UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — III. Árpádenes middelalderrike 997—1301
Rivaliseringen var også uheldig av hensyn til sentralmaktens stilling overfor de mektige føydalherrene. For
å vinne tilslutning fra flest mulig, ble nemlig både kongen og juniorkongen alt for ofte fristet til å gi bort
embeter, rettigheter og eiendommer, noe lavadelen ikke så på med bare blide øyne. Lavadelens misstemning
førte da også til at i 1267 ble de to kongene tvunget til i fellesskap å utstede et dekret som nærmest er
en fornyet bekreftelse av Den gyldne bulle fra 1222. Dekretet var også en erkjennelse av den økte rolle
“adelskomitatene” nå for alvor begynte å spille i landets forvaltningssystem og politikk ellers.
I 1269 er Istváns annen datter, Maria, blitt gift med sønnen til Karl Anjou av Napoli, Karl, den senere kong
Karl 2 den Halte, mens Istváns sønn László, den senere kong László 4 “Kumanen”, er blitt forlovet med
Izabella av Anjou. På samme tid var det kommet i stand en overenskomst om gjensidig støtte mellom
Ungarn og Napoli (Kongedømmet Sør-Italia). Ingen kunne den gang selvfølgelig ane at dette nye
slektsforhold skulle om ikke så lenge bringe Ungarn et nytt kongedynasti, Anjouenes hus.
Fra 1260-årene ble Dalmatia-Kroatia styrt av kong Bélas yngste sønn, hertug Béla. I motsetning til
juniorkongen István, var han en hengiven og sindig sønn. Kong Béla 4 hadde i sine siste år gått med mere
eller mindre konkrete planer om å overlate den ungarske trone til nettopp yngstesønnen. Sommeren 1269
døde imidlertid den unge hertug Béla plutselig. Det store tap førte til at også kong Béla 4 ble syk. Til alt
overmål døde i januar 1270 også hans elskede datter Margit. Prinsesse Margit, som ble født i 1242, tilbrakte
mesteparten av sitt liv som nonne i et dominikanerkloster som kongen lot bygge i takknemlighet over at
tatarene så raskt hadde forlatt Ungarn, på en liten øy i Donau mellom Buda og Pest som etter henne kalles
Margitsziget (‘Margits øy’), et yndet og populært rekreasjonssted for befolkningen av Budapest. Hun kunne
blitt Bøhmens dronning, men sa nei til Ottokar, da han hadde fridd til henne.
Margit-legenden, hennes livshistorie, skrevet på midten av 1300-tallet, er et viktig ungarsk språkminne.
Hun er blitt kanonisert i 1943. Kong Béla 4 døde i mai 1270.
István 5 (1270—72)
ÁRPÁDSHUSETS SISTE KONGER 1270—1301
Kong Béla klarte altså ikke å stanse svekkelsen av sentralmakten, og de siste kongene av Árpáds ætt
måtte også føre en forbitret, men i grunnen håpløs kamp mot det tiltagende adelsvelde. Forandringene i
samfunnsstrukturen kom i første rekke stormennene, baronene, til gode. Med utgangspunkt i sine sterke
steinborger, hvis bygging er nettopp blitt støttet og fremelsket av kongen selv, idet steinborgene ble ansett å
styrke landets forsvarsevne betraktelig, forsøkte de enkelte magnater nå sogar å trekke inn hele landsdeler
under sin dominans, og de forsøkte å utnytte spenningen mellom de enkelte medlemmer av den kongelige
familie til å kunne nå sine ærgjerrige mål. István 5 er som juniorkonge, blitt f.eks. bevisst brukt av dem mot
sin far og mot sentralmakten. Nå, da István etter farens død endelig er blitt enehersker av Ungarn, ble han
selv offer for det samme føydale anarki og den samme strategi.
Hans første gjøremål som enekonge var å kreve tilbake de kongelige skattene som hans søster Anna
hadde tatt med seg til bøhmerkongen Ottokar, da hun etter farens død hadde flyktet fra Ungarn. Et møte
mellom kong István 5 og Ottokar av Bøhmen førte til en midlertidig våpenstillstand. Ottokar klarte imidlertid
deretter å vinne flere vestungarske baroner, bl.a. Kőszegi-familien over til sin side. Disse baroner løsrev nå
sine områder fra landet og sluttet seg til Bøhmen. Kong István 5 måtte derfor ty til våpen, men da erklærte
kong Ottokar straks våpenstillstanden for brutt og angrep i april 1271 Ungarn med en hær, hvis antall er blitt
anslått til 90 tusen mann. Han klarte til en begynnelse å erobre vel en tredje del av Nordvest-Ungarn samt
Moson sør for Donau. Det avgjørende slag mellom dem ble imidlertid vunnet av István 5 som deretter
okkuperte også Østerrike til Wien og Moravia til Brno. Freden av Pozsony 2.juli 1271 gjenopprettet imidlertid
status quo fra Béla 4s tid.
Kongen fikk nå has også på sine vestungarske mostandere, Kőszegiene ble jaget fra landet.
I juni 1272 hendte det imidlertid noe, som aldri før var ansett som mulig i Ungarn: ban Joachim av ætten
Gut-Keled bortførte den vel ti år gamle kronprinsen László. Joachims mål var nok å presse kongen til visse
innrømmelser, dessuten å få delt landet mellom kongen og kronprinsen for at baronene igjen skulle kunne
spille dem ut mot hverandre. István 5 fikk nå god anledning til å innse, hvordan han selv i sin tid hadde vært
et middel i baronenes hender, da han var blitt ført mot sin egen far Béla 4. Han gjorde forgjeves forsøk på å
befri sin sønn fra fangenskapet. Under disse anstrengelsene ble han selv syk, han fikk sannsynligvis
lungebetennelse og døde i 1271, bare 33 år gammel.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 92 -