Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

Mc Gregors teori X, som omhandler menneskets motstand mot arbeid og
nødvendigheten av tvang, og hans teori Y som omhandler menneskets arbeidslyst,
evne og vilje til ansvar, som ble lansert på 1960-tallet. Innenfor rammene av styrt
virksomhet, skal den enkelte, uavhengig av om hun representerer flertall eller
mindretall, få muligheter og tilrettelegging for personlig og faglig utvikling i tråd med
egne behov og ønsker. Mening og trivsel er sentrale elementer for god produksjon og
stor lønnsomhet i følge flere kilder innen organisasjonsutvikling. Ordrer fra toppen,
uten meningsforhandling er ikke lengre aktuell strategi i moderne virksomheter.
Meningsforhandling betyr i denne sammenheng å sikre opplevelse av mening i
arbeid hos de impliserte, gjennom dialog og forhandling (Buch 2002). Det som
imidlertid ikke kommer så klart fram i «human-resourse»-filosofien, er i hvor stor grad
den enkelte har anledning til å bidra i utforming av sine arbeidsoppgaver og sin
arbeidsplass, basert på egne behov og opplevelse av mening. Filosofien har vært
kritisert for liten involvering av individene bortsett fra å implementere det som er
vedtatt på høyere nivå.
Med utgangspunkt i undersøkelsen i forprosjekt A, synes deltagelsen fra elevenes
side å være minimal når det gjelder hva de skal jobbe med og hvordan, i
studieretning formgivingsfag, spesielt i grunnkurset (Sund 2003). Der var det, i følge
prosjektdeltakerene, ikke lagt til rette for at elevene kunne ha innflytelse på tolkning
av læreplanens mål, valg av arbeidsmåter, lærestoff/litteratur og andre kilder. Når
dette ses i sammenheng med skisserte behov hos dagens unge kan muligens dette
være noe av forklaringen på den store frafallsprosenten i videregående skole (SSB
2002 31 ). Funnene fra denne undersøkelsen er betenkelige med tanke på visjonen om
at elever og lærlinger skal utvikle demokratisk kompetanse.
Prosjektet har ambisjoner om å legge til rette for slik utvikling både for elever,
lærlinger, lærere, fagarbeidere og ledere. Fellesskapet og arenaen for arbeid og
læring studeres nærmere, samt rollene i demokratiske prosesser. Herunder kommer
også den enkeltes holdninger og grunnsyn. Utvikling av demokrati som
læringsstrategi, basert på ulike individers forskjellige bidrag og behov står sentralt
som grunnlag for valg av arbeidsmåter i prosjektet. (Dewey 2000, Freire 1999).
Arena med rom for den enkelte
Arbeidsoppgaver i skole og arbeidsliv kan ha ulikt handlingsrom for individuelle valg.
Yrkesoppgavene, i ulike typer yrker, gir ulike muligheter for individuelle valg, men alle
har noe handlingsrom for individuelle valg i hele eller deler av arbeidsprosessen
(Hiim og Hippe 2003, Lier mfl.2003). I de to bransjene prosjektet omhandler, ligger
forholdene godt til rette for et stort handlingsrom for individene i store deler av
arbeidsprosessene fra idé til produkt og salg.
Variasjon i arbeidsoppgaver og muligheter for egne fordypninger, gjør demokrati som
læringsstrategi lettere å få til enn om arbeidsoppgavene i stor grad er lærerstyrt, med
tanke på å lære å ta stilling til ulike problemstillinger, være i dialog, samhandle, gjøre
valg og lære å ta konsekvenser av valgene. Selv om behovene hos unge og unge
voksne samlet sett, er i tråd med det som tidligere er skissert, er behovene ulike og
mangfoldet i motiver og motivasjonsfaktorer for arbeid og læring er stort (Sannerud
2005). Motivasjonsfaktorer kan for eksempel være lønn, fleksibel arbeidstid,
31 Hentet fra Statistisk sentralbyrås statistikker for videregående opplæring på
http://www.ssb.no/emner/04/utdanning_as/
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
73