Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

utdanning og opplæring. Undersøkelsen viser også at de fleste tar utdanning for å
gjøre jobben bedre, uten å konkretisere om utdanningen er valgfri og begrunnet i
subjektets interesser, eller pålagt av arbeidsgiveren for effektivisering av driften.
Evnen til livslang læring blir derfor svært viktig for den enkeltes livskvalitet og muligheter
til å delta i kunnskapssamfunnet (UFD 2004, s. 23)
Diskusjonen om livslang og livsvid læring har i liten grad omhandlet problematikken
rundt frivillighet som grunnlag for motivasjon, engasjement og lærelyst.
I dette prosjektet legges frivillighet til grunn for pedagogisk opplegg og all deltagelse
og på smitteeffekt og stimulering av nysgjerrighet hos de som i utgangspunktet ikke
er interessert, eller ønsker å delta eller utvikle seg videre på annen måte. Den
pedagogiske strategien utvikles med sikte på at de uinteresserte skal få lyst til å delta
på basis av de andres engasjement og bidrag til fellesskapet.
Prosjektet vektlegger individets utvikling av læringskompetanse gjennom daglig
arbeid, og legger det til grunn for individets læringsaktiviteter. Grunnlaget for livslang
læring for den enkelte blir dermed utviklet gjennom refleksjon og perspektivering av
arbeid og læring. Dette konkretiseres videre i kapittel 9.
5.6 Læring og erfaring – det personlige perspektivet
Læreplanverket og andre styrings- og veiledningsdokumenter konkretiserer ikke
sentrale begreper som læring, tilpasset utdanning og differensiering. I dette kapittelet
konkretiseres begrepene læring og erfaring og viser hvilken forståelse som ligger til
grunn i prosjektet.
Begrepet læring brukes ofte i dagligspråket, tildels med ulike betydninger. Illeris
(1999) mener det spesielt er fire ulike hovedbetydninger som inngår når begrepet
brukes uspesifisert. For det første kan ordet beskrive resultatet av den enkeltes
læreprosesser. Da beskriver begrepet det som er lært. For det andre kan begrepet
beskrive de psykiske prosesser hos individet, som kan føre til et læringsresultat.
Disse prosessene kan i følge Illeris kalles læreprosesser, og er de prosesser
læringspsykologien eller læringens psykologi dreier seg om. For det tredje kan
begrepet brukes om de samspillsprosesser mellom individet og dets materielle og
sosiale omgivelser, som direkte eller indirekte er grunnlaget for de psykiske
prosesser som finner sted hos individet. For det fjerde brukes begrepet læring ofte i
dagligspråket og i offisielle og faglige sammenhenger, mer eller mindre synonymt
med ordet undervisning. Denne forståelsen er i følge Illeris (Ibid s. 15) basert på en
kortslutning mellom hva det undervises i og hva som læres, og en oppfatning om at
det som undervises i er det samme som det noen helt eller delvis lærer.
I følge Illeris har de tre første betydningene en mening, mens den siste er klart
uhensiktsmessig. Han hevder at de tre forholdene, som beskrives først, ikke lar seg
adskille i praksis, men kun analytisk.
Han beskriver læring som
”en integreret proces der omfatter to sammenhængende delprocesser som gjensidigt
påvirker hinanden: For det første samspilsprocessen mellem individet og dets omgivelser
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
85