Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

intoleranse, rasisme, mobbing og vold motvirkes (Mikkelsen mfl. 2001). Dette kan
tolkes å være i samsvar med inspirasjonen fra både Dewey og Freire (Dewey 2000,
Freire 1999).
Oppsummert er det vel ingen tvil om at utvikling av demokratisk kompetanse har vært
sentralt i de styringsdokumenter som regulerer både grunnskole og videregående
opplæring i lang tid (Mikkelsen mfl. 2001, Sund 2001, UFD 2004). Det er mange
forhold som kan vanskeliggjøre medvirkning og demokratisering. Aktuelle forhold
som kan ha innvirkning er større dokumentasjonskrav, bredere kurs – mange yrker
sammen i hvert kurs, utrygghet hos lærerne som kan bidra til uniformering og
tolkning av tilpasset utdanning til å bety lærernes vurdering av forutsetninger og
inndeling av elever etter faglig nivå (Dale og Wærness 2003). I prosjektet vil vi søke å
utvikle og prøve ut arbeidsmåter, som legger til rette for og utfordrer den enkelte i
arbeids- og læringsmiljøet til deltagelse og medvirkning, basert på egne interesser og
behov.
5.3.2 Danning og demokrati
Begrepet danning har en spennende historie, og mange ulike betydninger i dagens
utdanningsdiskusjon. Noen knytter det til utdanning i allmenne fag, mens andre
knytter det til samfunnsoppdragelse og det å fungere i et fellesskap og demokrati.
Jeg vil belyse noen ulike forståelser av begrepet, for å synliggjøre behovet for
begrepsavklaring i utdanningsdiskusjonen.
I Stortingsmelding 30, «Kultur for læring» (UFD, 2004), er det gjennomgående at
skolen skal vektlegge danning og grunnleggende ferdigheter. I og med at danning er
sentralt i norske styringsdokumenter for utdanning (KUF 1993, UFD 2004), er
definisjonen av begrepet interessant å studere nærmere.
For enkeltmennesket skal skolen bidra til dannelse, sosial mestring og selvhjulpenhet.
Den skal gi kunnskap og redskaper som gjør det mulig for hver enkelt å utnytte sine evner
og realisere sitt talent.... Skolen skal gi elevene muligheter til å utvikle seg, slik at de kan
gjøre reflekterte valg og påvirke sin egen framtid KUF 1993, s. 3).
Stortingsmeldingen beskriver samtidig at grunnleggende ferdigheter er redskaper for
all annen læring og skal vektlegges særlig i hele grunnopplæringen. Grunnleggende
ferdigheter er definert som å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne lese, uttrykke seg
skriftlig, regne og bruke digitale verktøy. Disse ferdighetene uttrykkes som grunnlag
for å skape materielle verdier og for å åpne veier til danning og livskvalitet som ellers
ville vært stengt.
Danning har hatt ulike betydninger gjennom tidene. I Klafki 2001 trekkes en kort
historikk opp, samtidig som begrepet ses i sammenheng med dagens
samfunnsutvikling. Danningsbegrepet har i følge Klafki sin opprinnelse i tysk
pedagogisk tenking og ble sentralt i tidsrommet mellom 1770 og 1830. Det var
sentralt hos blant andre Goethe og Hegel og var et mangfoldig, kritisk og et
potensielt samfunnskritisk begrep. Begrepets betydning rommet i denne tiden det
enkelte menneskes rett til og muligheter for å nå fram til en selvbestemmelse og det
enkelte menneskets rett til pedagogisk basert utfoldelse av alle dets muligheter
(Klafki 2001). En grunnleggende oppfatning av den tyske tradisjons danningsbegrep
er at det skulle gjøre spillerommet for frihetsutfoldelse større og åpne mulighetene for
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
69