Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

5.8.4 Mening for den enkelte og medvirkning
Den enkelte har, i følge dagens læreplanverk og opplæringslov, rett til individuelt
tilpasset utdanning i forhold til individuelle forutsetninger; kompetansenivå og
interesser. I forhold til dette prosjektet, er det viktig å klargjøre innholdet i begrepene
mening for den enkelte og medvirkning, med tanke på å finne handlingsrom og
begrensninger for det pedagogiske grunnlaget i prosjektet i forhold til dagens
styringsdokumenter for videregående utdanning.
I følge forprosjekt A, var både relevans og hvor interessant arbeidet var, avgjørende
for opplevelsen av mening for den enkelte eleven. Læringsarbeid i forhold til
samfunns- og arbeidsliv som den ene rammen og den enkeltes interesser som den
andre tolkningsrammen, er da en sentral utfordring i prosjektet. Mening kan oppstå
som resultat av like mange ulike forhold, som individers ulike behov. Opplevelse av
mening kan for enkelte være resultat av god lønn, interessant arbeid, samvær og
faglige utfordringer. Det er slått fast at utdanning og arbeidsliv skal ha plass for alle
(Dale og Wærness 2003, Mikkelsen mfl. 2001, UFD 2003). De interesser den enkelte
møter utdanningen med, er da nødvendige forankringspunkt for å stimulere drivkraft i
arbeid og læringsarbeid og for å stimulere nysgjerrighet for nye fagområder (Dewey
2000). Mening betinger medvirkning i den forstand at den enkelte må bidra med å
vise sine behov, for at tilrettelegging skal være mulig.
Begrepet elevmedvirkning omtales hyppig av Kvalitetsutvalget 42 (UFD 2003) og i
Differensieringsprosjektet. Med utgangspunkt i den offisielle evalueringsrapporten av
R94 og det nasjonale differensieringsprosjektet (Dale og Wærness 2003) er det
tydelig at elevmedvirkning som begrep tolkes på svært ulike måter. Elevmedvirkning
kan tydelig tolkes til å bety deltagelse gjennom demokrati som styringsform, det vil si
gjennom tillitsvalgtsystemet og elevrådsarbeid, uten å berøre den enkeltes deltagelse
i og innflytelse på utforming av egen læringsprosess. Dette representerer det ene
ytterpunktet av tolkninger, men det andre ytterpunktet er at elevene blir overlatt til seg
selv og individuelt må ta helt og fullt ansvar for eget arbeid og egen læring. Gudmund
Hernes hadde i forbindelse med Reform 94 ansvar for utvikling av «Læreplanens
generelle del». Den skal videreføres i Kunnskapsløftet (UFD 2004) og er derfor
interessant som grunnlag i diskusjonen om norsk utdanning generelt og
elevmedvirkning konkret.
UFD er også, i følge Stortingsmelding 30 «Kultur for læring», opptatt av deltagelse og
medvirkning:
Utvikling av elevenes læringsstrategier må også bli en integrert del av opplæringen i
grunnleggende ferdigheter og fag. Læringsstrategier defineres som evne til å organisere og
regulere egen læring, kunne anvende tid effektivt, kunne løse problemer, planlegge,
gjennomføre, evaluere, reflektere og erverve ny kunnskap og viten, og kunne tilpasse og
anvende dette i nye situasjoner i utdanning, arbeid og fritid. Dette er vesentlig i arbeidet med
å legge til rette for livslang læring (UFD 2003-2004 s. 36).
Forskning kan tyde på at elevmedvirkning kan virke positivt inn på læringsresultatene og
læringsmiljøet (UFD 2004, s. 54).
42 Kvalitetsutvalget er betegnelsen på den gruppen som utarbeidet NOU nr. 10/2002
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
96