Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

være det og at problemrettet undervisning ikke tjener og ikke kan tjene
undertrykkernes interesser.
Dette er interessante perspektiver på undervisning og samhandling for eksperimentet
i dette prosjektet, da elevenes behov for større innflytelse på sin egen hverdag var et
av de entydige funnene fra forprosjekt A. Nesten uten unntak hevdet elevene behov
for å ha større innflytelse på sitt læringsarbeid, noe som gir klare føringer for
arbeidsmåter i fagopplæringen, dersom lærere og opplæringsansvarlige skal kunne
bidra til en meningsfull og individuelt tilpasset utdanning, basert på den enkelte elevs
interesser og behov. Disse funnene, spesielt fra elever i grunnkurs formgivingsfag,
viser klare tendenser til behov for større grad av frigjøring i fagopplæringen.
Elevmedvirkning og det å søke mening med arbeid og læring gjennom
perspektivering og refleksjon (KUF 1993, UFD 2004) kan tolkes i samsvar med
Freires kamp for de undertryktes rett. Det samme gjelder retten til individuelt tilpasset
opplæring. Dersom individuelt tilpasset utdanning ses i et frigjøringsperspektiv er det
interessant å studere nærmere kriterier for denne tilpasningen. Elevenes innflytelse
på hvordan læringsarbeidet skal tilpasses egne behov vil i denne sammenheng være
sentralt. Sett i sammenheng med mange prosjekter i differensieringsprosjektet (Dale
2003), synes læringens frigjørende perspektiv ikke å ha stor plass. Svært mange
prosjekter omhandler nivådifferensiering, hvor elever deles inn etter fagtekniske
ferdigheter i allmenne fag, mer eller mindre frivillig. Det har vært skrevet og snakket
mye om elevmedvirkning både fra departementets side og elevorganisasjonenes
side, uten at vi har lyktes i stor grad med å la det bli en del av den pedagogiske
hverdagen for elevene. (UFD2003, EO 2003 41 ).
John Dewey skisserer en undersøkelsesmodell, også kalt problemløsningsmetode,
som er basert på vitenskapelig tenkemåte og logisk teori. Denne metoden, som han
hevdet ikke var prinsipielt forskjellig fra måten vi gjorde våre erfaringer på i
dagliglivet, hadde muligens et frigjørende perspektiv i seg på samme måte som i
Freires problemrettede metode, dersom den ses i sammenheng med Deweys
demokratiforståelse (Dewey 2000). Undersøkelsesmetoden, som fremstilles i boka
How we think så tidlig som i 1910, hadde fem trinn (Dewey 2000 s.29):
1. en følt vanske, problem og konflikt
2. lokalisering og definering av problemet
3. ulike løsningsforslag
4. resonnere omkring følgene, konsekvensene av løsningsforslag
5. videre observasjon og eksperiment som fører til aksept eller forkasting av løsning
For Dewey ble denne selvkorrigerende aktiviteten i underøkelsesmetoden, en nøkkel
til å forstå læringsprosessen som en kontinuerlig rekonstruksjon av ulike former for
erfaring. Prosessen kombinerte deduktive og induktive arbeidsmåter og la vekt på det
kreative intellekts evne til å oppdage det nye (Ibid 2000).
Undersøkelsesmetoden har, med litt tilpassing, mye til felles med første del av
arbeidsprosessen til frisører og blomsterdekoratører som i stor grad lager produkter
fra idé, basert på en utfordring (trinn 1), en bestilling eller et oppdrag som skal
avklares og defineres (trinn 2), vurdering av ulike løsningsforslag (trinn 3) og
41 Dokumentet Kilden, et oppslagsverk for elever og lærere er skrevet i samarbeid mellom Elevorganisasjonen i
Norge, elevombud Eirik Sivertsen, professor i læringspsykologi Ivar A. Bjørgen og forsker og spesialpedagog
Eva Naper Jensen
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
94