Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

I de siste årene har begreper som «The learning society», det lærende samfunn,
med vekt på «livslang læring» kommet på den globale politiske dagsorden. I Norge
har «Kompetansereformen» kommet på programmet, som et ledd i realisering av
denne satsingen. Dette betyr at læring også utenfor utdanningsinstitusjonene har fått
større oppmerksomhet, som i praksis betyr at mye av læringen og
kompetanseutviklingen også skal foregå i bedrifter og andre virksomheter. Det betyr
også at «alle» i bedriften skal få muligheter til å lære og utvikle seg gjennom sitt
yrkesaktive liv. De «tradisjonelle» undervisningsmåtene vil kanskje etter hvert bli
mindre aktuelle dersom læring som sosial aktivitet får større plass og forståelse og
dersom læring i praksisfellesskaper anses å være mer hensiktsmessig knyttet til
kompetanseutvikling både rettet mot virksomhetens produksjon, og
kunnskapssamfunnets idealer om læring i sammenheng og som identitetsskapende
prosess. En sosial læringsteori kan også være et gode for marginale grupper som
ikke har funnet seg til rette innenfor epistemologien, som har preget
utdanningsinstitusjoner i lang tid (Buch 2002, Wenger 1998).
Dette prosjektets forståelse for samfunnets kompetansebehov tar utgangspunkt i
UFDs beskrivelser i ulike styringsdokumenter og den skisserte forståelse for
individets behov, som del av samfunnet, som følger i kapitlene etter dette kapittelet.
Samfunnsforankret 37 kompetanse omhandler da det man konkret må kunne for å
være i stand til for å skape og ta vare på eget liv og helse, fungere i og bidra til
utvikling av sosiale og faglige fellesskaper og å delta i samfunns-/organisasjonsliv.
I samsvar med offentlige styringsdokumenter, kan slik kompetanse oppnås gjennom
danning og utvikling av «helhetlig kompetanse» (R94 – KUF1993), gjennom utvikling
av «basiskompetanse» (UFD 2003), eller grunnleggende ferdigheter slik
stortingsmeldingsmelding 30 uttrykker det (UFD 2004). UFD hevder at de mest
grunnleggende ferdighetene er å kunne:
- uttrykke seg muntlig
- lese
- uttrykke seg skriftlig
- regne og
- bruke digitale verktøy
Det overordede målet med utdanning skal fremdeles være at den enkelte skal lære å
ta vare på seg selv og å sørge for eget liv og egen utvikling til beste for seg selv og
fellesskapet. Unge skal oppdras til toleranse og respekt for mangfold og til aktiv
deltagelse i arbeids- og samfunnsliv. (UFD 2004)
37 Samfunnsforankring: Utdanningen, yrkesutøvelsen og eventuelt andre aktiviteter, tar utgangspunkt i
samfunnets uttrykte behov. Samfunnets behov kan ses i forhold til arbeidslivet (yrkesforankring),
fritidsinteresser, politikk osv. Grunnlaget for samfunnsforankringen kommer i hovedsak til uttrykk gjennom
konkretisering av mål i læreplanens generelle del og i opplæringens integrering av disse til samfunnsaktuelle
aktiviteter, slik de presenteres i planer og gjennomføres i praksis. Tolkning av læreplanmål, planlegging – valg
av aktiviteter, gjennomføring, valg av vurderingskriterier og vurdering ses i forhold til den enkeltes
samfunnsinteresser og en bærekraftig samfunnsutvikling. Målet med samfunnsforankret utdanning er at elevene
skal bli kjent med storsamfunnets utfordringer, lære å samarbeide, fungere i et fellesskap og demokrati og bidra
til utvikling av et bærekraftig samfunn. De skal gjennom samfunnsforankring finne ut hvem de vil være – utvikle
sin egen identitet og identitetsvisjon sett i et samfunnsperspektiv.
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
82