Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

vurdering av konsekvenser knyttet til ulike løsningsforslag (trinn 4) og eventuell
utprøving av teknikk, materialer eller form (trinn 5), før selve produksjonen starter.
Med større og større krav til individuell kundebehandling og skreddersydde løsninger,
blir kanskje denne metoden mer aktuell i håndverksfagene nå enn den har vært
tidligere. Samtidig kan den være interessant sett i forhold til styringsdokumenter for
norsk utdanning, hvor det å søke mening og å løse komplekse utfordringer står
sentralt. I forhold til funn fra forprosjekt A (kap 2.2.1), var dette noe elevene opplevde
at de ikke fikk gjøre, fordi lærerne hadde bestemt både produkt, materialer og
arbeidsmåter, noe som gir perspektiver til demokrati i skolen og elevenes muligheter
for utvikling av slik ”undersøkelseskompetanse”.
I likhet med Freire i forhold til hans problemrettede metode, viser Dewey i liten grad til
rammer rundt denne undersøkelsesmetoden. Både i skole og arbeidsliv vil rammer i
form av bestillinger eller økonomi, kunne ha en begrensende effekt på de valg som
kan gjøres, og det frigjørende perspektivet i arbeidet og læringsprosessene kan da
begrenses. Det er allikevel interessant å studere arbeids- og læringsprosesser i lys
av denne metoden, som gir rom for yrkesutøverens og den lærendes egne valg og
kritiske tenking og som derfor utfordrer veileders rolle i skole og bedrift. I lys av de
behov for innflytelse på egen hverdag elever og lærlinger viste i forprosjekt A (kap.
2.2.1), er det interessant å se om fagopplæringen kan møte disse behovene og om
den enkeltes handlingsrom er stort nok i skole og arbeidsliv.
5.8.3 Motivasjon og lyst til å lære
Interesse som drivkraft for læring er kjent som både sterk, stabil og varig (Malten
1981). Likevel kan elevens/lærlingens interesser ha både korte og langsiktige
perspektiv . Interessene kan være flyktige og være knyttet til enkelthendelser der og
da, eller de kan være mer stabile og overordnede i form av verdier og valg av
utdannelsesretning og yrkesvalg. Elevens/lærlingens interesseområde er ikke
nødvendigvis bundet til et bestemt fag, men kan være knyttet til spesielle aktiviteter
eller fenomener i hverdagslivet. Satsning på de indre motiver som interesse og
nysgjerrighet, kompetanse til å beherske for eksempel våre nærmeste omgivelser og
fellesskap som fører til kontakt og utveksling av tanker og erfaring, bør få større
oppmerksomhet som en del av læreprosessene (Bruner 1971, Dewey 2000). Niels
Bøttger-Rasmussen hevder også i artikkelen ”Lysten er drivkraften”, fra
Fremtidsorientering nr 2/1998, at lysten til å lære og utforske er drivkraften bak
fremtidens utdanning, ikke måling og kontroll. Han presiserer videre at det er lysten
som driver både arbeid og læring.
Det trenger ikke være noen motsetning mellom utvikling av individets nysgjerrighet
og fellesskapets verdiskapning. Det forutsetter imidlertid at fellesskapet bygges på
individenes ulikheter og kontinuerlige rekonstruksjon gjennom gjensidig
anerkjennelse og samhandling (Fuglestad mfl. 1997). En konflikt er uunngåelig på
sikt dersom det kun er individet som skal tilpasse seg virksomheten uten at
virksomheten skal tilpasse seg individenes individuelle behov så langt som mulig.
Rommet i disse yrkene er stort for slik tilpassing av arbeid og læringsprosesser,
dersom det er det virksomhetene vil. Det er vel en allmenn eller i hvert fall en formell
enighet om at de fleste virksomheter i dagens samfunn, vil tjene på å satse på
kompetanseutvikling. Det er vel også en slags enighet om at arbeidstagere som
trives er mer lønnsomme for bedriften enn de som ikke trives (Reichborn 1998).
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
95