‘tyve’.
Det er et faktum at husarene er blitt kjent og bredere brukt nettopp fra midten av 1400-tallet, og da i
forbindelse med tyrkerkrigene, og husar var da den alminnelige betegnelsen for en lettbevæpnet ungarsk
soldat til hest. Fra 1700-tallet ble lignende kavaleriavdelinger kalt husarer også i andre land, og brukt med
forkjærlighet som garderegimenter. Uniformen til de ungarske husarene hadde tilknytning til den ungarske
nasjonaldrakt, med kort jakke (dolmány), attila og den karakteristiske husarlue, csákó. – Likeledes ble det
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 111 -