Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

Vi er samtidig oppmerksomme på tendenser som kan tyde på at vi allerede har
begynt å bevege oss videre fra kunnskapssamfunnet eller informasjonssamfunnet, til
de gode historienes, eller underholdningenes tidsepoke. Disse tendensene viser at
underholdningsgraden av arbeid og læring er avgjørende for opplevelsen av mening
eller betydning. Underholdningsaspektet fremheves i følge artikkelen ”Spiller eller
arbeider” av Sean Pillot de Chenecey å være viktigere enn grunnleggende verdier og
identitetsdanning for dagens unge og voksne (Fra Fremtidsorientering 6/2004 39 ).
Erfaringsbegrepet i yrkesopplæringen
Erfaring står sentralt for utvikling av mening, blant annet i følge Jan Fredrik Waage
som hevder:
Læring gjennom erfaring står helt sentralt i utvikling av mening. Når vi sanser og oppfatter
enkle tegn som meningsbærende, lærer vi gjennom vår personlige erfaring. Personlig
erfaring har sider som faller utenom fastlagt, uforanderlig kunnskap eller episteme
(Waage 2000, s. 160)
Erfaringsbegrepet brukes i arbeidshverdagen blant yrkesutøvere også i blomster- og
frisørbransjen. Begrepet har her en uklar definisjon og brukes delvis om handling
alene, delvis om reflektert handling, og delvis om utvikling av forståelse av handling i
et samfunnsmessig perspektiv.
En snever definisjon av erfaringsbegrepet kan føre til at praksis blir betraktet som
noe mekanisk/fysisk, som læres best gjennom instruksjon, uten at det utvikles kritisk
sans knyttet til ordning og organisering av arbeid og læring. I tillegg står en i fare for å
miste perspektiv og fokus på individ- og samfunnsmessige forhold.
Erfaringsbegrepet har også en forankring i hverdagsspråket og gis nok noe forskjellig
innhold avhengig av ulike miljøer og sammenhenger. Vi hører for eksempel om
«yrkesutøvere som har 20 års praksis, men bare ett års erfaring». Hvis erfaring skal
være noe mer enn en slik forståelse for praksis og læring i alminnelighet (Illeris1999),
må en vise til læringens kvalitative karakter. Illeris understreker at det ikke er nok at
alle tre læringsdimensjonene er med, altså den kognitive, den psykodynamiske og
den sosiale og samfunnmessige, ”men at alle tre dimensjoner må være av vesentlig betydning i
sammenhengen, subjektivt for den lærende” (Illeris 1999, s 115).
Salling Olesen beskriver i boken Tekster om læring (2000 s 172), følgende innhold i
erfaringsbegrepet:
erfaringsprosessen er en aktiv, sammenhengskapende, kritisk og skapende prosess og
den er kollektiv. Det samfunnsgjorte menneske kan ikke erfare individuelt. – Erfaring er
følgelig en prosess og alltid historisk bestemt.
Kompetansereformen 40 i Norge byr på store utfordringer knyttet til å legge til rette for
nettopp en bred erfaringsdannelse. Den sosiale virkelighet (arbeid, familie) og de
39 Artikkelen er fra16/12-2004 og finnes på følgende adresse:
http://www.cifs.dk/scripts/artikel.asp?id=1142&lng=1
40 Kompetansereformen: Kompetansereformen (også omtalt som Etter- og videreutdanningsreformen)
har som målsetting å gi den enkelte voksne bedre muligheter for utdanning og kompetanseheving.
Reformen er basert på samfunnets, arbeidslivets og individets behov for kompetanse. Den omfatter
alle voksne, bygger på en bred kunnskapsforståelse og har et langsiktig perspektiv. Bakgrunnen for
Kompetansereformen er NOU 1997:25 Ny Kompetanse og Stortingsmelding nr 42 (1997-98)
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
87