Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

Diskusjonen om livslang læring startet som en pedagogisk idé, men er nå mer en
markedsstrategisk sak med ulike og delvis vikarierende motiver i forhold til de
opprinnelige (Tarrou 2004). I England hadde man Open University fra 60/70-tallet,
som Norge ikke valgte å satse på da. I Norge har vi utredningen om
voksenopplæringens § 3- fra 1982 (Ibid 2004). Økonomisk og faglig gevinst er blitt
mer og mer sentralt, som begrunnelse for satsingen på livslang læring, og det er en
tendens til å mene livslang tilpasning i stedet for livslang læring (Weber 2002). Det er
også mange eksempler på at i praksis er det snakk om kursing mer enn læring og at
ledere i mange tilfeller bestemmer områdene uten at de individuelle ønsker og behov
blir tatt med i bedriftens planer. Når vi i tillegg har fått diskusjonen om livsvid læring
(Weber 2002, UFD 2003, s.148 og 2004, s.61 og 126) er det et spørsmål om hva
jobben skal kunne kreve av individet og hva individet skal kunne kreve av jobben
(Simonsen 2000 og Illeris 2000). I NOU nr. 16: 2003, s. 148, hevder kvalitetsutvalget
at
livsvid læring bør introduseres i grunnopplæringen, som et uttrykk for den realkompetansen
elevene oppnår i organisasjonslivet, idrettslag og liknende”.
På en måte er individet fremdeles i fokus, da individets innsats og utvikling er
avhengig av interesse og engasjement, som igjen er nødvendig for virksomhetens
økonomiske vinning på sikt, men ikke nødvendigvis på både individets og
virksomhetenes premisser.
Livslang og livsvid læring er etter hvert velbrukte begreper i både arbeidsliv og
utdanningssystem. Tanken om livslang læring har i Norge vært knyttet til etter- og
videreutdanning siden 1970-årene. I dag er begge begrepene ofte uttrykt i
dokumenter fra UFD, for eksempel i tilknytning til Kompetansereformen og
Kunnskapsløftet (UFD 2003, 2004). Diskusjonene har etter hvert fått en bredere
plass i norsk utdanningsdiskurs og synspunktene mangfoldig (Weber 2002, UFD
2003, Blichfeldt 2003). Er livslang og livsvid læring et tilbud eller belastning? Og hva
er egentlig motivene bak den store satsingen? Det er etter hvert blitt et viktig
spørsmål i denne diskursen om hva utdanningsinstitusjonene og arbeidsplassen kan
kreve av elever og ansatte og hva arbeidstagerne er villige til å gi? (Weber 2002,
Simonsen 2000, Blichfeldt 2003)
I følge Kompetanseberetningen for 2003 (UFD 2003, s. 8)
”viser en fersk undersøkelse (Eurobarometer, 2003) som er gjennomført i 17 europeiske
land at nordmenn synes å ha en lunken innstilling til livslang læring.”
Det synes å være stor enighet, på samfunnsnivå i de ulike landene, om at det må
satses på livslang læring. Individene, derimot har ikke nødvendigvis erkjent at dette
er viktig. De signalene arbeidsmarkedet sender ut til norske lønnsmottagere er heller
at det spiller liten eller ingen rolle om man lærer noe nytt. Det er sjeldent at
arbeidstakere opplever at det lønner seg å lære. Bare 24 prosent mener at
lønnssystemet på deres arbeidsplass stimulerer til læring.
Eurobarometer 2003 viser også at de fleste opplever at de lærer mest hjemme (77
prosent), tett etterfulgt av «sosialt samvær» og arbeidsplassen som de hyppigst
nevnte læringsarenaene. Skoler og andre utdanningsinstitusjoner kom langt ned på
listen, med bare 20 prosent. Disse tallene kan kanskje også bidra til å forklare hvorfor
det satses stort på involvering av et større mangfold av læringsarenaer også i formell
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
84