Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

5.8.2 Frigjørende perspektiv i arbeid og læring
Norsk utdanningspolitisk visjon og Paulo Freires tanker og ideer har mange
fellestrekk, selv om de forholder seg til svært forskjellige målgrupper, i det at de
ønsker frihet, engasjement og enkeltindividers styring over eget liv og læring. Freire
var opptatt av at de undertrykte skulle høres og respekteres og at de skulle ha
innflytelse over sitt eget liv på samme måte som norsk utdanningspolitikk har en
visjon om at elevene skal høres og respekteres og ha innflytelse på eget liv og
læring.
Freire (1968/1999) beskriver i ”De undertryktes pedagogikk” at undervisning må
begynne med oppløsningen av motsigelsen mellom lærer og elever ved at de to poler
i motsigelsen forenes og begge parter på samme tid blir lærere og elever. Denne
dialektiske løsningen finnes ikke i det han kaller bankoppfatningen.
Bankundervisningen beskrives som tradisjonell formidlingspreget undervisning, som
han hevder gjør elevene til passive mottakere av kunnskap og samlere av det som
formidles til dem. I denne oppfatningen av undervisning er kunnskap en gave fra de
som betrakter seg selv som forståsegpåere, til dem de anser for å være helt uvitende
(Ibid 1968/1999 s.55). Han hevder bank-undervisningen opprettholder og oppmuntrer
holdninger og praksis som speiler det undertrykkende samfunnet i sin helhet:
a) Læreren lærer bort, og elevene blir opplært
b) Læreren vet alt, og elevene vet ingenting
c) Læreren tenker og elevene vises omtanke
d) Læreren snakker, og elevene lytter fromt
e) Læreren skaper disiplin, og elevene blir disiplinerte
f) Læreren velger og tvinger i gjennom sitt valg, og elevene bøyer seg
g) Læreren handler, og elevene har følelsen av å handle gjennom lærerens handling
h) Læreren velger pensum og elevene (som ikke ble spurt) tilpasser seg
i) Læreren forveksler kunnskapens autoritet med sitt eget yrkes autoritet som han setter i
motsetning til elevenes frihet
j) Læreren er subjektet i læringsprosessen, mens elevene bare er objekter
Freire (1968/1999) hevder slik undervisning hemmer elevenes kritiske bevissthet og
har evne til å redusere eller tilintetgjøre elevenes skaperkraft og til å stimulere deres
godtroenhet, som tjener undertrykkernes interesser. Bevisstgjøring er en klar trussel
mot slike undertrykkere. Han hevder også at det finnes uendelig mange velmenende
bankfunksjonær-lærere som ikke forstår at de bare brukes til å frata mennesker
deres menneskeverd. Han uttrykker også et uforenlig forhold mellom
meningsopprettelse og elevers underkastelse under lærere, dersom det er riktig at
tenking får mening, bare når den blir til gjennom medvirkning i tilværelsen (Ibid
1968/1999 s. 60).
Freire skisserer ”Den problemrettede metoden, som den ideelle for å oppnå
frigjøring, kritisk refleksjon og kunnskapsproduksjon. Her er elevene kritiske
medundersøkere i dialog med læreren. Den verden som skaper bevisstheten, blir
bevissthetens verden. De utvikler en kritisk forståelse for hvordan de fungerer i og
med en verden i forandring. Elever og lærere reflekterer samtidig over seg selv og
sine tosidige roller som både elev og lærer i samhandling med hverandre og den
problemrettede undervisningen gjør alle aktører til kritiske tenkere. (Ibid 1968/1999).
Freire hevder at ingen kan være fullverdige mennesker, så lenge de hindrer andre i å
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
93