Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

at konkurransen er åpen for alle og tildels gjennom at økonomisk vekst er til alles
fordel (Ibid. 2003). I forhold til bransjene i prosjektet ser vi tendenser til kjeding av
små virksomheter, som sammen vil kunne oppnå gode økonomiske rammer hos
produsenter og leverandører, som igjen kan forskyve konkurranseforholdene mellom
små enheter i distriktene og de store kjedene.
Ideologisk makt brukes om makt over tanker, verdier, følelser og selvoppfatning. Den
ideologiske makten ligger i det som gir mening til verden omkring oss. Kilder til
mening kan være knyttet til profesjoner og intellektuelle, vitenskap, litteratur, politiske
og idealistiske bevegelser og frivillige organisasjoner. Språket og andre former for
formidling er her en viktig faktor, i forhold til hvilke synspunkter som har overtak.
(Østerud 2003). Dette kan overføres til markedet og forholdet til forbrukerne i de to
bransjene i prosjektet, ved at virksomhetens kommunikasjon ut i markedet er
avgjørende for hvordan den takler konkurransesituasjonen, på samme måte som de
må orientere seg i markedet og sikre seg en utvikling i tråd med dette. I denne
sammenheng kan kompetanse i bruk av nettet for å holde seg orientert om
samfunnsendringer, moter og trender og i bruk av Web-applikasjonen for utvikling av
endringskompetanse være viktig. Samtidig kan denne type kompetanse blant
lærlinger, fagarbeidere og lærere bli en maktfaktor i forhold til jobbsøking,
lønnsforhandlinger osv. Kunnskap er også i følge kritisk pedagogikk makt, som
ungdom og andre bør få ta del i (Hiim og Hippe 1993, Freire 1968/1999).
I bedrifter og skoler finner vi både formelle og «politiske» maktrelasjoner i spill i form
av ulik status, stillinger og posisjoner blant aktørene. I skolen vil ledere og lærerne
alltid ha stor formell makt i form av sin stilling, på samme måte som ledere/eiere vil
ha det i bedriftene. Bedriftene har ofte både sjef, fagarbeider 33 , hjelpearbeider 34 og
lærling til stede i det daglige arbeidet, mens skolene har ledere, lærere og elever.
Maktrelasjoner vil også komme til uttrykk gjennom kollegaers ulike kulturtilhørighet,
ulik faglig og personlig kompetanse og personlighet. Blomsterbransjen er i liten grad
organisert verken på arbeidsgiver- eller på arbeidstakersiden, mens frisørbransjen
har vært til dels godt organisert i alle fall på arbeidsgiversiden gjennom Norsk
frisørmesterforbund. Maktuttrykk gjennom arbeidslivets organisasjoner er derfor ikke
av vesentlig art i disse to bransjene. Få av de ansatte er organiserte, så det er ingen
tillitsvalgte eller formell makt eller maktkamp i form av organisasjonsposisjoner.
Tendensen er at antallet organiserte arbeidstakere er i vekst, mens antall organiserte
arbeidsgivere avtar i frisørfagets organisasjoner, i følge Frisørenes forening og Norsk
Frisørmesterforbund 2004 35 .
Maktforhold basert på kompetanse er tydelig i begge bransjene. De ansatte og
lederne arbeider tett sammen i virksomhetene, og den enkeltes kompetanse er derfor
åpenbar for de fleste, både kunder og kollegaer. Dette utfordrer nok en del
maktposisjoner, respekt og autoritet, sammen med den formelle makten og studeres
nærmere i prosjektet. Vi ser også at de unge, som er kjent med datamaskinen som
verktøy i arbeid, læring og fritid, kan få en posisjon ved enkelte arbeidsplasser fordi
de kan noe spesielt, som virksomheten og lederne spesielt kanskje ser at de kunne
ha nytte av å kunne selv. Dette er interessant i prosjektet, da det er noen i
33
Fagarbeider: En yrkesutøver, med fag- eller svennebrev som dokumentasjon på sin fagkompetanse
34
Hjelpearbeider: En ikke fullt utdannet medarbeider, uten fagbrev, for eksempel en ryddehjelp i frisørsalong.
35
Opplysninger bekreftet våren 2004 på http://www.nffs.no/ og på konferanse for fylkesledere i Frisørenes
Forening 18.09.2004.
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
76