Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

individets påvirkning og medvirkning til endring av samfunnspolitiske forhold. Denne
danningsteoretiske tilgangen ble deretter i en kort og samfunnskritisk form adoptert
av Marx. Den klassiske tradisjon og den samfunnskritiske retning ble senere uttrykt
av Heinz-Joachim Heydorn, som i 1970 skriver at
det er målet med danning å oppheve makt, og å sette det frigjorte mennesket i dets sted
(Heydorn 1979, s. 336).
Gjennom blant annet å utfordre til medvirkning, deltagelse og refleksjon rundt arbeid
og læring i individuelt, virksomhets- og samfunnsperspektiv vektlegger prosjektet
utvikling av danning i arbeid og læring i tråd med den forståelse som ligger i
begrepets opprinnelse slik det framstod i tysk pedagogisk tenking (Klafki 2001,
Andersen 2003). Danning er med andre ord en form for myndiggjøring.
Subjektivitet og identitet
Identitet og subjektivitet blir sentrale begreper for å kunne beskrive og forstå hvem
dagens unge og unge voksne er, og hvilke behov de har for arbeid, læring og
utvikling. Det er derfor vanskelig å ikke komme inn på begrepene i arbeidet med å
forstå læreforutsetninger og læreprosesser. Begge begrepene har til dels mange
ulike definisjoner, som jeg ikke vil gå inn i her. I denne avhandlingen forklarer jeg
derfor bare hvordan begrepene brukes i dette prosjektet og hvordan de dermed kan
forståes i denne avhandlingen.
Identitet kan her forståes som den enkeltes oppfatning av seg selv i forhold til
omverdenen, bevisst eller ubevisst, og som har betydning for den enkeltes
handlinger og fortolkninger i bestemte situasjoner. Det kan også være relevant å
snakke om del-identiteter i denne sammenheng, som f.eks. er knyttet til utdanning,
arbeidsliv, samfunnslivet og personlig liv. Identiteten dannes livshistorisk gjennom
sosial interaksjon og livsbetingelser så vel i arbeidet som i livsverdenen forøvrig
(EVU-gruppen ved Ruc, 1993). Identiteten formes av samspillet mellom den enkeltes
kompetanser, kvalifikasjoner, habitus og danning, sett i forhold til kontekst og forstått
individuelt (Elsborg, 2002). Erikson (1971) hevder, gjennom bruk av begrepsparet
jeg-identitet og sosial-identitet, at identitet psykologisk sett verken er et rent indre og
personlig, eller et rent ytre og sosialt fenomen, men et relasjonelt fenomen.
Subjektivitet kan i dette prosjektet forstås som det å være subjektiv og å ha en
subjektiv mening. (Kunnskapsforlaget 1989) Begrepet omfatter den enkeltes
opplevelser av egne og andres handlinger i ulike sammenhenger, og dermed hva
som gir mening for den enkelte. Individets evne til kritisk tenking og refleksjon er
sentralt.
Mening og meningsopprettelse/meningsforhandling mellom deltakere i et
praksisfellesskap er sentralt i en sosial teori om læring og i individets utvikling av
subjektivitet og identitet. Det er i denne sammenheng avgjørende for læringen at den
enkelte får delta i helhetlige arbeids/læreprosesser (Bjørgen 1992) og i sin egen
meningsopprettelsesprosess. Dersom vi skal få til ”tilpasset utdanning”, på individets
premisser, er det derfor nødvendig å ta utgangspunkt i den enkeltes subjektivitet.
Dette er viktig for den lærende og for de andre i fellesskapet, som skal bidra i
læringsprosessene.
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
70