Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

dagens og framtidens samfunn og arbeidsliv. Læringsbegrepet må gis et ”nytt”
innhold (Christensen 1997).
UFD legger til grunn for sitt læringsbegrep at den enkelte skal utvikle helhetlig
kompetanse, selv om det er mer fokus på fagkompetanse enn i styringsdokumentene
fra R94, som gjelder i dag. Blant annet kan en lese følgende:
Etter departementets oppfatning er det ingen motsetning i en faglig sterk utdanning og en
utdanning som har som mål å fremme sosial kompetanse, personlig utvikling og danning
(UFD 2004, s. 36).
Departementet vil med andre ord styrke den faglige utviklingen, men ikke redusere
fokuset på den helhetlige kompetansen. Det er jo også et definisjonsspørsmål hva de
legger i fagkompetanse, når de framhever sosial kompetanse, personlig utvikling og
dannelse. I yrkesfagene er disse elementene klart en viktig del av den rent faglige
kompetansen, noe som viser det unaturlige i å dele opp fagene 36 og
kompetanseelementene i daglig læringsarbeid.
I yrkesfagene er alle enkeltfag i skolen eller skolefag redskaper for fag- eller
yrkesutøvelsen. Yrkesutøvelsen er dermed tverrfaglig i sin natur og omfatter også
elementer som det å kunne kommunisere, vise respekt for kunder og kollegaer,
aktivitet i samhandling med ulike samarbeidspartnere, evne til problemløsning,
effektiv tidsbruk mm.
Følgende sitat viser også UFDs vektlegging av kunnskap og kreativitet, som grunnlag
for de læringsaktiviteter de vil stimulere:
Men når vi i dag snakker om «kunnskapssamfunnet» er det fordi kunnskap og kreativitet
står fram som de viktigste drivkreftene for verdiskapning i samfunnet, og som stadig mer
avgjørende for enkeltmenneskers mulighet til å realisere seg selv (UFD 2004, s. 23).
I yrkesutdanningen knyttes kreativitet og kunnskap til hele arbeidsprosessen i de
ulike yrkesoppgavene. Fasene i en arbeidsprosess, sett i personlig, bedriftens, og
samfunnets perspektiv er derfor godt grunnlag for valg av innhold og arbeidsmåter i
de ulike yrkesopplæringene. Se kapittel 9. Fasene og perspektivene i arbeidet er
dermed «generelle» og vide, men konkretiseres av den enkelte i forhold til den
enkelte arbeidsoppgaven.
5.5 Samfunnets behov for kompetanse
Samfunnet betyr i denne sammenheng omgivelsene og fellesskapet rundt oss, i
arbeidslivet og privatlivet. Kompetanse vil dermed være knyttet til faglige, sosiale og
individuelle aktiviteter i et demokratisk samfunn, yrkesutøvelse i arbeidslivet og det å
bidra til å skape et meningsfullt liv for seg selv og de nærmeste. Både
deltagerkompetanse og lederkompetanse i ulike sammenhenger er her sentralt, både
med tanke på utvikling av generell og allmenn kompetanse og yrkeskompetanse av
ulike slag. (Begrepet kompetanse belyses i kapittel 5.4.)
36 Fagene: frisørfaget, blomsterdekoratørfaget etc. Fag brukes ofte om skolefag som norsk, matematikk, engelsk,
elektronikk og plantelære osv., mens det i yrkesfagene brukes om blomsterdekoratørfaget, frisørfaget,
gullsmedfaget, tømrerfaget osv. altså om fag knyttet til yrkesutøvelse (eks. ”lov om fagopplæring i arbeidslivet”
med endringer av 14.06.96 - §6).
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
81