Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

Læreres, lederes og fellesskapers holdninger til deltagelse og medvirkning
Neste utfordring i denne sammenheng er da, at dersom vi får til å ”oppdra” elever og
lærlinger til å bidra i utvikling av fellesskaper, i tråd med læreplanens generelle del,
så må kanskje vi som ledere i ulike deler av prosjektet, øve oss på å tåle ulike
meninger og bidrag når vi sammen med deltagerne i prosjektet skal planlegge veien
videre. Etter at jeg for første gang i1995, og spesielt gjennom forprosjekt B, prøvde ut
en skisse for individuelt tilpasset opplæring, opplevde vi, på ulike måter, at det ikke
nødvendigvis var rom for elevenes individuelle deltagelse i skolen. Dette gjelder også
i følge Dahlback og Arnkvern (2000) også i arbeidslivet. Det er derfor viktig å se på
både hvordan den enkelte kan delta, men også hvilket handlingsrom de har for å
delta i skolen og i bedriftene. En nærmere studie av lederes og læreres
kompetansebehov ved bruk av læringsstrategien gjøres i prosjektet.
Det er også interessant å stille spørsmål i forhold til hvem som vil denne visjonen om
deltagelse og medvirkning. På nasjonalt nivå mener arbeidsgiverorganisasjonene,
arbeidstakerorganisasjonene og departementet at visjonen og styringsdokumentene
for norsk utdanning er god og i samsvar med de tre partenes interesser. Når da
elever i skolen opplever at det ikke er rom for deltagelse i det som betyr noe for dem,
og elever og lærlinger opplever det samme når de kommer ut i arbeid i bedriftene, er
med i idrettslag, musikkorps, frivillige organisasjoner, politiske partier osv., er det
aktuelt å stille spørsmål om hvem som egentlig vil nå vår nasjonale visjon om hvilken
kompetanse elever og lærlinger skal utvikle. Er det en liten sentral kjerne eller er det
en bred enighet om dette blant folk flest?
Min klare oppfatning om at dagens unge er opptatt av å delta i utforming av sitt liv,
forholder jeg meg til, som grunnlag for utforming av pedagogisk ide og strategi i dette
prosjektet. Det er vanskelig å snu utviklingen og individers behov, men vi kan kanskje
unngå en del negative konsekvenser av en individualistisk pedagogisk tenkning og
individtilpasset utdanning, ved å gjøre oss nytte av de erfaringer de har gjort seg
blant annet i Danmark (Simonsen 2000). De individuelle læringsprosessene kan
kanskje utfordres og trekkes videre fra behovet for å tilfredsstille egen lyst, mot det å
bidra til utvikling av fellesskaper til egen og fellesskapets nytte og glede?
5.8.5 Hvorfor skal elever og lærlinger delta?
De skal ta vare på seg selv, utvikle seg til å bli den de vil være, utvikle identitet,
personlighet og trygghet. Dette er viktig for å etablere og videreutvikle energi og
drivkraft for læring og å stimulere nysgjerrigheten – kanskje grunnlaget for all
personlig utvikling (Dewey 2000, Freire 1999, Giddens 1997). Dersom vi skal tro på
at interesse er drivkraft for den enkeltes læring og utvikling (Dewey 2000, Sund
2003), må vi sikre at slik utvikling er mulig i utdanning på forskjellige nivåer.
Handlingsrommet bør da for eksempel være synlig i læreplanenes innhold og
struktur, og organisering må være mulig med tanke på læreres og lederes
kompetanse i å håndtere forskjellighet og mangfold av ulike behov. Det er imidlertid
viktig at vi muliggjør dette og samtidig tar ansvar for at den enkelte utfordres til å se
konsekvenser av de valg han/hun gjør i en større sammenheng (Bay 1982,1995). Det
finnes flere eksempler på elever som trives godt og opplever mening i
utdanningssituasjonen, uten å ha særlig faglig utbytte av utdanninger (Sund 2003)
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
99