Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

I NOU 25-97 (UFD 2003) defineres kompetanse som:
Kunnskaper, ferdigheter og evner som kan bidra til å løse problemer og/eller utføre
arbeidsoppgaver.
Med utgangspunkt i arbeidslivets generelle forståelse for begrepet definerer Fafo det
på følgende måte (Fafo 1996, 2000):
Kunnskaper, ferdigheter og holdninger som kan bidra til å løse problemer eller løse
oppgaver
Fafo definerer sosial kompetanse og personlige egenskaper, som del av
realkompetansen, i den grad de påvirker det den enkelte utretter i arbeidet
(Reichborn 1998, s.33)
UFD (2004, s. 31) beskriver kompetanse som:
evnen til å møte komplekse utfordringer. Det er oppgaven, eller kravene individet,
virksomheten eller samfunnet står overfor, som er avgjørende for hvilken kompetanse som
kreves. Kompetanse er forstått som hva man gjør og får til i møtet med utfordringene.
Definisjonen samsvarer med definisjonen i OECDs prosjekt DeSeCo (Definition and
selection of competences)
Denne siste definisjonen har et tydeligere helhetlig perspektiv enn de to andre, noe
som passer i forhold til den pedagogiske ideen i prosjektet om at både individet,
fellesskapet og faget skal ivaretas med tanke på arbeid og utvikling. De andre to
passer på en måte også fordi prosjektet er knyttet til arbeid og læring på
arbeidsplassen. Prosjektet er imidlertid opptatt av relasjonene mellom individ,
virksomhet og samfunn på en måte som gjør den siste definisjonen best i denne
sammenhengen, med forbehold om subjektets innflytelse på kompetanseutviklingen
og en ikke ensidig fokusering på kortsiktig økonomisk vinning. Komplekse
utfordringer tolkes i denne sammenheng til å gjelde utfordringer i et vidt perspektiv
knyttet til arbeids- eller hverdagsliv (Leithauser i Illeris 2000). Prosjektet vektlegger
betydning, med utgangspunkt i både individets, virksomhetens og samfunnets behov
og ikke et entydig økonomisk perspektiv. Det økonomiske perspektivet ivaretas
gjennom langsiktig gevinst gjennom individenes motivasjon, engasjement og innsats
for seg selv og fellesskapet. Kurt Aagaard Nielsens og det kritiske perspektivets
frigjørende perspektiv på arbeid og læring er sentralt. (Nielsen mfl. 2003).
5.4.1 Visjonen om individets utvikling av «helhetlig kompetanse»
Reform 94 i videregående opplæring og Reform 97 i grunnskolen har en klar visjon
om at elever, lærlinger og privatister skal utvikle «helhetlig kompetanse» og at
helhetlig kompetanse skal utvikles, prøves og vurderes gjennom opplæringen og ved
eksamen og sluttvurdering gjennom standpunktkarakterer. Det er også tydelig i norsk
utdanningsvisjon at det skal være rom for den enkeltes utvikling i tråd med egne
ideer og interesser, samtidig som fellesskapets utvikling skal ivaretas gjennom
deltagelse av de involverte. Dette kommer til uttrykk flere steder i læreplanverket.
Etter ti år med R94 lurer mange enda på hva som ligger i begrepet «helhetlig
kompetanse». Oppsummert kan en si at det er ”dyktighet, forståelse og ansvar i
forhold til fag, yrke og samfunn” (KUF 1998, UFD 2004)
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
78