Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

ukes i noen sammenhenger om elevenes ferdigheter i fag – det vil si
kompetansenivå. For andre betyr det både kompetanse og interesser, med bakgrunn
i en forståelse om at interesse stimulerer og driver nysgjerrighet og læring. (Dewey
2000). Det er en utfordring for fellesskapet å ivareta mange ulike individers interesser
og behov, samtidig som fellesskapet skal utvikles på basis i det mangfoldet ulike
individer representerer. Medvirkning er her sentralt, da mye av den helhetlige
kompetansen utvikles gjennom arbeidsmåter og samhandling og ikke gjennom
lærestoffet i seg selv.
Utvikling av individers helhetlige kompetanse er derfor avhengig av andres deltagelse
i sosiale og demokratiske læringsmiljøer. Utfordringene er knyttet til pedagogisk
lederkompetanse, så vel som deltagerkompetanse fra andre elever og kollegaer.
Utfordringene er kanskje spesielt store for pedagogiske ledere som ikke bare skal
bidra til elevers og kollegaers deltagelse på kort sikt, men også skal lære seg å tåle
at de som ledes utvikler helhetlig kompetanse og klare å bruke medarbeideres
medvirkning og bidrag til å utvikle fellesskapet i samhandling.
For elevenes utvikling av helhetlig kompetanse har departementet satt opp noen
prinsipper for opplæringen som de mener er nødvendige. Noen slike prinsipper er for
eksempel
• erfaringslæring
• differensiering
• praksisbasering
• problembasert undervisning
• medvirkning (osv.).
Prinsippene tydeliggjør at arbeidsmåtene er viktige i forhold til utvikling av helhetlig
kompetanse også sett fra UFDs side. Begrepene konkretiseres blant annet i
forbindelse med de etterfølgende avsnittene om samfunnsforankring, demokrati og
læring.
En viktig rammefaktor for opplæringen som støtter at individuelle behov skal ivaretas
i norsk utdanning er § 1.2 i opplæringslova, som bl.a. sier ”Opplæringa skal tilpassast
evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten”.
Kvalitetsutvalget trekker fram dette i sin utredning som grunnlag for stortingsmelding
30 – kultur for læring (UFD 2004). Loven setter her et konkret og klart krav til
opplæringen og utforming av framtidens læreplaner. Opplæringen skal med andre
ord ta utgangspunkt i elevens forutsetninger for læring, som er kompetanse og
interesser. Ordet kompetanse brukes her i forhold til hva eleven kan, som kan
anvendes i ulike sammenhenger når vedkommende begynner for eksempel på
Videregående kurs 1. Se kap 5.4. Interesser er en viktig forutsetning for utvikling og
anvendelse av kompetanse, spesielt med tanke på medvirkning, engasjement,
kreativitet, samarbeidsevne osv. Interesser, som grunnlag for engasjement og
motivasjon, er knyttet til nytte og/eller glede av et arbeid og kan dermed ses mer
frikoblet fra anvendelsesperspektivet som har hatt stor plass i den
utdanningspolitiske diskusjonen.
§ 1.2. i opplæringslova, krever at opplæringen skal tilpasses, som i praksis betyr å
differensiere. I yrkesfagene vil en tilnærming være å differensiere ut i fra interesser
og ikke ut i fra de lærendes ulike nivå. En kan kanskje skille mellom to ulike former
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
91