Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

..... For det andet den indre psykiske tilegnelses- og forarbeidingsproces som fører frem til
læringsresultat”.
Illeris (1999) hevder læring omfatter tre forskjellige dimensjoner og kan betraktes og
analyseres ut fra disse tre ulike innfallsvinklene. Han hevder læring alltid og samtidig
foregår i spenningsfeltet mellom den kognitive, den psykodynamiske og den
sosiale/samfunnsmessige dimensjonen. Illeris’ beskrivelse kan karakteriseres som en
teoretisk allmenn forståelse av læring, som må konkretiseres og tilpasses ulike
forhold og sammenhenger. Han hevder det foregår en konstant utveksling eller
kobling mellom den kognitive, innholdsmessige dimensjon og den psykodynamiske,
følelses-, holdnings- og motivasjonsmessige dimensjonen, og at det er denne
helheten som samspiller med den samfunnsmessige og sosiale dimensjonen (Ibid
1999 s.92). Han understreker at de tre dimensjonene alltid inngår på en integrert
måte i læring, og at dimensjonene ikke forekommer som separate funksjoner (ibid
1999). Dette spendingsfeltet, som illustreres i figur 5, studeres nærmere i prosjektets
eksperiment, konkretisert gjennom deltagernes læringsprosesser. Deltagernes
opplevelse av innholdet i læringsarbeidet, sammen med deres interesser og
motivasjon, ses i prosjektet i sammenheng med deres relasjoner til fellesskaper og
fellesskapenes maktrelasjoner.
Kognisjon
PIAGET
Samfunnsmessighet
MARX
Figur 8 Illeris illustrasjon av læringens spendingsfelt (Illeris 1999)
Psykodynamikk
FREUD
Industrisamfunnets læringsbegrep hevdes ofte å være foreldet da vi er inne i det som
av mange benevnes som kunnskapssamfunnet eller informasjonssamfunnet, som
stiller andre krav til utdanning og læring (Buch 2002). Fokus må i så fall i større grad
flyttes til læreprosesser hvor eleven/lærlingen i større grad må ta ansvar for sin egen
læring.
Kunnskapssamfunnets/informasjonssamfunnets læringsbegrep bærer preg av at
læring skjer gjennom samhandling i sosiale fellesskaper og at læring betinger
forståelse for arbeidet i et større samfunnsmessig perspektiv (Buch 2002, Wenger
1998, Olesen 2000). Læring kan langt på vei defineres på samme måte som erfaring,
som igjen krever meningsforhandling mellom subjekter (Buch 2002, Kolb 1984).
Christensen og Shaphiro (2000 s. 24) beskriver innholdet i læringsbegrepet på
følgende måte:
Læring skjer i en sammenheng, er identitetsskapende gjennom øvelse og utøvelse i et
praksisfellesskap
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
86