UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — IV. Middelalderungarn på sitt høyeste 1301—1526
OPPBLOMSTRING UNDER ANJOU-KONGENE 1301—82
Károly 1 Róbert (1301/1308—1342)
Da den siste konge på mannsiden av Árpád-dynastiet, András 3, døde i 1301, etterlot han seg en ung
datter på vel 10 år, Erzsébet. At hun skulle overta tronen etter ham, kom aldri på tale. Dessuten var hun
allerede i 1298 blitt forlovet med kronprins Vaclav (Vencel) av Bøhmen. Denne forlovelse ble nå, etter farens
død fornyet og tjente som et av hans viktigste juridiske grunnlag, da prins Vaclav reiste krav om den
ungarske krone. I tillegg kunne han vise til at hans far, bøhmerkongen Vaclav 2 (1278-1305) var barnebarns
barn til den ungarske kong Béla 4, idet kong Ottokar 2 var i 1261 blitt gift med Kunigunda, kong Bélas
barnebarn. I første omgang ønsket en gruppering av ungarske baroner selveste kong Vaclav 2 til ungarsk
konge, men han viste dem til sin sønn.
Men allerede i kong András 3s levetid var Karl Robert av Anjou (ungarske navneform Károly Róbert), hvis
mor var søster til kong László 4 av Ungarn, blitt lansert av kongehuset i Napoli som tronpretendent. I august
1300 ankom han med sitt følge til Spalato i Dalmatia. På sin vei videre nordover var han alt kommet til
Zagreb, da András 3 plutselig døde. Karl Robert ble da med det samme brakt til Esztergom og kronet i mai
1301 av erkebiskop Gergely (Gregor) til ungarsk konge. Denne kroning hadde imidlertid en rekke
“skjønnhetsfeil”: for det første skjedde den i Esztergom, og altså ikke i den tradisjonelle kroningsbyen
(Székes)Fehérvár (denne by, hvor også Stefanskronen ble oppbevart, var akkurat da sannsynligvis i
hendene til dem som støttet Vaclavs kandidatur); for det annet ble ved denne kroning brukt en
“leilighetskrone”, idet Stefanskronen ikke var tilgjengelig i Esztergom.
Bak Karl Robert sto ikke bare kongehuset av Napoli med faren kong Karl i spissen, men også paven med
all den enorme moralske (men også økonomiske og politiske) makt Pavestolen i den tid kunne oppvise.
Dessuten fikk han, da han hadde begitt seg til Ungarn, en massiv støtte fra baronene i Syd-Ungarn, Kroatia
og Dalmatia. På landsbasis har imidlertid denne støtte ikke vært tilstrekkelig, idet den unge tronpretendent,
sammen med erkebiskopen, snart var blitt jaget ut av Esztergom av den mektige Kőszegi-klanen, og ble
nødt til å forlate landet. 1 Det så nå ut som om et flertall av baronene hadde bestemt seg for prins Vaclav,
som i august 1301 igjen ankom til Ungarn og ble deretter av erkebiskopen av Kalocsa i Fehérvár kronet med
Stefanskronen til Ungarns konge. Den alvorligste “skjønnhetsfeil” ved denne kroning var at den ikke ble
foretatt av erkebiskopen av Esztergom, “bare” av erkebiskopen av Kalocsa. Verst for prins Vaclav var
imidlertid at Pavestolen ikke var villig til å akseptere ham på Ungarns trone. Pave Bonifacius 8 sendte i
september 1301 sin legat Nicolaus Boccasino til Ungarn for å støtte under Karl Roberts sak og vinne ikke
minst landets geistlige over på hans side. Biskop Nicolaus støtte imidlertid på betydelig motstand, først og
fremst fra borgerskapets side, og han ble bl.a. nødt til å lyse bann over borgerne av Buda. Paven innkalte da
begge parter til et møte i Roma i 1303, men ingen av partene sendte sine representanter til møtet. Kurien
uttrykte da sin støtte til Karl Robert, og altså avviste Vaclavs krav.
Dette betydde slutten på Bøhmens bestrebelser på å opprette et stort mellomeuropeisk rike på tsjekkisk,
polsk og ungarsk grunn. I første omgang dro kong Vaclav 2 med en hær mot Ungarn i 1304, men han innså
det snart at stemningen, ikke minst som følge av kirkens aksjon, alt var i ferd med å snu seg imot hans sønn
(som kalte seg László som ungarsk konge). Ved list kom han imidlertid i besittelse av de ungarske kongelige
regalier (Stefanskronen, scepteret, kongeornatet og sverdet), og med dem i sin bagasje trakk han seg snart
ut av landet.
I mellomtiden klarte Karl Robert å slutte forbund med den østerrikske hertug Rudolf 3 av Habsburg, og å
vinne tilslutning fra de høytstående ungarske geistlige og de fleste av baronene. Den mektigste av dem,
Máté Csák, herre over storparten av Nord-Ungarn, støttet nå med sin privathær det angrep som hertug
Rudolf og Karl Robert i fellesskap rettet mot Bøhmen i september-oktober 1304.
Sommeren 1305 døde bøhmerkongen Vaclav 2. Han ble på den tsjekkiske trone etterfulgt av sønnen
Vaclav 3. Det viste seg nå at hans forlovede, den ungarske prinsesse Erzsébet, ikke lenger hadde det til
hensikt å inngå ekteskap med ham, hun ville heller trekke seg tilbake til et kloster og bli nonne. Vaclav 3 ga
da ved fredsslutningen med den tyske konge Albrecht 1 av Habsburg, avkall på den ungarske trone og
overdro denne sin “rett” - og de ungarske kongelige regalier – til den bayerske hertug Otto 3 av Wittelsbach,
1 Erkebiskopen er to år senere blitt drept, da franskekongen Filip 4 den smukke i september 1303 i Anagni ved Roma
hadde latt pave Bonifacius 8 tas til fange.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 102 -