UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — IV. Middelalderungarn på sitt høyeste 1301—1526
som på kvinnesiden også var i slekt med Árpádene, idet han var sønn til Erzsébet, datteren til kong Béla 4.
Hertug Otto dro deretter straks til Ungarn og ble i desember 1305 i Fehérvár av to ungarske biskoper og med
Stefanskronen kronet til ungarsk konge. “Skjønnhetsfeilene” ved denne kroning var at den ikke ble foretatt av
erkebiskopen av Esztergom, og at den bayerske tronpretendent ikke hadde støtte fra tilstrekkelig mange
baroner. I et forsøk på å bøte på dette dro Otto sommeren 1307 til Transsylvania for å be vajdaen (voivoden)
i landsdelen, László Kán, om datterens hånd. László Kán var en av de aller mektigste baroner i landet, han
følte seg i alle tilfelle mektig nok til å arrestere og fengsle hertugen. Otto klarte snart å rømme, men
Stefanskronen og de andre regaliene forble fortsatt i László Káns forvaring.
Som følge av Ottos ublide skjebne og fordi Vaclav 3 var blitt drept i Olmütz i 1306, befant Karl Robert seg
plutselig alene på scenen, helt uten motkandidater. Etter flere års intense kamp syntes nå veien til makten å
være ryddet for hindringer. Pave Clemens 5s legat til Ungarn, kardinal Gentile Montefiori fikk riksdagen av
Rákos høsten 1307 til å akseptere Károly Róbert som András 3s etterfølger på tronen.
Flere av storbaronene var imidlertid ikke til stede ved denne riksdag. Dessuten hevdet de fleste av dem,
også lavadelen, at Ungarn, etter at Árpád-dynastiet var nå dødd ut på mannsiden, er blitt et valgmonarki, og
at retten til å velge en ny konge hadde falt tilbake på nasjonen, dvs. adelen. Pavestolen derimot forsøkte å
hevde at Ungarn ved István den helliges kroning i år 1000 er blitt et pavelig len, dvs. at paven hadde nå rett
til å bestemme tronfølgen. For å klare opp i problemene og komme frem til en endelig avgjørelse, var en ny
riksdag blitt kalt sammen i november 1308 i (Buda)Pest. Gentiles utlegninger angående kirkens angivelige
lens-rettigheter ble der fullstendig avvist og riksdagen holdt fast ved sin rett til selv å avgjøre tronfølgen.
For å vise sin takknemlighet og hengivenhet til Árpáds ætt, ga riksdagen samtidig likevel sin tilslutning til
Karl Robert som på kvinnesiden var jo i slekt med Árpád-ætten. De ba kardinalen om å akseptere deres rett
til kongevalg, og deres valg akkurat nå. De ba dessuten legaten om at kirken stadfestet dette. Ved denne her
anledningen var det forvøvrig for siste gangen i Ungarns historie at Pavestolen forsøkte å vise til sin
lenshøyhet. Kurien aksepterte nå nemlig de ungarske standpunktene, dessuten ble Pavestolen for århundrer
fremover alvorlig svekket, først gjennom pavenes “babyloniske fangenskap” i Avignon, deretter som følge av
det store skisma som begynte med valget av motpave Clemens 7 i september 1378 og som varte til 1417.
Den da 21 år gammel Karl Robert ble deretter i juni 1309 kronet til ungarsk konge ved en leilighetskrone,
men av erkebiskopen av Esztergom i Jomfru Marias (Nagyboldogasszony) kirke i Buda. Til stede ved
kroningen var også de store baronene, bortsett fra László Kán. Han er blitt gjentatte ganger pålagt å
tilbakelevere Stefanskronen, men dette ble først etterkommet i juni 1310. Da ble Karl Robert i august 1310
kronet på ny, nå i Fehérvár og med Stefanskronen. Dette var hans fjerde kroning. At det ble nødvendig med
denne fjerde kroning, viser den store, nesten magiske anseelse og betydning kronen innehadde i hele
landets (retts)bevissthet. Karl Robert, fra nå av Károly 1, regnet imidlertid i sine dokumenter sin regjeringstid
konsekvent fra år 1301, og tok dermed ikke hensyn til det interregnum som er gått med tronstridigheter i
tiden mellom 1301-08.
Han var altså blitt valgt til Ungarns konge; han (og hans kanselli) avledet imidlertid grunnlaget for sin
regjeringsmakt konsekvent av sin arverett. Det nye dynasti kunne ikke – og ville ikke heller – bygge sin
fremtidige eksistens på adelens (god)vilje. Károly 1 gjorde derfor store anstrengelser for å få igjennom
arverettsprinsippet og tilføre valgprinsippet et avgjørende nederlag.
Ved kroningsøyeblikket hadde han tilsynelatende “hele nasjonen” bak seg. Også de virkelig store baroner
var der, om enn kanskje noe nølende. Men som det tydelig fremgår også av hans kroningsed, regnet også
kongen selv lavadelen, nobiles regni, for sine virkelige støttespillere. I eden lovet han å bevare (lav)adelens
tradisjonelle rettigheter og privilegier, og å beskytte lavadelen overfor storbaronenes maktmisbruk. Ved siden
av lavadelen skaffet Anjou-kongene i løpet av de kommende årtier ytterligere støtte for seg selv ved å skape
et helt nytt aristokrati. Karakteristisk for hele det ungarske 1200-tallet hadde vært baronenes meget sterke
stilling som til tider gjorde den kongelige sentralmakt nærmest illusorisk. Hadde dette kunnet få fortsette,
skulle nok, i likhet med Det tysk-romerske rike, også Ungarns forskjellige landsdeler falle fra hverandre og
landet bli delt opp i en rekke små provinser, fyrstedømmer og selvstyrte områder. Disse
oppløsningstendenser berodde imidlertid til syvende og sist på landets økonomiske system med
naturalhusholdningen som det dominerende prinsipp. Redningen lå i å gå over til pengehusholdning og
produsering av salgsvarer. Ut fra dette hadde det derfor vært nærmest genialt at kong András 2 alt i
begynnelsen av 1200-tallet hadde villet gå over til å bygge statsøkonomien, sentralmaktens maktgrunnlag,
på regale-inntektene, istedenfor innkomstene fra kongens utstrakte jordeiendommer. Det var bare det at han
hadde vært for tidlig ute med denne ideen: tiden var ennå ikke moden nok for disse skritt. Når han hadde
skjenket kongelige eiendommer til sine tilhengere nesten uten grenser, førte dette i første omgang til
svekkelse av kongemakten i og med at tapene ikke var blitt kompensert skikkelig gjennom nye typer
inntekter (regaler). I tillegg forsterket de omfattende donasjoner de føydale oppløsningstendenser. I dag er
det lett å innse at baronenes, småkongenes velde var et samfunnsmessig nødvendig trinn i utviklingen slik at
en ny type kongelig sentralmakt skulle kunne oppstå. Til begynnelsen av 1300-tallet er praktisk talt alle
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 103 -