Utvidelse av massetak på Fossanmoen, Forsand ... - Skjema Nve

Senking og flytting av Forsandåna AMBIO Miljørådgivning AS
Det finnes ål i elva. Ålen er oppført som kritisk truet i Norsk rødliste (Kålås et.al 2006), og har dermed nasjonal verdi
Trolig er åleproduksjonen i vassdraget svært begrenset, og dette gjelder spesielt på den berørte strekningen, der det
bare ble observert enkelte ål på en av tre stasjoner som ble undersøkt i 2007 (Tysse 2007).
Det er ikke gjort observasjoner av viktige bunndyr og vannlevende planter og moser i elva. Elva er tidligere undersøkt
for forekomst av elvemusling uten positivt funn (Ledje 1996). Det er ikke sannsynlig at elva har bestander av
evertebrater og vannlevende moser og planter utover det som er vanlig i andre vassdrag i regionen. Denne delen av
det biologiske mangfoldet verdisettes derfor til lokal (liten) verdi.
4 FLYTTING OG SENKING AV ELVELØP
Gjennomføring av tiltaket vil innebære at elva blir senket med fra 0 til 10 m på en strekning på ca 1,5 km. I den
forbindelse vil svartorskogen og den opprinnelige naturtypen langs elva bli fjernet. Alle naturverdier i og langs
vassdraget vil dermed gå tapt som følge av det utvidete massetaket. For å kompensere for tapte naturverdier, må
vannstrengen og vassdragsnære naturområder reetableres.
I dette kapittelet er det gitt en beskrivelse av hvordan en slik reetablering bør gjennomføres. Fra tiltakhavers side er
det viktig å finne frem til en løsning som sikrer både et rasjonelt uttak av sand- og grusressursene, og som legger
forholdene til rette for en god reetablering av tapte miljøverdier.
Reetablering av nytt elveleie med omkringliggende miljø er et tiltak som vil ligge som premiss for å kunne gjennomføre
planlagt uttak av masser fra Fossanmoen. Reetableringen må derfor sees på som en integrert del av
tiltaksbeskrivelsen.
4.1 Prinsippskisse for reetablering av Forsandåna
4.1.1 Elveløpets utforming
Elveløpet er i seg selv en viktig del av landskapet. Skal man tilbakeføre vassdragets verdi som landskapselement,
må man søke å etablere det nye elveløpet med en nær naturlig utforming. En naturlig utforming vil innebære en viss
meandrering, utvikling av sideløp og mest mulig varierte strøm og substratforhold. Det vil være avgjørende for et godt
resultat at man unngår et elveløp som blir en mer eller mindre steril kanal etter inngrepet.
Elvesystem er dynamiske. Man må derfor forvente at elveløpet endrer seg noe over tid før det oppstår likevekter
mellom erosjon, massetransport og sedimentasjon. Det må derfor avsettes noe areal på begge sider av det nye
elveløpet for å skape rom for en viss naturlig utvikling av elvas løp. I forslaget til nytt elveløp er det lagt inn en
kantsone på 20 til 60 m mellom elva og dyrket mark. Det vil også bli etablert kantvegetasjon mot vassdraget, noe
som er viktig blant annet for å redusere graving i elvekantene.
4.1.1.1 Praktisk gjennomføring
En av hovedutfordringene vil være å ta ut masse rundt og i eksisterende elveløp og samtidig unngå avrenning og
massetransport nedover i elva.
Arbeidet med å senke elva vil begynne i vest. Nytt elveløp vil etableres sør for det naturlige elveløpet. I den nedre
delen av elvedalen, nedstrøms det vestre uttaksområdet, finnes det en del marin leire. For å unngå erosjon her må
det etableres en erosjonshud. En del av leiren vil bli gravd ut, og erstattet med morenemasser. Ved samløp mellom
ny og naturlig elv skal det etableres et midlertidig sedimentasjonsbasseng for å hindre masseforflytting videre i
elveløpet. Bassenget må konstrueres slik at det lett kan vedlikeholdes og tømmes for masser.
Når et nytt avsnitt av det nye elveløpet er etablert (med erosjonshud av løsmasser) vil det bli gravd et midlertidig
elveløp fra den delen av elva som skal flyttes til det nye elveløpet. Mellom det midlertidige elveløpet og det nye
10