Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

5.3.3 Demokrati som læringsstrategi
Hvordan kan vi så forstå demokrati i arbeid og læring, sett i sammenheng med
konkretisering av norsk utdanningspolitisk visjon?
Når vi tar utgangspunkt i dagens unge og voksne, vil det være utilfredstillende for
mange å ikke ha muligheter for stor grad av innflytelse på utforming av det daglige
arbeidet. Mange unge vil ikke gå på akkord med seg selv og det de tror på, selv om
en flertallsavgjørelse har avgjort felles aktiviteter. (Simonsen 2000) Det er derfor
interessant å utfordre demokratibegrepet i tilknytning til en moderne forståelse for
hva et demokratisk arbeids- og læringsfellesskap kan være. Kombinasjonen av de
mange unges og voksnes ulike behov og UFDs mål om toleranse, likeverd og det å
nyttiggjøre seg et mangfold i fellesskaper, til eget og fellesskapets beste, er et
spennende utgangspunkt for drøfting av hvordan demokrati som læringsstrategi kan
utvikles (Ibid 2000, UFD 2003). Dette belyses nærmere i kapittel 9.
Det norske samfunnet, som mange andre, blir stadig mer mangfoldig noe som
aktualiserer problematikken rundt demokrati og demokratisering som læringsstrategi.
UFD sier blant annet
... for det andre blir det norske samfunnet stadig mer komplekst og mangfoldig. Skolen må
verdsette mangfold og likeverd. Alle elever må få muligheten til å utvikle sine evner og
talenter (UFD 2004 s. 8).
Da læring anses for å være en individuell prosess som drives av motivasjon og
interesser, er den enkeltes handlingsrom, plass og funksjon i demokratiske arbeids-
og læringsarenaer nødvendig forutsetning for læring og subjektivitet. Dette med
tanke på hvordan vi kan ivareta den enkelte, som ikke «vinner» i en
flertallsavgjørelse og på individets motivasjon og drivkraft for læring. Dewey har et
perspektiv på forholdet mellom interesser og evner, som kan være interessant å se
nærmere på i forhold til motivasjon og læring. Han hevder blant annet
at interesser er tegn og symptomer på voksende evner og at de representerer
gryende anlegg (Dewey 2000).
UFD vil satse på utvikling av individuelle talenter og evner (UFD 2004), noe som da i
Deweys idé, må basere seg på individets interesser. Han mener det er av avgjørende
betydning at oppdrageren, som for eksempel kan være foreldre, lærer eller leder,
hele tiden observerer individets interesser nøye (Dewey 2000, Waage 2000). Mitt
valg av interessedifferensiering som pedagogisk strategi er basert på samme idé,
med en klar hensikt om å skape motivasjon og generere drivkraft for læring. UFD vil
også at skolen skal skape nysgjerrighet og lærelyst (UFD 2004). I følge Dewey vil en
undertrykking av individets interesser sette den voksne, eller oppdrageren, foran den
lærende og dermed svekke den lærendes intellektuelle nysgjerrighet og oppvakthet,
kvele initiativ og drepe interesser (Dewey 2000, Waage 2000).
Det er i dag stor oppmerksomhet rundt verdien av mangfold i vid forstand. Omsorgen
for den enkelte og forståelsen for nødvendigheten av å ivareta de subjektive
behovene hos individet er større etter R94, med tanke på individenes utvikling av
engasjement og interesse til felles beste (KUF 1998/99).
Bedriftsperspektivet kommer tydelig fram i utdanningsdiskursen, gjennom den store
internasjonale satsingen på menneskelige ressurser som grunnlag for bedrifters
overlevelse og utvikling. Dette kommer til uttrykk gjennom «Human-resourse»-bølgen
fra 1970/80 årene. Grunnlaget for denne bølgen kan konkretiseres gjennom Douglas
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
72