12.10.2013 Views

UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

VINCE SULYOK : <strong>UNGARNS</strong> <strong>HISTORIE</strong> <strong>OG</strong> <strong>KULTUR</strong> — IV. Middelalderungarn på sitt høyeste 1301—1526<br />

som på kvinnesiden også var i slekt med Árpádene, idet han var sønn til Erzsébet, datteren til kong Béla 4.<br />

Hertug Otto dro deretter straks til Ungarn og ble i desember 1305 i Fehérvár av to ungarske biskoper og med<br />

Stefanskronen kronet til ungarsk konge. “Skjønnhetsfeilene” ved denne kroning var at den ikke ble foretatt av<br />

erkebiskopen av Esztergom, og at den bayerske tronpretendent ikke hadde støtte fra tilstrekkelig mange<br />

baroner. I et forsøk på å bøte på dette dro Otto sommeren 1307 til Transsylvania for å be vajdaen (voivoden)<br />

i landsdelen, László Kán, om datterens hånd. László Kán var en av de aller mektigste baroner i landet, han<br />

følte seg i alle tilfelle mektig nok til å arrestere og fengsle hertugen. Otto klarte snart å rømme, men<br />

Stefanskronen og de andre regaliene forble fortsatt i László Káns forvaring.<br />

Som følge av Ottos ublide skjebne og fordi Vaclav 3 var blitt drept i Olmütz i 1306, befant Karl Robert seg<br />

plutselig alene på scenen, helt uten motkandidater. Etter flere års intense kamp syntes nå veien til makten å<br />

være ryddet for hindringer. Pave Clemens 5s legat til Ungarn, kardinal Gentile Montefiori fikk riksdagen av<br />

Rákos høsten 1307 til å akseptere Károly Róbert som András 3s etterfølger på tronen.<br />

Flere av storbaronene var imidlertid ikke til stede ved denne riksdag. Dessuten hevdet de fleste av dem,<br />

også lavadelen, at Ungarn, etter at Árpád-dynastiet var nå dødd ut på mannsiden, er blitt et valgmonarki, og<br />

at retten til å velge en ny konge hadde falt tilbake på nasjonen, dvs. adelen. Pavestolen derimot forsøkte å<br />

hevde at Ungarn ved István den helliges kroning i år 1000 er blitt et pavelig len, dvs. at paven hadde nå rett<br />

til å bestemme tronfølgen. For å klare opp i problemene og komme frem til en endelig avgjørelse, var en ny<br />

riksdag blitt kalt sammen i november 1308 i (Buda)Pest. Gentiles utlegninger angående kirkens angivelige<br />

lens-rettigheter ble der fullstendig avvist og riksdagen holdt fast ved sin rett til selv å avgjøre tronfølgen.<br />

For å vise sin takknemlighet og hengivenhet til Árpáds ætt, ga riksdagen samtidig likevel sin tilslutning til<br />

Karl Robert som på kvinnesiden var jo i slekt med Árpád-ætten. De ba kardinalen om å akseptere deres rett<br />

til kongevalg, og deres valg akkurat nå. De ba dessuten legaten om at kirken stadfestet dette. Ved denne her<br />

anledningen var det forvøvrig for siste gangen i Ungarns historie at Pavestolen forsøkte å vise til sin<br />

lenshøyhet. Kurien aksepterte nå nemlig de ungarske standpunktene, dessuten ble Pavestolen for århundrer<br />

fremover alvorlig svekket, først gjennom pavenes “babyloniske fangenskap” i Avignon, deretter som følge av<br />

det store skisma som begynte med valget av motpave Clemens 7 i september 1378 og som varte til 1417.<br />

Den da 21 år gammel Karl Robert ble deretter i juni 1309 kronet til ungarsk konge ved en leilighetskrone,<br />

men av erkebiskopen av Esztergom i Jomfru Marias (Nagyboldogasszony) kirke i Buda. Til stede ved<br />

kroningen var også de store baronene, bortsett fra László Kán. Han er blitt gjentatte ganger pålagt å<br />

tilbakelevere Stefanskronen, men dette ble først etterkommet i juni 1310. Da ble Karl Robert i august 1310<br />

kronet på ny, nå i Fehérvár og med Stefanskronen. Dette var hans fjerde kroning. At det ble nødvendig med<br />

denne fjerde kroning, viser den store, nesten magiske anseelse og betydning kronen innehadde i hele<br />

landets (retts)bevissthet. Karl Robert, fra nå av Károly 1, regnet imidlertid i sine dokumenter sin regjeringstid<br />

konsekvent fra år 1301, og tok dermed ikke hensyn til det interregnum som er gått med tronstridigheter i<br />

tiden mellom 1301-08.<br />

Han var altså blitt valgt til Ungarns konge; han (og hans kanselli) avledet imidlertid grunnlaget for sin<br />

regjeringsmakt konsekvent av sin arverett. Det nye dynasti kunne ikke – og ville ikke heller – bygge sin<br />

fremtidige eksistens på adelens (god)vilje. Károly 1 gjorde derfor store anstrengelser for å få igjennom<br />

arverettsprinsippet og tilføre valgprinsippet et avgjørende nederlag.<br />

Ved kroningsøyeblikket hadde han tilsynelatende “hele nasjonen” bak seg. Også de virkelig store baroner<br />

var der, om enn kanskje noe nølende. Men som det tydelig fremgår også av hans kroningsed, regnet også<br />

kongen selv lavadelen, nobiles regni, for sine virkelige støttespillere. I eden lovet han å bevare (lav)adelens<br />

tradisjonelle rettigheter og privilegier, og å beskytte lavadelen overfor storbaronenes maktmisbruk. Ved siden<br />

av lavadelen skaffet Anjou-kongene i løpet av de kommende årtier ytterligere støtte for seg selv ved å skape<br />

et helt nytt aristokrati. Karakteristisk for hele det ungarske 1200-tallet hadde vært baronenes meget sterke<br />

stilling som til tider gjorde den kongelige sentralmakt nærmest illusorisk. Hadde dette kunnet få fortsette,<br />

skulle nok, i likhet med Det tysk-romerske rike, også Ungarns forskjellige landsdeler falle fra hverandre og<br />

landet bli delt opp i en rekke små provinser, fyrstedømmer og selvstyrte områder. Disse<br />

oppløsningstendenser berodde imidlertid til syvende og sist på landets økonomiske system med<br />

naturalhusholdningen som det dominerende prinsipp. Redningen lå i å gå over til pengehusholdning og<br />

produsering av salgsvarer. Ut fra dette hadde det derfor vært nærmest genialt at kong András 2 alt i<br />

begynnelsen av 1200-tallet hadde villet gå over til å bygge statsøkonomien, sentralmaktens maktgrunnlag,<br />

på regale-inntektene, istedenfor innkomstene fra kongens utstrakte jordeiendommer. Det var bare det at han<br />

hadde vært for tidlig ute med denne ideen: tiden var ennå ikke moden nok for disse skritt. Når han hadde<br />

skjenket kongelige eiendommer til sine tilhengere nesten uten grenser, førte dette i første omgang til<br />

svekkelse av kongemakten i og med at tapene ikke var blitt kompensert skikkelig gjennom nye typer<br />

inntekter (regaler). I tillegg forsterket de omfattende donasjoner de føydale oppløsningstendenser. I dag er<br />

det lett å innse at baronenes, småkongenes velde var et samfunnsmessig nødvendig trinn i utviklingen slik at<br />

en ny type kongelig sentralmakt skulle kunne oppstå. Til begynnelsen av 1300-tallet er praktisk talt alle<br />

___________________________________________________________________________________<br />

© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 103 -

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!