Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

Bransjene og bedriftene har behov for arbeidstakere med yrkeskompetanse innen
ulike yrker. Utdanningsetaten i Oslo kommune definerer for eksempel
yrkeskompetanse til å bety «utdanning til å utøve et yrke» (Oslo kommune 2004).
Noen yrker krever fag- eller svennebrev, mens andre krever at man har bestått
videregående opplæring eller har sertifikater av ulike slag. Det er vanskelig å finne
kilder, som belyser mer inngående hva man må kunne for å utøve et yrke, bortsett fra
gjennom læreplaner, kompetanseplattformer 38 osv. Det har vært en viktig
begrunnelse for å gjennomføre dette prosjektet, som studerer hva yrkeskompetanse i
blomsterdekoratør- og frisøryrket er eller kan være. Se kapittel 9.
Et viktig grunnlag for prosjektet har vært å legge til rette for at kompetansen elever,
lærlinger og andre utvikler, skal være relevant og samtidig oppleves meningsfull for
den enkelte lærende. Læringsopplegg er utviklet slik at læringsarbeid kan baseres på
de reelle behovene i arbeidslivet, slik de identifiseres gjennom prosjektet, innenfor de
yrkene den enkelte utdanner seg til. Begrepet yrkesforankring brukes om denne
tilnærmingen til kompetanseutvikling. Hensikten med yrkesfaglig utdanning er at
elevene utvikler en begynnende funksjonell yrkeskompetanse. Det er da viktig å
klargjøre hva en da forstår med yrkeskompetanse.
Yrkeskompetanse brukes her om det man konkret må kunne, for å være i stand til å:
- utøve godt fagarbeid; forholde seg til et marked, valg av produkter og
prosesser, produksjon, vurdering og læring
- drøfte og løse faglige utfordringer, lokalt og i et større perspektiv
- bidra i utvikling av egen og andres kompetanse, bedriften, bransjen og faget
- fungere og bidra i utvikling av sosiale og faglige fellesskaper i arbeidslivet
(Sund 2003).
I de seinere år har det vært økende fokus på et utvidet kunnskapsbegrep i tilknytning
til både profesjons- og yrkesutdanning. Utgangspunktet er en forståelse om at elever
og studenter må lære noe mer enn fagteknisk kunnskap og ferdigheter (Hiim og
Hippe 2001). Fokus i forskningslitteratur om yrkeskunnskap har vært og er på
forholdet mellom praktisk og teoretisk kunnskap, forholdet mellom yrkesutøvelse og
språk og på forholdet mellom fag- og disiplininndelt kunnskap og kunnskap
strukturert omkring yrkesutøvelse og yrkesfunksjoner. Det blir hevdet at
yrkeskompetanse er strukturert omkring yrkesfunksjoner og yrkesoppgaver, snarere
enn omkring skolefag og tradisjonelle fagdisipliner og at den består av helhetlig,
praktisk-teoretisk yrkeskunnskap eller kompetanse. Det er vesentlige forskjeller
mellom en slik forståelse av yrkeskunnskap og mer tradisjonelle akademiske
tolkninger av kunnskapsbegrepet. (Ibid 2001)
5.5.1 Livslang og livsvid læring - eller livslang tilpasning?
Livslang læring er for lengst satt på den politiske dagsorden i Europa (Weber 2002).
Gjennom satsingen på livslang læring vil regjeringer og virksomheter sørge for at alle
bidrar maksimalt til økonomisk lønnsomhet og utvikling av landets menneskelige
ressurser.
38 En kompetanseplattform er et dokument som beskriver fagarbeiderens daglige arbeid og kompetanse, samt
fagets plass i samfunnet og dets særpreg og likhetstrekk med andre fag. Kompetanseplattformene ligger til grunn
for utvikling av læreplaner i Kunnskapsløftet og er utgitt av UFD.
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
83