Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

tilpasse opplæringen til den enkelte elev (UFD 2004). Her ligger det store utfordringer
for den nye reformen i videregående opplæring, noe som også studeres nærmere og
utfordres i prosjektet.
I boka Når unge utfordrer demokratiet skriver Birgitte Simonsen (Simonsen 2000) om
demokratiets nye utfordringer, og om unges opplevelse av rettferdighet og de
konsekvenser det har for fellesskapene. Hun problematiserer utfordringene knyttet til
de omfattende kravene ungdom har på seg i forhold til å velge og ta stilling til alt og
alle. De nye taperne kan kanskje bli de som ikke makter denne perspektiveringen av
alle saker og temaer, å orientere seg i den enorme mengden av informasjon og å ta
ansvaret for eget liv og virksomhet – alene! Individualiseringen krever mye av den
enkelte og kan føre til tapsfølelse, siden de jo selv har valgt og dermed har hatt
muligheten, om de ikke lykkes (Ibid 2000).
Dette viser at selv om de fleste unge vil delta, medvirke og ha innflytelse på eget liv
og arbeid, representerer de unge i dag et mangfold av ulike behov og ulik
kompetanse i forhold til samfunnets utfordringer, som vi må ta høyde for i
oppfølgingen av prosjektet. De som vil og kan bestemme selv bør få muligheter for
det, mens de som ikke vil eller kan, bør få den hjelp de trenger og utfordres i forhold
til sine forutsetninger og behov.
Elever, lærlinger og andre skal utvikle kompetanse med utgangspunkt i et individuelt
tilrettelagt utviklings- og utdanningsløp, hvor eleven/lærlingen i samarbeid med
læreren eller lederen konkretiserer mål og plan for arbeidet. Læreren blir i større grad
enn tidligere veileder i prosessen mot den lærendes måloppnåelse. Metakompetanse
som å velge, forstå og vurdere arbeid og læring i ulike perspektiver er sentrale
prosessmål. (Illeris mfl. 2000, Bjørgen 1992, Christensen m fl. 2000) Utdannelsen
skal bidra til utvikling av kompetanse med henblikk på den enkeltes subjektivitet og
mobilitet i arbeidsmarkedet.
Det kan være vanskelig for enkelte individer å delta og å bidra, og vi vil i
oppfølgingen av prosjektet se nærmere på behovet for deltagelse, sett fra individets
og virksomhetenes side. I den norske utdanningsdebatten hevdes det stadig at de
«flinke» også må få utfordringer på sitt nivå i for eksempel matte, norsk osv. Men hva
er det å være flink, sett i sammenheng med samfunnets, virksomhetens og individets
kompetansebehov? Kanskje blir de nye «flinke» i større grad de som takler
samfunnets utfordringer enn de som er «gode» i matematikk og norsk i tradisjonell
forstand? Slike spørsmål utfordrer, når nasjonale prosjekter støttes av UFD for å
utvikle pedagogiske løsninger i stort omfang, som sorterer og grupperer elever etter
tekniske ferdigheter i enkeltfag i såkalte løyper, mestringsgrupper eller nivågrupper
(Dale 2003, UFD 2003).
Da de fleste «moderne» unge forventer en mer dynamisk og aktiv læreprosess
(Simonsen 2000, Sund 2003) hvor de selv tar ansvar for hva de vil lære og for sin
egen læreprosess. Samtidig ser vi et stadig større krav til arbeidstakere i forhold til
effektivisering og fleksibilitet i tråd med bedriftenes virksomhet. Opplæringen i
blomsterdekoratør- og frisørutdanningen må derfor ta høyde for de endringsbehov
disse forholdene krever og ta inn over seg diskusjonen om hva som må gjøres for å
sikre den enkelte lærende kompetanse som er meningsfull og relevant for å ta del i
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
80