UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — III. Árpádenes middelalderrike 997—1301
ungarske identitetsteori hadde dels bygget på ungarske folketradisjoner (overleveringer), dels på litterære
reminisenser, ikke minst Nibelungenlied. Hans fortelling har “auf interessante Weise das Andenken an die
Beziehungen der Magyaren zu den kaukasischen und iranischen sowie bulgarisch-türkischen Völkern
bewahrt.” 15 Disse omarbeidelser var utbredt gjennom en rekke kopier som så dannet grunnlaget til Budai
Krónika (Chronica Hungarorum) fra 1473 – den første bok som er blitt trykt i Ungarn, (av denne verdifulle
utgave finnes det fortsatt hele 10 eksemplarer!) – dessuten til den håndskrevne Képes Krónika (Chronica de
Gestis Hungarorum).
Blant middelalderens ungarske historieskrivere inntar Anonymus en særegen plass.
Han fikk sin høyere utdanning i Frankrike og ble etter hjemkomsten ansatt som notarius i kong Béla 3s
kanselli, han levde altså omkring århundreskiftet mellom 1100-1200-tallet. Hans navn er ennå ikke avslørt
med sikkerhet, men han kalte seg selv “P.dictus magister, notarius Belae regis”. Hans interessante
hovedverk Gesta Hungarorum om magyarenes herkomst, landnåm og første tid i Karpatbekkenet frem til ca
år 1000 e.Kr. bygger dels på tilgjengelige historiske kilder, muntlige overleveringer blant folket, men også på
egen fantasi. Dette er derfor omtrent like meget å oppfatte som et skjønnlitterært verk som en historisk kilde,
og det gjenspeiler i høy grad sin egen tids ungarske forhold. Man antar at det også var Anonymus som
hadde stått bak de to ungarskspråklige romanene fra samme tidsrom om Troja og om Aleksander den store
– ridderkulturens to populære skikkelser. (Her må vi også nevne at flere av den vesterlandske
ridderkulturens sagnomsuste størrelser hadde i kortere eller lengre tid oppholdt seg også i Ungarn, i hoffet til
kong András 2, som f.eks. den kjente Minnesänger Tannhäuser og den yndete provencalske trubaduren
Peire Vidal, og satte spor etter seg i ungarsk åndsliv.)
Hendelsene omkring mongol-tatarernes herjinger i Ungarn 1241-42 har foranlediget to viktige verker:
Carmen miserabile av mester Rogerius (det ble nærmere omtalt i kapitlet om tatarernes invasjon) og
Planctus destructionis Regni Ungariae per Tartaros, skrevet i 1241 av en ukjent geistlig som hørte til kong
Béla 4s følge i Dalmatia.
Undervisningstilbudet fra skolene ved domkapitlene blir kastet et interessant lys på av en lærebok som
visstnok skal ha vært alment brukt på 1100-tallets Ungarn; pensumet omfattet grammatikk, prosodikk,
retorikk, computus ‘tidsregning’ og dictamen ‘skriftlig fremstilling’, ‘brevskriving’.
Liber Ruber ‘den røde bok’ fra Pannonhalma inneholder kopi av ulike kongelige dokumenter og pavelige
forordninger fra tidsrommet 1000-1240 som angikk abbediet.
Codex Albensis som er fra midten av 1100-tallet og som befinner seg i Graz, er det eldste ungarske
antifonale. Fra tidsrommet er det ellers oppbevart 3 drama-tekster, alle er såkalte liturgiske spill. Tractus
Stellae ‘stjernesangen’ er fra slutten av 1000-tallet. De 2 andre er Officium Sepulchri, dvs. påskespill, og
begge er fra 1100-tallet, det ene av dem er å finne i Pray-kodeksen, det andre i antifonaleet av Graz. Det
såkalte Königsberger Fragment og dets Bånd representerer også et viktig ungarsk minnesmerke, idet det
oppbevarer fragmenter av et dikt på ungarsk fra århundreskiftet mellom 1100-1200-tallet. Langt viktigere er
imidlertid Ómagyar Mária-siralom ‘gammelungarsk Maria-klagesang’ fra tidsrommet 1280-1310, det eldste
fullstendig bevarte ungarske dikt, egentlig en meget fri oversettelse og bearbeidelse av en middelaldersalme
som begynner med ordene Planctus ante vescia. Gjendikteren må ha vært en ekte dikter. Den ungarske
versjonens fine, avbalanserte rytmesystem, allitterasjoner og rim har påfallende paralleller til diktningen av
ulike uraliske folk. Diktet gjenspeiler godt den utvikling det ungarske språk hadde gjennomgått i de vel 100
årene fra Halotti beszéd. Denne verdifulle teksten er blitt funnet i en kodeks i biblioteket av Löwen (Leuven) i
1922, dvs. at pergamentet det var skrevet på var av bokbinderen blitt brukt til kodeksens
innbindingspermer...
Alt i alt kan man si at det middelalderlige Ungarn utgjorde en levende og selvstendige del av den kristne
europeiske kultur. I sine hovedtrekk var datidens ungarske kultur identisk med den vesterlandske, men i
tillegg hadde den også enkelte egne farvetoner og særegne nyanser.
ET STERKT BEGRENSET UTVALG LITTERATUR PÅ VESTLIGE SPRÅK
Hóman, Bálint: Geschichte des Ungarischen Mittelalters. 1.2. Berl. 1940-43.
Macartney, C.A.: Hungary, a short history. Edinb.1962.
Stadtmüller, G.: Die ungarische Grossmacht des Mittelalters, i: Historisches Jahrbuch der Görres-
Gesellschaft, 70/1951.
15 Székely, András: Illustrierte Kulturgeschichte Ungarns. Budap./Jena 1978: 40.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 97 -