Utvidelse av massetak på Fossanmoen, Forsand ... - Skjema Nve

Utvidelse av massetak på Fossanmoen, Forsand kommune 

Senking og flytting av Forsandåna - 

forslag til reetablering av elveløp og biologisk mangfold 

FAGRAPPORT 

Stavanger, november 2009

Ambio Miljørådgivning AS 

Godesetdalen 10 

4033 STAVANGER 

Tel.: 51 95 88 00 

Fax.: 51 95 88 01 

E-post: post@ambio.no 

Senking og flytting av Forsandåna, forslag til 

reetablering av elveløp og biologisk mangfold 

Fagrapport 

Kunde: Knuse og Anleggsteknikk AS 

Forfatter: Svein Dam Elnan og Harald Lura Dato: 1. februar 2007 

Oppdater 25.11.2009 

Prosjekt nr.: 28208, KU-Fossanmoen Rapport nummer: 28208-2 

Antall sider: 26 Distribusjon: Åpen 

Arbeid utført av: Svein Dam Elnan, Harald Lura, John Jastrey og Marit K. Prosjektleder: John Jastrey 

Kveseth 

Stikkord: Forsandåna, senking, flytting, masseuttak, Fossanmoen, tilbakeføring, reetablering, biologisk 

mangfold 

Sammendrag: 

I forbindelse med utviding av massetaket på Fossanmoen må Forsandåna senkes og flyttes. Denne 

fagrapporten gir forslag til hvordan elva kan flyttes og reetableres, for å gjenskape et viktig landskapselement og 

flest mulig naturlige funksjoner. 

Reetablering av elveløpet vil skje gjennom etapper med midlertidige løp. Det vil søkes tatt vare på bunnsubstrat 

og topplag til bruk i og ved den nye elva. Elva vil utformes med et meandrerende preg. Kulper skal avsettes til 

gyte- og/eller badeplasser. 

Profilen endres fra et jevnt fall i eksisterende løp, til et løp med et stryk/fosseparti i østre del, der 10 av totalt 17 

meters fall tas ut over en ca. 100 meter lang elvestrekning. Etter dette partiet vil det lages et 

sedimenteringsbasseng. 

Reetablert elv vil være ca. 86% av opprinnelig elvestrekning. På grunn av profilendringen, vil strømhastigheten 

generelt reduseres, men det anbefales strømforsterkere i enkelte partier. Erosjonshud i bunnlaget søkes 

etablert ved hjelp av stedegne masser. Disse endringene vil innebære at biologisk mangfold i stor grad vil kunne 

reetablere seg ved naturlig innvandring og spredning i elva. På grunn av svakere strøm i elva, forventes det at 

andelen av aure vil øke i forhold til laks. 

Det skal også reetableres kantvegetasjon, der mye vil skje via naturlig oppvekst fra utgravde topplag. Det søkes 

etablert et par områder der sumpskog av svartor kan utvikle seg. I tillegg anbefales det vegetasjonskorridorer 

gjennom landbruksarealet som skal tilbakeføres. Disse vil fungere som variasjonsskapende landskapselementer, 

som trekkveier for hjortedyr og annet vilt, samt gi mulighet til opparbeiding av turstier. 

Det er nødvendig å gjennomføre grundige undersøkelse før flyttingen tar til for å dokumentere eksisterende 

tilstand både hydrologisk, fysisk og i forhold til biologisk mangfold. Det må utføres oppfølgende undersøkelser 

for å dokumentere de faktiske endringene. 

Det konkluderes med at flytting av Forsandåna etter de prinsippene som er omtalt i rapporten vil føre til 

reetablering av en ny elvestreng med mange av de samme kvalitetene som er der i dag. 

2

Senking og flytting av Forsandåna AMBIO Miljørådgivning AS 

INNHOLD 

1 INNLEDNING.................................................................................................................................................... 4 

2 BESKRIVELSE AV TILTAKET ..................................................................................................................... 5 

2.1 LOKALISERING ............................................................................................................................................. 5 

2.2 DAGENS SITUASJON...................................................................................................................................... 5 

2.3 PLANER FOR UTVIDELSE............................................................................................................................... 6 

2.4 0-ALTERNATIVET.......................................................................................................................................... 8 

3 BESKRIVELSE AV VASSDRAGET............................................................................................................... 8 

3.1 NEDBØRFELT OG VANNFØRINGSFORHOLD.................................................................................................... 8 

3.2 BIOLOGISK MANGFOLD ................................................................................................................................9 

4 FLYTTING OG SENKING AV ELVELØP..................................................................................................10 

4.1 PRINSIPPSKISSE FOR REETABLERING AV FORSANDÅNA .............................................................................. 10 

4.1.1 Elveløpets utforming ............................................................................................................................. 10 

4.1.1.1 Praktisk gjennomføring .................................................................................................................................10 

4.1.1.2 Elveløpet........................................................................................................................................................11 

4.1.1.3 Lengdeprofil og fallgradient..........................................................................................................................14 

4.1.1.4 Tverrprofil .....................................................................................................................................................14 

4.1.1.5 Bunnsubstrat..................................................................................................................................................14 

4.1.2 Kantvegetasjon...................................................................................................................................... 17 

4.1.3 Skogsområder........................................................................................................................................ 18 

4.1.4 Landskap ............................................................................................................................................... 19 

4.2 DETALJPLANER .......................................................................................................................................... 19 

4.2.1 Nærmere undersøkelser......................................................................................................................... 19 

4.2.2 Plan for uttak av masse og fjerning av dagens elveleie (Driftsplan/uttaksplan)................................... 19 

4.2.3 Detaljplan for reetablering av elveløp og omkringliggende naturmiljø................................................ 20 

4.2.4 Oppfølgende undersøkelser................................................................................................................... 20 

4.3 ENDRINGER SOM FØLGE AV FLYTTING OG SENKING AV ELVELØP ............................................................... 20 

4.3.1 Endring i løpemeter og vanndekt areal................................................................................................. 20 

4.3.2 Endring av profiler og terrenghøyder................................................................................................... 21 

4.3.3 Endring av substrat............................................................................................................................... 21 

4.3.4 Endring av vannføringsforhold ............................................................................................................. 21 

4.3.5 Endring av biologisk mangfold ............................................................................................................. 21 

4.3.6 Endring av landskap ............................................................................................................................. 22 

5 OPPSUMMERING .......................................................................................................................................... 22 

6 REFERANSER................................................................................................................................................. 22 

3


1 INNLEDNING 

Forsand Sandkompani AS planlegger å utvide eksisterende massetak på Fossanmoen i Forsand kommune. Det 

planlagte uttaksområdet ligger mellom fylkesvei 491 og den nordøstre lia som kommer ned fra Uburen. Forsandåna 

ligger i søndre del av det berørte området. Det meste av arealene som vil bli påvirket av tiltaket er i dag utnyttet til 

sanduttak og landbruksformål. Utvidelsen av massetaket vil innebære at deler av Forsandåna og naturmiljøet rundt 

elva blir berørt, ved at elva er planlagt senket og flyttet. 

Sandkompaniet har i dag konsesjon til å ta ut masse i mesteparten av det aktuelle området. Ved å gjennomføre 

grusuttaket i gjeldende konsesjon, vil arealet mellom fylkesvegen og Forsandåna bli senket ned til samme nivå som 

elva. Arealene nord for elva vil etter planen bli tilbakeført til dyrket mark, og vil dermed fremstå som en forlengelse av 

eksisterende dyrket mark vest for planområdet. 

For å få en høy utnyttelse av sandressursene i det berørte området, er det planlagt å både senke og flytte 

Forsandåna. Senkingen av elva er nødvendig for å kunne ta ut masse ned til lavest mulig nivå i hele planområdet. 

Forslaget om å flytte elva er begrunnet med at det vil gi større areal og volum som kan utnyttes. Det er vurdert som 

et bedre tiltak å grave et nytt elveløp enn å senke elva i dagens trasé. 

Senking og flytting av Forsandåna er beskrevet i meldingen og er en del av konsekvensutredningen for massetaket. 

Siden tiltaket berører vassdraget i sterk grad og dermed kan være til nevneverdig skade for allmenne interesser, skal 

inngrepet også vurderes etter Vannressurslovens regler om konsesjonsplikt (§ 8). 

Denne rapporten beskriver planene for senking og flytting av Forsandåna. Det blir presentert oversikter av terrenginngrepene 

og et forslag til reetablering av elvemiljøet, som omfatter både selve elveløpet og vegetasjonssonene 

nær elva. Det er redegjort for behovet for ytterligere detaljplanlegging ved evt. gjennomføring av tiltaket. 

Konsekvensen av tiltaket for biologisk mangfold og grunnvann blir behandlet i egne fagrapporter og i den generelle 

konsekvensutredningen. Konsekvensutredningen vil ha som forutsetning at tiltaket knyttet til selve elvestrengen blir 

gjennomført som beskrevet her. 

Forslag til reetablering av elveløp, biologisk mangfold og landskapselementer knyttet til elva, kan vurderes som et 

avbøtende tiltak i forbindelse med massetaket. I denne saken er det likevel vurdert som mest hensiktsmessig å 

beskrive reetableringsplanen som en del av tiltaksbeskrivelsen. Andre eventuelle avbøtende tiltak blir beskrevet i de 

andre utredningene på vanlig måte. 

4


2 BESKRIVELSE AV TILTAKET 

2.1 Lokalisering 

Fossanmoen ligger et par kilometer sørøst for kommunesenteret i Forsand kommune. I dag er det to uttaksområder i 

drift. Disse ligger i tilknytning til og sør for fylkesvegen som går videre sørover til Rossevik og vider til Espdalen (figur 

2.1). 

Figur 2.1. Lokalisering av tiltaksområdet (M711, kartblad 1212-I). 

2.2 Dagens situasjon 

Avgrensingen av området for dagens to uttaksområder og for de to gjeldende reguleringsplanene fra 2004 og 1991 

er vist i figur 2.2. Forsandåna ligger sør i planområdet, og utgjør sørlig grense for gjeldende planer. 

Basert på gjeldende tillatelser er det med forbehold om konjunktursvingninger m.m. samlet sett ca. 12 års driftstid 

igjen i massetakene på sørsiden av fylkesvegen. 

Området mellom nåværende uttaksområder er i dag stort sett utnyttet til landbruksformål, som dyrket mark og 

beitemark. Mot elva i sør er det en del kantskog av løvtrær med bl.a. svartor. 

5


N 

Figur 2.2. Prinsippskisse for eksisterende uttaksområder og gjeldende planavgrensinger 

2.3 Planer for utvidelse 

Det nye planlagte uttaksområdet ligger i sin helhet sør for fylkesveg 491, i tilknytning til de to eksisterende 

massetakene. Grensene for det nye uttaksområdet er vist i figur 2.3. Arealet utgjør totalt 549 daa. Utvidingen 

innebærer følgende tiltak: 

• Utnytting av området med eksisterende gravhauger på gnr./bnr. 41/5, som i dag er regulert til landbruk og 

bevaring av kulturminner. Dette området er i en del av bakgrunnsdokumentene kalt ”landtungen”. 

• For å kunne utnytte sandressursene i og omkring dagens elvetrasé, er det planlagt å senke elveløpet med opptil 

10 meter. Senkingen vil øke fra ingenting helt i vest til 10 m østover i tiltaksområdet. 

• Ny elvetrasé må dermed etableres. Denne øst i uttaksområdet på kote 25,2 og slutter der hvor ny elvetrasé 

møter dagens elv på kote 8 (se fig. 2.3). Stigningen er beregnet til 1:200. Lengden av eksisterende elv i dette 

segmentet er 1795 meter. Den nye elvetraséen er beregnet til 1523 meter. 

• Bunnivåene i dagens massetak kan dermed senkes ytterligere i forhold til gjeldende tillatelser med ca. 2 – 10 

meter. 

Ved å gjennomføre utvidelsen, vil på sikt så godt som hele arealet mellom fylkesvegen og Forsandåna bli tatt ned til 

nivået som begrenses av den reetablerte elva. Arealene vil etter planen bli tilbakeført til dyrket mark og elv med 

kantsone. 

De nye planene vil innebære at totalt 5 millioner tonn kan tas ut utover det som er tilgjengelig gjennom gjeldende 

tillatelser. En samlet gjenværende driftstid på sørsiden av vegen er da ca. 20-25 år. 

Planlagt uttaksområde er vist i figur 2.4, der en også kan se dagens arealbruk mellom de eksisterende massetakene. 

Deler av Forsandåna, som er planlagt flyttet og senket, er vist i figur 2.5. 

6


Figur 2.3. Lokalisering og utforming av foreslått planområde. Eksisterende elveløp er vist med blå linje og planlagt nytt elveløp 

med mørkeblå linje. 

Figur 2.4. Oversiktsbilde over Fossanmoen. Uttaksområdet er markert med rødstiplet linje 

7


Figur 2.5. Forsandåna som et vesentlig element i landskapet. 

2.4 0-alternativet 

Alternativet til utviding er at dagens tillatelser fremdeles skal gjelde. Dette innebærer uttak i de to eksisterende 

områdene i ca. 12 år. 

3 BESKRIVELSE AV VASSDRAGET 

3.1 Nedbørfelt og vannføringsforhold 

Forsandåna ligger i Forsand kommune og renner ut i sjøen ved Fossandhagen. Vassdraget har sitt opphav i 

nedbørfeltene rundt Skylevatnet som ligger 432 moh og ca. 6 km fra sjøen i luftlinje (figur 3.1). 

Forsandvassdraget har et nedbørfelt på vel 15 km 2 . Beregnet årlig middelvannføring er på 0,73 m 3 /s (tabell 3.1). Det 

foreligger ikke målinger av vannføringen i vassdraget. Avrenningen fra det meste av feltet er nær direkte styrt av 

nedbøren, og Skylevatnet er den eneste innsjøen som er stor nok til å gi noe flomdemping. Lite flomdemping i 

vassdraget fører til at det blir raske og store vannføringsendringer i perioder med kraftig nedbør. Dersom en antar at 

variasjonen i vannføring ligger mellom 5 % og 20 ganger gjennomsnittsvannføringen, kan en legge til grunn at 

vannføringen varierer mellom 0,035 m 3 /s i svært tørre perioder, og ca. 15 m 3 /s i de største flommene. 

Tabell 3.1. Opplysninger om nedbørfelt og avrenningsforhold for Forsandåna fra 

NVE-Atlas, www.nve.no 

Tema Verdi Enhet 

Vassdrags nr 030.42Z 

Areal nedbørsfelt 15,4 km 2 

Tilsig 1961-1990 22,9 millioner m 3 pr. år 

Gjennomsnittsvannføring 0,73 m 3 /s 

Avrenning 1961-1990 47,1 liter/sekund km 2 

Avrenning 1930-1960 58,1 liter/sekund km 2 

Den nedre delen av vassdraget renner gjennom et område med mye løsmasser. Løsmasser sammen med 

menneskelig aktivitet i nedbørfeltet og raske vannføringsendringer gir en del erosjon i elvekantene i den delen av 

elva som ligger i tiltaksområdet. Under flom kan elva flytte mye masse som legger seg opp lengre nede. Det har vært 

planer og diskusjoner knyttet til forbygging i nedre del av vassdraget. Foreløpig har det imidlertid ikke blitt 

8


gjennomført nevneverdige forbygginger, og elva har en viss meandrering i deler av løpet. Elvebreddene er utsatt for 

erosjon, og flere steder ligger det veltede trær og røtter i elvekanten eller i selve elva (figur 4.6). 

Den nedre delen av elva har relativt moderate fallforhold. Fallet er nå ca 1: 100 i de nederste 2,5 km av elva opp til 

kote 25. Ovenfor dette punktet øker fallet noe (1:70 – 1: 30) opp til kote 34 som ligger ved Rossavik bru. Elva flater 

så noe av opp de neste 900 m til Krutlet ved kote 45, der fallet øker brått oppover mot Rettedal (figur 3.1). 

Figur 3.1. Nedbørfeltet til Forsandåna. Strekningen som er direkte berørt av tiltaket er antydet med blå firkant. (Kartkilde: NVE- 

Atlas, www.nve.no). 

3.2 Biologisk mangfold 

Det biologiske mangfoldet i kulturlandskapet sør på Fossanmoen er stort sett preget av trivielle forekomster som i 

stor grad er knyttet til forstyrrede og menneskeskapte miljøer. De oppdyrkede områdene her huser ingen viktige 

lokaliteter for biologisk mangfold. Vegetasjonen er stort sett dominert av få kulturbetingede planter som tolerer 

gjødsling. I kantsonene til dyrket marka inngår likevel et noe større spekter med planter, men også her kun med 

trivielle forekomster. Ingen viktige natur- eller vegetasjonstyper finnes i dette området. Kulturlandskapet har en helt 

lokal funksjon for hekkende og rastende fugler, og rådyr finnes også her. Sandtakene i tiltaksområdet huser meget 

begrensede forekomster av biologisk mangfold. 

De viktigste forekomstene av biologisk mangfold i tiltaks- og influensområdet er knyttet til elvemiljøet i og ved 

Forsandåna, samt i tilgrensende arealer på sørsiden av elva. Forsandåna med sitt meandrerende løp og 

tilgrensende kantskog av svartor er en viktig naturtype. Langs elva inngår forekomster av regionalt sjeldne sopparter. 

I tilgrensende fuktskoger ved Uburen er det registrert mange sjeldne lav- og mosearter. I skog- og fuktvegger på nord 

og vestsiden av Uburen er det registrert totalt 6 rødlistede lav- og mosearter. Flere av artene er sterkt truet eller 

kritisk truet, med svært få funn i Norge. Skogene på sørsiden av Forsandåna har også lokalt viktige funksjoner for 

hjort og rådyr. Perifert i influensområdet inngår rødlistede hekkefugler som vandrefalk (regional verdi) og kongeørn 

(regional verdi). 

Med en lakseførende strekning på 4,1 km og moderate tettheter av lakse- og aureunger, kan man regne det som 

sannsynlig at Forsandåna har små men selvrekrutterende bestander av laks og sjøaure. Det er sannsynlig at 

produksjonsarealet ikke er stort nok til at bestandene er selvrekrutterende i år med lav sjøoverlevelse og/eller høyt 

fangstuttak. Mindre forekomster av laks og aure, som ikke er gitt spesiell status, gis normalt regional (middels) verdi. 

9 

Skylevatnet


Det finnes ål i elva. Ålen er oppført som kritisk truet i Norsk rødliste (Kålås et.al 2006), og har dermed nasjonal verdi 

Trolig er åleproduksjonen i vassdraget svært begrenset, og dette gjelder spesielt på den berørte strekningen, der det 

bare ble observert enkelte ål på en av tre stasjoner som ble undersøkt i 2007 (Tysse 2007). 

Det er ikke gjort observasjoner av viktige bunndyr og vannlevende planter og moser i elva. Elva er tidligere undersøkt 

for forekomst av elvemusling uten positivt funn (Ledje 1996). Det er ikke sannsynlig at elva har bestander av 

evertebrater og vannlevende moser og planter utover det som er vanlig i andre vassdrag i regionen. Denne delen av 

det biologiske mangfoldet verdisettes derfor til lokal (liten) verdi. 

4 FLYTTING OG SENKING AV ELVELØP 

Gjennomføring av tiltaket vil innebære at elva blir senket med fra 0 til 10 m på en strekning på ca 1,5 km. I den 

forbindelse vil svartorskogen og den opprinnelige naturtypen langs elva bli fjernet. Alle naturverdier i og langs 

vassdraget vil dermed gå tapt som følge av det utvidete massetaket. For å kompensere for tapte naturverdier, må 

vannstrengen og vassdragsnære naturområder reetableres. 

I dette kapittelet er det gitt en beskrivelse av hvordan en slik reetablering bør gjennomføres. Fra tiltakhavers side er 

det viktig å finne frem til en løsning som sikrer både et rasjonelt uttak av sand- og grusressursene, og som legger 

forholdene til rette for en god reetablering av tapte miljøverdier. 

Reetablering av nytt elveleie med omkringliggende miljø er et tiltak som vil ligge som premiss for å kunne gjennomføre 

planlagt uttak av masser fra Fossanmoen. Reetableringen må derfor sees på som en integrert del av 

tiltaksbeskrivelsen. 

4.1 Prinsippskisse for reetablering av Forsandåna 

4.1.1 Elveløpets utforming 

Elveløpet er i seg selv en viktig del av landskapet. Skal man tilbakeføre vassdragets verdi som landskapselement, 

må man søke å etablere det nye elveløpet med en nær naturlig utforming. En naturlig utforming vil innebære en viss 

meandrering, utvikling av sideløp og mest mulig varierte strøm og substratforhold. Det vil være avgjørende for et godt 

resultat at man unngår et elveløp som blir en mer eller mindre steril kanal etter inngrepet. 

Elvesystem er dynamiske. Man må derfor forvente at elveløpet endrer seg noe over tid før det oppstår likevekter 

mellom erosjon, massetransport og sedimentasjon. Det må derfor avsettes noe areal på begge sider av det nye 

elveløpet for å skape rom for en viss naturlig utvikling av elvas løp. I forslaget til nytt elveløp er det lagt inn en 

kantsone på 20 til 60 m mellom elva og dyrket mark. Det vil også bli etablert kantvegetasjon mot vassdraget, noe 

som er viktig blant annet for å redusere graving i elvekantene. 

4.1.1.1 Praktisk gjennomføring 

En av hovedutfordringene vil være å ta ut masse rundt og i eksisterende elveløp og samtidig unngå avrenning og 

massetransport nedover i elva. 

Arbeidet med å senke elva vil begynne i vest. Nytt elveløp vil etableres sør for det naturlige elveløpet. I den nedre 

delen av elvedalen, nedstrøms det vestre uttaksområdet, finnes det en del marin leire. For å unngå erosjon her må 

det etableres en erosjonshud. En del av leiren vil bli gravd ut, og erstattet med morenemasser. Ved samløp mellom 

ny og naturlig elv skal det etableres et midlertidig sedimentasjonsbasseng for å hindre masseforflytting videre i 

elveløpet. Bassenget må konstrueres slik at det lett kan vedlikeholdes og tømmes for masser. 

Når et nytt avsnitt av det nye elveløpet er etablert (med erosjonshud av løsmasser) vil det bli gravd et midlertidig 

elveløp fra den delen av elva som skal flyttes til det nye elveløpet. Mellom det midlertidige elveløpet og det nye 

10


elveløpet, skal det etableres et sedimentasjonsbasseng for å samle opp erosjonsmasser fra det midlertidige 

elveløpet. 

Flyttingen av elva vil trolig gjennomføres i 2 eller 3 etapper. I forbindelse med driftsplanen må det utarbeides en 

detaljplan for flytting av elva. Her må en særlig ta hensyn til høydeforskjellene mellom naturlig elveløp og ny trasé. 

De midlertidige elveløpene må utformes slik at for stort fall, og dermed uønsket erosjon, unngås. En prinsippskisse 

som viser gjennomføringen av flytting og senking av elva er vist i figur 4.1. 

Prinsippskisse for praktisk gjennomføring av flytting og senking av Forsandåna 

Naturlig elveløp 

Figur 4.1. Prinsippskisse for flytting og senking av Forsandåna 

4.1.1.2 Elveløpet 

Etappe 1 Etappe 2 

= Naturlig elveløp = Midlertidig løp = Nytt elveløp 

= Sedimentasjonsbasseng 

Som modell for en naturlig utforming av vassdragsstrengen, er det tatt utgangspunkt i dagens forhold. Strekningen 

som vil bli berørt av tiltaket, har i dag en naturlig utforming med varierende grad av meandrering. Det er også enkelte 

sideløp på strekningen (figur 4.2). 

I forslaget til ny trasé for elva er det tatt hensyn til både eksisterende meandrering og til grunneiernes behov for 

utnyttbart areal (figur 4.2 og 4.3). Løpet er lagt sør for dagens elv, for dermed å øke graden av utnyttbart 

dyrkningsareal. På grunn av senkingen er løpet i østre del, fra brua og ned til svingen, lagt vest for dagens elv. En 

liten meandrering er lagt inn for å gi vassdraget et naturlig preg. Løpet er kortet inn i forhold til dagens elveløp for å få 

en bedre tilpasning til etterbruken av arealene. Strømhastighet er avhengig av både fall og bredde på elva. For å 

kompensere for redusert fall, bør det legges inn strømforsterkere som pendler vannstrømmen noe fra side til side 

innenfor den nye elvestrengen. Disse må ligge på et nivå slik at de gir mest mulig effekt ved lave vannføringer, men i 

liten grad påvirker slukeevnen ved flom. Alternativt kunne den nye elva bygges smalere for å øke strømhastighetene, 

men dette ville ha redusert slukeevnen under flommer og anbefales derfor ikke. 

11


Figur 4.2. Kart og flyfoto av påvirket del av Forsandåna. Planlagt senket strekning går fra veien til høyre i bildet og ned til 

ridebanen i venstre kant av bildet (markert med røde streker). (Kart fra www.temakart-rogaland.no.) 

12


Figur 4.3. Dagens elveløp på tiltaksområdet. Øvre og nedre grense for tiltaksområdet er markert med rød strek. 

Siden det meste av dagens fall vil komme i den øvre enden av berørt trasé, er det her lagt inn et stryk med et fall på 

1:10. Det må forventes en viss massetransport fra den øvre delen av elva og ned til områdene med planlagte tiltak. 

For å hindre erosjonsproblemer i et nytt elveløp som gravis fylles med masse er det foreslått å etablere en kulp 

nedstrøms stryket. Denne vil fange opp transportert materiale ovenfra og minske sedimenteringsproblem i kulpene 

lenger nede. Kulpen bør tømmes for masser ved behov slik at oppsamlingskapasiteten beholdes over tid (figur 4.4). 

Nedstrøms styrk med kulp er det lagt inn ytterligere tre større kulper. Disse skal kunne fungere som badeplasser, 

samt oppholdssted for større fisk. Det vil bli etablert gyteområder for laksefisk i nedre kant av kulpene. En mer 

detaljert skisse over det reetablerte elveløpet er vist i vedlegg 1. 

Nytt løp 

Figur 4.4. Forslag til nytt permanent elveløp vist i mørkeblått. Lyse partier mellom meandreringene representerer flomløp. 

Dagens elveløp er vist i lyseblått. 

13


4.1.1.3 Lengdeprofil og fallgradient 

Elvesystemets utforming vil være et resultat av vannets evne til å grave, transportere og legge opp masser. Ved 

siden av vannmengde, er strømhastighet en avgjørende faktor for dynamikken i systemet. Dagens fallgradient på 

elvestrekningen i planområdet går fra ca. 1:180 i nedre del til ca. 1:50 i øvre del. I det nye løpet vil det meste av fallet 

bli tatt ut i de øverste 100 meterne. Her vil fallet bli ca. 1:10 eller mer. På resterende del av reetablert elveløp vil fallet 

bli rimelig homogent på ca. 1:200 (figur 4.5). Detaljert oversikt over fallgradient på opprinnelig og reetablert løp er vist 

i vedlegg 2. 

Figur 4.5. Fallgradient på eksisterende elveløp (blå) og nytt elveløp (rød). Høyde over havet er vist på y-aksen. Avstand i meter 

fra senkingspunkt til dagens elveløp er vist på x-aksen. Merk at det er ulik skala på x- og y aksel, og at egentlig lengde på 

dagens elv er lengre enn nytt elveløp. 

4.1.1.4 Tverrprofil 

Tverrprofilen på elveløpet er viktig for flere forhold. Slake kanter med jevn overgang mellom vann og land gir mindre 

erosjon og gode forhold for en del planter og dyr. Bratte kanter gir økt erosjon, men kan bidra til fine skjulmuligheter 

for fisk og andre organismer, særlig dersom det er trerøtter og annet som gir hulrom. For å skape varierte forhold og 

grunnlag for stort biologisk mangfold, vil det trolig være nødvendig med en viss variasjon i utformingen av tverrprofil. 

Vannhastigheten er avgjørende for elvas graving, transport og sedimentasjon av løsmasser. Elva vil grave og 

transportere masse der vannhastigheten er stor og legge igjen masse der vannhastigheten er lav. Innsnevring av 

løpet øker hastigheten, mens en bred profil senker vannhastigheten. 

Når ny elveprofil skal etableres skal det tas utgangspunkt i dagens forhold. Man kan for eksempel måle opp utvalgte 

tverrsnitt på berørt strekning og bruke disse som grunnlag for utformingen av det nye løpet (figur 4.6 og 4.7). 

Det vil også være viktig at tverrprofilen er stor nok til at nok vann kan transporteres gjennom systemet ved store 

flommer. 

4.1.1.5 Bunnsubstrat 

Bunnsubstratet fyller flere funksjoner. Det er først og fremst viktig som beskyttende lag for massene som ligger under 

elvebunnen. Uten et beskyttende bunnlag, vil elva fortsette å grave vertikalt. Dersom det er lett eroderbare masser i 

området, kan man få utvikling av canyon og raviner i stedet for et normalt elveløp. Dernest er bunnsubstratet 

avgjørende for fisk og bunndyr. Laksefisk er avhengig av grus og småstein som gytesubstrat. Større stein er viktig for 

å skape muligheter for skjul og varierte strømforhold langs bunnen. 

Bunnsubstratet i planområdet består hovedsaklig av småstein i størrelse fra 1–10 cm. Størrelsesfordelingen varierer 

med fallforhold og strømhastighet. I øvre del hvor det er mest stryk, ligger det en del større stein i elveløpet og i 

elvekanten. Det er lite stor stein i nedre del. Her er det roligere strømforhold med mer finkornet materiale enn lengre 

oppe. Over hele strekningen er det partier med sand langs elvekantene og i skjermede partier av elva. 

14


Figur 4.6. Eksempler på elveprofil og kantvegetasjon på strekningen som blir direkte berørt av tiltaket. Øverste bilde til venstre 

er tatt rett nedstrøms brua og nederste bildet til høyre er tatt omtrent midt på direkte berørt strekning. 

15


Figur 4.7.Flere eksempler på elveprofil og kantvegetasjon på strekningen som blir direkte berørt av tiltaket. Øverste bilde til 

venstre er tatt rett nedstrøms brua og nederste bildet til høyer er tatt omtrent midt på direkte berørt strekning. 

Stabilitet i bunnen opptrer naturlig når grunnmaterialene er så grove at det dannes en beskyttende erosjonshud etter 

at finmassene er vasket bort. For å unngå mye erosjon og graving i den nyetablerte elvebunnen, bør man etablere 

en erosjonshud tilsvarende det opprinnelig elveløpet. 

For å oppnå tilsvarende sammensetning av bunnsubstrat som elva har i dag, bør man ta utgangspunkt i eksisterende 

forhold. Sammensetning og plassering av ulike typer bunnsubstrat må da dokumenteres før dagens elveleie blir 

fjernet (figur 4.8). 

Bunnsubstratet er også viktig i forhold til bunndyr og fiskeproduksjon. Flere deler av den berørte elvestrekningen har 

nå et substrat som ikke er optimalt for produksjon av eldre ungfisk større enn ca 5 – 7 cm. Dersom det nye elveløpet 

etableres med et grovere substrat kan det øke produksjonen noe i forhold til i dag, slik at en kan kompensere noe for 

det tapte oppvekstarealet som skyldes reduksjoner i tilgjengelig elvestrekning. 

16


Undersøkelsene knyttet til grunnvann har gitt noe informasjon om sammensettingen til massene på det nivået der 

den nye elva vil ligge. Mesteparten av elva vil ligge på et nivå der morenemasser dominerer slik at de nye elveløpet 

kan etableres direkte i disse massene. Dersom sammensettingen ikke tilfredsstiller de valgte kravene til 

kornstørrelser osv, må elveløpet graves dypere og tilføres egnet substrat. 

Unntaket er de nederste 200 m av den planlagt senkede strekningen, der elva høyst sannsynlig vil ligge på et nivå 

som er dominert av silt og leire. Dette ser en også i dag ved at det i den nedre delen av den berørte strekningen er 

det leire og silt som ligger åpent i elva. Her vil det bli nødvendig å grave noe dypere enn der elva vil bli liggende og 

det må legges på erosjonshud som sikrer at det ikke blir erosjon de leirholdige massene. Dette bør gjøres ved å 

bygge elveprofilen på en måte som framstår lik det en nå har på deler av den berørte strekningen med hensyn til 

størrelse på stein og grus i kanten. Dersom en unngår store svinger i denne delen, kan kantsikringen gjøres mindre 

omfattende enn det som trengs som erosjonsvern i elvekanten i en eventuell yttersving. Elvekanten kan også 

forsterkes her med nedgravde kokosmatter eller lignende for å binde elvekanten, inntil en får retablert vegetasjon 

som kan forsterke kanten. 

Figur 4.8. Eksempler på variasjonen i dagens bunnsubstrat på berørt elvestrekning. 

4.1.2 Kantvegetasjon 

Vassdrag med kantvegetasjon og bevokste øyer og ørmasser er viktige trekk i landskapsbildet. De danner naturlige 

linjer og grønne element i terrenget, fungerer som viltkorridorer og bidrar til vegetasjonstypene i et område. 

Kantvegetasjon gir et positivt estetisk inntrykk og bidrar sterkt til områdets attraktivitet. Et attraktivt område vil være 

viktig både for friluftsliv og turisme. 

Vegetasjonsbeltet langs vassdraget fungerer i mange tilfeller som viktige nøkkelbiotoper, det vil si biotoper som visse 

arter er avhengige av eller som er særlig artsrike. Kantvegetasjonen er også svært viktig for produksjonen av 

bunndyr og fisk. Vegetasjonen fungerer som skjul, gir skygge for sola og tilfører biologisk materiale til vassdraget. 

17


Vegetasjonen binder massene og er dermed med på å hindre erosjon. Elvekanter med løsmasser uten vegetasjon vil 

være svært utsatte for erosjon, både fra nedbør og strømmer i elva. Rask tilbakeføring av kantvegetasjonen vil bidra 

til å redusere erosjonen i massene langs det nye løpet. Kantvegetasjonen vil også virke som sedimentfelle og ta opp 

næringsstoffer som ellers ville renne rett ut i vassdraget. 

Kantvegetasjonen vil nødvendigvis bli fjernet i sin helhet på den berørte strekningen. Ny vegetasjon vil etableres med 

tiden. Det er her forutsatt å tilbakeføre egnet masse, plante trær og gjennomføre en aktiv tilbakeføring av 

vegetasjonen for å framskynde prosessen. Som utgangspunkt for reetableringen, vil det være nødvendig å kartlegge 

dagens kantvegetasjon i forkant av inngrepet. Ved fjerning av opprinnelig vegetasjonsbelte, kan man med fordel ta 

vare på dekningsmassene hvor det vil være røtter og frø som kan danne grunnlag for ny vegetasjon. 

4.1.3 Skogsområder 

Trebestand og skogsområder er svært viktige landskapselement og nødvendige biotoper for en rekke arter av sopp, 

lav, moser og høyerestående planter. De er også leveområder og skjul for en rekke arter av fugl og pattedyr. For 

mange viltarter vil kantskogen fungere som transportkorridor mellom ulike landskapselement. 

I samband med reetablering av elveløpet og vegetasjonen langs elva, skal det legges til rette for etablering av mindre 

skogsområder til erstatning for de som går tapt på grunn av massetaket. Man skal også plante belter av trær mellom 

jordbruksteigene, slik at viltarter som rådyr får transportkorridorer gjennom landskapet. 

Forslag til etablering av skogsområder og transportkorridorer er vist i figur 4.9. De to skogsonene i midt i bildet skal 

tilføre skogsareal for vilt og annet biologisk mangfold, samt bidra til å bryte opp landskapsbildet. Det avlange 

skogsområdet til venstre skal fungere som transportkorridor for vilt fra elva til beiteområdene nord for fylkesvegen. 

Ved å legge noe av grunnen i skogsområdene lavere enn omgivelsene, vil man her kunne få etablert en mer 

sumpaktig biotop med blant annet svartor. 

Figur 4.9. Forslag til nytt elveløp med grense for kantsone og skogssoner 

18


4.1.4 Landskap 

I tillegg til landskapselement som vassdrag, kantvegetasjon og skogsområder, er landskapets utforming viktig for det 

visuelle inntrykket. En bevisst utforming av landskapsformene vil bidra til at tiltaksområdet gir et variert og estetisk 

inntrykk også etter at massene er tatt ut. 

4.2 Detaljplaner 

Flere forhold må beskrives nærmere før omsøkt tiltak kan gjennomføres. 

4.2.1 Nærmere undersøkelser 

Formål: Dokumentasjon av eksisterende vassdragsnatur og biologisk mangfold. 

En ytterligere kartlegging og dokumentasjon av eksisterende naturkvaliteter, både fysiske og biologiske, er 

nødvendig dersom man har som mål å gjenskape et vassdragsmiljø som ligger nær opp til dagens forhold. Det vil 

også være nyttig å kunne dokumentere tilstanden før inngrepet, slik at man i ettertid kan vurdere hvilke endringer og 

konsekvenser tiltaket faktisk medførte. 

Mye av naturtypen i og rundt Forsandåna er allerede undersøkt som en del av konsekvensutredningen. Siden det 

planlagte tiltaket innebærer fullstendig fjerning av en naturtype, bør detaljnivået på undersøkelsene legges noe 

høyere enn det som er vanlig. Følgende tema bør med i en nærmere undersøkelse: 

Fysisk utforming av elva 

• Lengdeprofil med fallgradient, bredde, meandreringer, kvitler, areal 

• Tverrprofil på utvalgte områder 

• Bunnsubstrat 

• Beregning av strømhastigheter (hydrauliske forhold) 

Biologisk mangfold 

• Fisketettheter på et utvalg representative stasjoner 

• Inventering av evertebrater (bunndyr) i vann 

• Inventering av vegetasjon i vann 

• Inventering av vegetasjon langs vannstrengen 

4.2.2 Plan for uttak av masse og fjerning av dagens elveleie (Driftsplan/uttaksplan) 

Formål: Ta ut mest mulig masse med minst mulig negative konsekvenser for tilstøtende miljø, samt legge det fysiske 

grunnlaget for etablering av nytt elveløp. 

Det bør utarbeides en driftsplan for uttak av masse, fjerning av eksisterende elveløp og etablering av nytt løp. En av 

hovedutfordringene vil være å ta ut masse rundt og i eksisterende elveløp og samtidig unngå avrenning og 

massetransport nedover elva. Nytt elveløp skal etableres parallelt med fjerningen av det gamle. Det skal også 

etableres et midlertidig løp for å lede vannet rundt anleggsområdet. 

Trolig må massen tas ut etappevis, med oppstart i nedre del av tiltaksområdet. Deler av massen og toppskiktet skal 

brukes til reetablering av nytt elveløp med kantsone. Planen må ta hensyn til: 

• Erosjon og sedimenttransport nedover i vassdraget 

• Omløp for vannet i elva (midlertidig løp) 

• Opparbeiding av nytt løp 

• Fjerning av gammel løp. Bunnsubstratet bør i størst mulig grad tas vare på under utgraving av eksisterende 

løp, slik at disse massene kan plasseres i nytt løp før vannet slippes på. 

19


• Grunnlag for reetablering av nytt natur- og vassdragsmiljø 

• Reetablering av biologi undervegs. Fisk og vegetasjonsdekke. 

• Grunnlag for terrengutforming (landskap) 

4.2.3 Detaljplan for reetablering av elveløp og omkringliggende naturmiljø 

Formål: Erstatte elveløp og tapte miljøverdier med naturkvaliteter som ligger nær opp til opprinnelig tilstand. 

Det skal utarbeides en detaljert plan for tilbakeføring/gjenoppretting av elveløpet og omkringliggende miljø. Siden det 

vil være et mål å minske tapet av de naturverdiene som var til stede før inngrepet, må planleggingen ta utgangspunkt 

eksisterende fysiske utforming og biologisk mangfold. Stor endring i helningsforhold før og etter uttaket av masse, vil 

innebære at nytt løp uavhengig av nedlagt substrat vil få andre strøm- og habitatforhold enn dagens elv. 

Detaljplan for reetablering av elveløp og omkringliggende naturmiljø skal utarbeides med utgangspunkt i 

prinsippskissen foreslått i kapittel 4.1. Viktige moment i planen vil være: 

• Fysisk utforming 

- Utforming av elveløp med meandere og kvitler (flom- og sideløp) 

- Tverrprofil av elveløp 

- Opparbeiding av elvebunn 

- Substrat 

- Gyteområder 

- Utforming av elveløp ved senkingspunktet for å sikre oppvandringsmuligheter for fisk 

- Kulper 

- Badeplasser 

- Sedimentasjonsbasseng hvis behov 

• Kantvegetasjon 

• Landskap og omkringliggende miljø 

4.2.4 Oppfølgende undersøkelser 

Formål: Dokumentere endringer i naturkvaliteter og biologisk mangfold 

For å dokumentere endringer og konsekvenser av inngrepet, skal det gjennomføres oppfølgende undersøkelser av 

vassdraget og omkringliggende miljø etter reetableringen. Trolig vil reetablering av naturmiljøet ta noe tid. 

Oppfølgende undersøkelsene bør derfor også ha som mål å dokumentere endringer over tid. Program for 

oppfølgende undersøkelser bør legges nær opp til forundersøkelsene, slik at resultatene blir mest mulig 

sammenlignbare. 

4.3 Endringer som følge av flytting og senking av elveløp 

Under anleggsperioden vil det bli betydelige endringer i elva og omkringliggende miljø. Bit for bit av vassdraget vil bli 

fjernet og før nytt løp blir etablert, kommer anleggsområdet til å fremstå uten naturkvaliteter. Naturkvalitetene vil bli 

gradvis reetablert etter hvert som sand- og grusresursene i massetaket blir tatt ut. 

4.3.1 Endring i løpemeter og vanndekt areal 

Gitt at avbøtende tiltak blir gjennomført som skissert i denne rapporten, vil elvestrekningen i tiltaksområdet bli 

redusert med om lag 270 m, fra 1795 m til 1523 m. Opprettholdes dagens bredde, vil arealet bli redusert med ca. 

1900 m 2 , fra 15700 til 13800 m 2 (tabell 4.1). 

20


Tabell 4.1. Endring i lengde og vanndekket areal. Bredde og areal er grove tilnærminger basert på digitalt kart. 

Gammelt løp Nytt løp Reduksjon % av opprinnelig 

Lengde (m) 1 795 1 523 270 86 

Bredde, gjennomsnitt (m) 7 7 0 100 

Areal (m 2 ) 12 600 10 700 1 900 87 

4.3.2 Endring av profiler og terrenghøyder 

Totalt fall på berørt strekning er ca. 17 m. I dag heller elva mest i øvre del, for så å bli noe slakere mot nedre del av 

planområdet. Planlagt massetak vil føre til at det meste av fallet på strekningen blir tatt ut ved senkingspunktet i den 

østre delen av planområdet. Elva vil her få et fall på om lag 10 m over en lengde på ca. 100 m. 

Endringen i fallgradient vil gi et kraftig stryk i øvre del og redusert fall på resten av den berørte strekningen. Dette vil 

medføre redusert strømhastighet på om lag 90 % av elvestrekningen. 

Hvilke endringer man får på elvas tverrprofil vil være avhengig av hvordan det nye løpet blir utformet. Elveløpet er lite 

påvirket av menneskelige inngrep per i dag. Bruk av steinsetting og forbygging langs det nye løpet vil dermed kunne 

medføre relativt store endringer i utseende og funksjon. Redusert strømhastighet vil føre til at behovet for 

erosjonssikring blir redusert. 

4.3.3 Endring av substrat 

Selv om bunnen i eksisterende elv i sin helhet blir overført til nytt elveløp, må man regne med at endrede fall og 

strømforhold også vil gi endring i bunnsubstratet. Reduserte strømforhold kan føre til økt sedimentasjon og dermed til 

en overgang fra stein- og grusbunn til mer finkornet materiale. Hvorvidt man får sedimentasjon på strekningen vil 

være avhengig av om elva eroderer masse lengre opp i vassdraget. 

4.3.4 Endring av vannføringsforhold 

Tiltaket innebærer ikke tilføring eller fraføring av vann. Vannføringen endres derfor ikke som en konsekvens av selve 

tiltaket i vassdraget. Senkingen av terrenget rundt elva og selve vannstanden i elva vil senkes og dette vil påvirke 

grunnvannstanden. Grunnvannstilsiget påvirker vannføringen i elva, og endringer i grunnvannsdynamikken i 

området kan påvirke vannføringsforholdene noe. I tillegg vil selve senkingen redusere vannhastigheten på 

mesteparten av den berørte elvestrekningen, på grunn av redusert fallgradient og at vannet dermed vil bruke noe 

lenger tid ned den nye elvestrekningen i forhold til i dag. Fallgradienten og vannhastigheten øker i de øverste 100 m 

av den berørte strekningen, der hovedfallet er planlagt tatt ut. 

4.3.5 Endring av biologisk mangfold 

Hvilke endringer man får i mengde og sammensetning av biologisk mangfold vil være helt avhengig av i hvilken grad 

man oppnår å skape et elvemiljø som tilsvarer dagens elv. En godt planlagt reetablering vil trolig kunne føre til at det 

meste av artsmangfoldet som finnes i dag vil finne tilbake til området etter noe tid. Siden det ikke er mulig å lage en 

eksakt kopi av dagens forhold, må man likevel forvente at enkelte arter ikke kommer tilbake, og/eller at 

mengdeforholdet mellom artene blir forskjøvet. 

På kort sikt vil inngrepet gi store negative endringer for artene og miljøet i tiltaksområdet. Disse endringene vil være 

av temporær karakter. Når elveløp og kantvegetasjon er gjenopprettet, vil mye av de opprinnelige biologiske og 

landskapsøkologiske verdiene bli reetablert. Som følge av ødelagte gyte- og oppvekstområder, må man forvente at 

fiskeproduksjonen i vassdraget går ned under anleggs- og driftsperioden. 

Over tid vil nye naturmiljøer bli etablert i og rundt reetablert elveløp. Endring i fall vil trolig være den enkeltfaktoren 

som utgjør den største endringen sammenlignet med opprinnelig elveløp. 

21


Redusert strømhastighet får betydning for elvas utforming, substrat og for habitatene til fisk og bunndyr. Laks 

foretrekker rask strøm, mens aure foretrekker roligere partier. Redusert strømhastighet vil trolig føre til en forskyvning 

i mengdeforholdet mellom laks og aure, og gi en høyere andel aure enn tidligere. Man kan også forvente økt 

begroing med en påfølgende endring av bunndyrssamfunnene. 

Eggoverlevelsen til laks og aure er avhengig av grus med god gjennomstrømming. Dersom substratet endres mot 

mer sand- og siltholdig materiale, vil dette gå ut over produksjonsforholdene til fisken. For å unngå at gytearealet blir 

begrensende for produksjon av ungfisk, vil det bli etablert gyteområder i tilknytning til kulpene i det nye løpet 

(vedlegg 1). 

4.3.6 Endring av landskap 

Foreliggende planer innebærer en ytterligere senkning av terrenget der dagens massetak ligger. Tiltaket vil berøre et 

større areal enn i dagens reguleringsplan, i og med at Forsandåna og landtungen med gravhauger er inkludert i 

utvidelsesplanene. Siden landskapet allerede er sterkt påvirket av eksisterende massetak, vil tiltaket likevel ha 

begrenset virkning på landskapsverdiene. Fjerning av Forsandåna vil likevel innebære at man mister et viktig 

landskapselement. En reetablering av vassdraget og omkringliggende miljø vil avbøte mye av de negative 

virkningene inngrepet har på landskapsbildet. 

5 OPPSUMMERING 

Som følge av planlagt massetak vil om lag 1795 m av Forsandåna med omkringliggende miljø bli fjernet i sin helhet. 

Vassdraget med nærliggende miljø har stor verdi. Omfanget av planlagt inngrep er derfor stort og negativt for 

eksisterende verdier. 

En reetablering av elveløpet med omkringliggende miljø vil redusere de negative konsekvensene av planlagt inngrep. 

Hvor store konsekvenser inngrepet vil få på lang sikt vil være avhengig av i hvilken grad man lykkes i å reetablere 

naturmiljøet med miljøverdier tilsvarende de som er i området i dag. 

Over tid vil nye naturmiljøer bli etablert i og rundt det reetablerte elveløpet. Endring i fall vil trolig være den 

enkeltfaktoren som utgjør den største endringen sammenlignet med opprinnelig elveløp. 

En nødvendig forutsetning for vellykket reetablering er å gjennomføre en grundig kartlegging av dagens natur- og 

miljøverdier. Dernest må det lages planer for uttak av masser og reetablering av vassdraget. Oppfølgende 

miljøundersøkelser bør gjennomføres for å dokumentere endringer i fysiske og biologiske forhold. 

6 REFERANSER 

Persson, U. 1993. Tetthetsregistreringer av laks og aure i Rogalandsvassdrag, 1992. Fylkesmannen i Rogaland. 

Miljøvernavdelingen. Miljørapport nr. 2-1993. 

Ledje, U. P. 1996. Kartlegging av utbredelsen av elvemusling i Rogaland, 1995. Fagrapport nr. 24502-2, Rogaland 

Consultants AS 

Tysse. T. 2007. Konsekvenser for biologisk mangfold ved utviding av massetak ved Fossanmoen. Fagrapport Ambio 

Miljørådgivning AS. 

Tysse, T., Hovland, T., Lura, H., Norland, A. og Øvstebø K., 2002: Konsekvensutredning for utvidelse av 

massetak på Fossanmoen, Forsand kommune. 69 sider. Knuse & Anleggsteknikk AS og Ambio Miljørådgivning AS 

22


Puschmann, O. 1995. Nasjonalt referansesystem for landskap. NIJOS nr. 10 /2005 

23


Vedlegg 1 

24


Vedlegg 2 

25

Utvidelse av massetak på Fossanmoen, Forsand ... - Skjema Nve

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?